Bokanmeldelse, Annabella

Annabella er en ny romanserie som kommer ut nå, og jeg har lest førsteboka i dag 🙂 Denne nye serien er en miniserie på 10 bøker, og er skrevet av Christin Grilstad Prøis, som tidligere har skrevet romanseriene Cornelia og Livets Lenker. Den utgis av Cappelen Damm.

Serien har handling fra Tønsberg, og året er 1812.
Vi blir kjent med en vakker jente på 16 år, som heter Annabella. Annabella er i kjøkkentjeneste på Jarlsberg hovedgård, og drømmer om å bli grevinnens hoffpike, da en hendelse tvinger henne til å flykte. Flukten fører henne til Svelvigen, hvor hun klarer å få jobb på et vertshus. Vertshuset styres av den strenge, men omsorgsfulle Johanne.

Jeg synes serien og karakteren Annabella er et frisk pust innen romanserier, den skiller seg ut blant mange andre romanserier, og Annabella er en annerledes heltinne enn de vi pleier å lese om. Grunnlaget mitt for å skrive det, er at Annabella ikke er den «perfekte» jenta som lever et «perfekt» liv som kommer til å bli satt på prøve. Hele Annabella sitt liv har vært en stor prøvelse. Hun blir allerede som lite barn tvunget til å stjele, hun får bank av moren sin hvis hun ikke har med nok stjålne varer hjem, for da kan ikke moren få kjøpt alkoholen hun er så avhengig av. Annabella lærer seg å overleve på gata, og lærer seg å klare seg på egenhånd. Annabella er heller ikke som alle andre , hun tar alt veldig bokstavelig, og hun skjønner ikke ironi, billedspråk eller spøk. Et veldig godt eksempel som kan vise hvorfor jeg tenker det er noe spesielt med Annabella, er ting som dette som er små deler tatt ut fra førsteboka der ei dame snakker til Annabella og sier:
«Nå er jeg så lei at jeg knapt veit hvilket bein jeg skal stå på.» Annabella sin reaksjon er å bli forvirret, og Annabella sier : «Hvis du ikke veit hvilket bein du vil stå på, så kan du bytte.» Dama blir veldig overrasket over det svaret og sier til Annabella : «Ja, hadde det bare vært så enkelt, du» . Og dette skjønner ikke Annabella noe av, for man har jo to bein, det er liksom ett av to, ikke rare valget å ta, og vil man ikke stå på det ene benet, så får man velge det andre, og Annabella synes det er veldig underlig at ikke denne damen fatter såpass, hehe. Det at Annabella har en slik karakter, gjør romanserien ekstra interessant, og hun er ikke den eneste som skiller seg ut fra andre, for det gjør også sønnen til Johanne, han har et handikapp som gjør at han ikke omgås veldig mange. Jeg tror denne serien kommer til å bli veldig annerledes enn de andre seriene jeg har lest, og jeg tror man kommer til å få et godt innblikk i livet til noen mennesker som ikke er som alle andre, på hver sin måte.

Annabella i seg selv er en utrolig spennende karakter, ei 16 år gammel jente som stjeler, lyver og som virkelig slår fra seg om hun blir sint, noe som skjer ganske ofte 😉 Hun er ikke den «perfekte» jenta, hun er mer som en av karakterene som i mange andre serier kanskje blir skrevet inn for å skaffe litt piff, og kanskje være litt kontrast til hovedkarakterene som ofte er veldig «skikkelige», men modige. Jeg elsker å lese om de karakterene som skiller seg litt ut, og jeg gleder meg til å lese en serie hvor det virker som skal handle om en slik karakter igjennom hele serien 🙂

Førsteboka er veldig bra skrevet, ikke overraskende med tanke på bakgrunnen Christin har, hun har skrevet både barnebøker, hørespill, serier og teaterstykker. Det er litt dialekter i boka, men dette flyter så bra inn i teksta, at man ikke merker noe til det. Jeg tok opp boka kl 18 på kvelden, og kl 22 var boka utlest. Denne boka var rett og slett umulig å legge fra seg, jeg likte så godt å lese om denne verdenen Christin har skapt, at jeg angret nesten på at jeg leste førsteboka så raskt, for jeg vil ha tak i bok 2 nå! 😉

Jeg gleder meg veldig til neste bok, og jeg gleder meg til å lese mer om denne underlige Annabella som jeg nesten har blitt litt glad i allerede 😀 Hvis du ønsker å lese en romanserie som er litt utenom det vanlige, så tror jeg dette er en serie du bør satse på 🙂