Lesertanker rundt Soloppgang

Jeg synes det er så gøy å skrive litt om hva jeg liker og ikke liker ved enkelte serier, så jeg tenkte jeg skulle skrive litt oftere om hva jeg tenker etter å ha lest én bok, ikke bare førsteboka, men ellers også. Denne gangen vil jeg gjerne nevne romanserier Soloppgang, som er skrevet av Jorunn Johansen.

Jeg begynte å lese Soloppgang da første boka kom ut i 2013. Serien fenget meg med en gang, og serien ble tidlig en favoritt. Men jeg skrev visst aldri noe særlig om serien her på bloggen min. Så tenkte at det kunne jeg jo gjøre nå 🙂

Helt ærlig må jeg jo si at jeg trodde ikke da jeg begynte på denne serien, at den skulle bli så lang. 5 år har gått, hvor det har kommet èn ny bok i mnd. Bok 69 kom i posten min i går, og den ble lest ut i dag.

I starten var det alt som skjedde i denne serien, som fenget meg. Jeg likte at det skjedde ting raskt, karakterene dvelte ikke med ting i mange bøker før de f. Eks turte å si det de hadde tenkt å si. Ville de fortelle noe, så ble det fortalt i samme bok eller neste. Karakterene likte jeg også veldig godt. Hovedkarakterene i Soloppgang var i starten Andrine, Maja og Stina. Tre kvinner som bodde spredt, og som levde tre veldig forskjellige liv. Det var utrolig spennende og moro å følge skjebnen til hver av dem, og se hvordan trådene deres knyttet seg sammen, helt til alle tre møttes, og livene deres begynte å utvikle seg, sammen.

Jeg likte så godt å lese om de mannlige karakterene som såklart måtte dukke opp, og som stjal hjertene til disse tre jentene. Forholdene som utviklet seg, og som måtte igjennom både gode og vonde tider. Men de tre jentene holdt sammen og støttet hverandre og mennene sine. Men så, plutselig skjer det veldig mye på en gang, og jeg følte kanskje at jeg ikke hang helt med i svingene, folk de kjenner og bryr seg om dør, det ble et hopp i en bok, på ca 15 år. Ett kapittel var det babyer, neste kapittel var det jenter og gutter i tenårene. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ble litt skuffet da, men forfatteren skrev at hun følte det var nødvendig med et hopp der, og det må jeg jo såklart bare respektere, selv om jeg ble litt skuffet. En kar jeg likte veldig godt å lese om, var plutselig slem. Ei jente som var veldig gøy å følge pga hun hadde så bein i nesa og rapp i munnen at det var en fryd, var plutselig ulykkelig i et forhold hun hadde kjempet hardt for. Noen var døde, og noen hadde fått flere barn.. Følte liksom at jeg hadde gått glipp av ca 10 bøker. I den perioden da det hoppet kom, ble det ikke lest like mye av den serien. Bøkene hopet seg opp, og jeg hadde 6-7 Soloppgang bøker som bare lå i hyllene. Men én dag tenkte jeg at det var på tide å lese meg opp på serien igjen. Det gikk litt tregt en stund, rett og slett pga det var så mye død og triste ting som skjedde i de bøkene da. Det var nesten så jeg vurderte å stoppe lesingen av den serie.

Men så… Plutselig, etter 4-5 bøker, løsnet det igjen. 🙂 en ny karakter hadde dukket opp, og det var igjen en jente med ben i nesa, som selv om hun ikke var mye snill, så elsket jeg å lese om alt det galne hun fant på. Død og sykdom var det fortsatt innimellom, men hele serien tente igjen en Gnist av leselyst når det kom til denne serien. Hovedkarakterene var jo nå blitt litt forandret, det var neste generasjon som hadde fått søkelyset på seg, selv om den forrige generasjonen jeg hadde lest om siden starten, ikke var helt vekke, men hadde vesentlige, og viktige roller fortsatt. 🙂 nye, freshe karakterer blir man kjent med, og de har virkelig forskjellige liv de også. Ei vil leve mens hun kan, hun ville ha det gøy og kose seg hver dag, ei ann ei er mer jordnær, men også drømmende, hun ønsker at drømmeprinsen skal komme og hente henne, hun vil drømmeprinsen skal komme og hjelpe henne med alt ansvaret hun får og tar på seg, hun er til tider alvorlig, nærmest som en isdronning, men hun gjør alt hun kan for å hjelpe alt og alle rundt seg.

En drapsmann er løs, 10 lik blir funnet nedgravd i en hage, menneske blir drept med både øks og våpen, morderen er slu og rask. Alltid ett steg foran Lensmannen. Virker nesten ikke som om NOEN kan klare å avsløre hvem han er, hvorfor han dreper, eller hva han tenker å gjøre videre. Hvem blir drept neste gang? Er det bare én morder? Eller er det kanskje flere?

Selv om det stoppet opp litt for meg en liten stund mens jeg leste Soloppgang, så er det nå igjen en serie der hver bok blir lest ut på en dag. En » pageturner» som de så fint kaller det. Boka blir igjen lest uten at man tenker over at man blar i boka, akkurat slik jeg følte det i starten av serien. Den har kanskje holdt på i 5 år nå, men akkuart nå, så trenger den ikke slutte før om 5 år heller 😉 men satser på at det ikke blir nok et stort hopp i handlingen fra ett kapittel til et annet 😉 da blir jeg nok litt skuffet. Hehe.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s