Forfatterintervju med Anita Andersen Strøm

Julefeiringen er over, og jeg bruker alltid 1 juledag til å koble helt av etter julestria. Jeg tenkte derfor at kanskje dere som leser bloggen min, vil slappe av litt med et koselig intervju med Anita Andersen Strøm som har gitt ut sin første romanserie, Jordmor i Nidaros.  Det har pr. i dag blitt utgitt 12 bøker i denne serien. Jordmor i Nidaros ble utgitt i mars 2018, og er debutserien til Anita. jeg var så heldig som fikk være med på lanseringen av denne serien i Trondheim, og fikk møte en forfatter med en utrolig stå-på-vilje,  og med en flott familie 🙂 var kjempekjekt å få hilse på Anita den dagen. Jeg fikk sneket meg til et bilde med Anita også.

På lansering i Trondheim. Foto : Mona Stornes

Anita var også så grei at hun dukket opp på et treff jeg holdt for fb gruppa mi Romanserier-Lev i en annen verden en stund sammen med Tone Loeng , som ble holdt i Trondheim noen måneder senere 🙂 Her dukket også forfatter Salmund Kyvik opp. Det var en utrolig koselig dag, og det var ganske mange som dukket opp på treff 😀

 

f.v Anita Andersen Strøm, Tone Loeng, meg og Salmund Kyvik foto : Bladkompaniets fotograf

Anita var så snill og fortalte oss litt om Jordmor i Nidaros utenfor en ganske så vesentlig plass i hennes serie, E.C Dahls fødestiftelse 🙂 Her ble det også et gruppebilde.

Gjengen som møttes i Trondheim på treffet. Foto:Bladkompaniets fotograf

 

Vi hadde et flott lesertreff i Trondheim. Dere kan lese om det HER om dere ønsker det 🙂 Men nå..  Over til spørsmålene! Tusen takk for at du tok deg tid, Anita!

 

  1. Kan du fortelle med egne ord hva Jordmor i Nidaros handler om?

I Jordmor i Nidaros møter vi legedatteren Margrete Storsve fra Løten, som helt siden barndommen har båret på en drøm om en gang å bli jordmor. Da hun får en unik mulighet til å gjennomføre den siste, avgjørende delen av jordmorskolen ved ærverdige E.C. Dahls fødestiftelse i Trondhjem, flytter hun inn hos tanten sin, eiegode Laura Brandt, på Bakklandet, men forstår raskt at ikke alle hun møter vil henne like vel. Gjennom Margrete får leserne et innblikk i hvordan livet som jordmor kunne være for 100 år siden, både på godt og vondt. Vennskap og lojalitet settes på prøve, kjærlighet og svik vandrer hånd i hånd. Jeg kan vel røpe såpass som at blant de mange Margrete møter, er det spesielt én person skal komme til å bety mye for henne, både i arbeidet og privat.

Doktor Jonas Bakke er enkemann og søker tilflukt i arbeidet på stiftelsen i et forsøk på å legge sorg og savn bak seg. Han forstår imidlertid snart at han er nødt til å vinne foreldreretten til den lille sønnen Jon tilbake om han skal klare å gå videre i livet og finne kjærligheten på nytt. Som fødselslege og mentor for en av legestudentene ved stiftelsen, blir han stilt overfor en rekke utfordringer. Men det er først når fortiden plutselig innhenter ham at han virkelig forstår at karrieren og fremtidsutsiktene kan falle i grus.

 

  1. Kan du fortelle litt om deg selv? Hva slags utdanning du har, hva du jobbet med før o. Lign 🙂

Etter videregående tok jeg sekretærutdannelse ved Otto Treiders Handelsskole i Oslo der jeg blant annet tok eksamen i maskinskriving med stoppeklokke, blåpapir og to kopier. Som forfatter er jeg veldig takknemlig for det i dag, for jeg er temmelig lynrask på tastaturet, og det må til når det skal skrives seks bøker i året😊 Deretter fikk jeg fem barn på ni år, og valgte å være hjemmeværende med dem i tretten år for å gi ungene en god start i livet uten «tidsklemmestresset». Jeg utdannet meg til sykepleier i voksen alder og arbeidet noen år både på sykehus og innen hjemmesykepleien før jeg i 2012 begynte på den toårige jordmorutdanningen i Trondheim. Skrivelysten, som har fulgt meg hele livet, ga imidlertid ikke slipp, og da jeg sto overfor dilemmaet om jeg skulle fullføre utdannelsen eller gi forfatterdrømmen en sjanse, var valget lett.

 

  1. Hva er din største inspirasjon når du skal skrive?

Min største inspirasjon er nok den unike muligheten jeg har fått til å kombinere skrivegleden med utdannelsen og erfaringen jeg innehar innen sykepleie- og jordmorfaget ved å skrive en «jordmorserie» med faglig tyngde og presise skildringer av fødslene og livet på et sykehus. Gjennom praksisstudiene har jeg selv tatt imot mellom 60 og 70 barn. Alle de koselige tilbakemeldingene jeg hele tiden får fra leserne, gir meg også stor motivasjon og lyst til å fortsette og skrive om Margrete og de andre ved E.C. Dahls stiftelse i lang tid fremover.

 

  1. Hvem av dine karakterer synes du ligner mest på deg selv?

Da jeg begynte å skrive om Margrete, kjente jeg meg veldig godt igjen i alle utfordringene hun møtte som jordmorelev, og brukte mange egne erfaringer og opplevelser mens jeg skrev. Imidlertid har Margrete underveis i serien fått sin helt egen stemme og tatt litt andre valg enn jeg har gjort. Margrete og jeg har også andre ting enn utdannelsen vår til felles. Slekta til faren min, for eksempel, kom også fra Løten, og stedene rundt vakre Rokosjøen betydde mye for meg da jeg vokste opp. Ellers hender det at jeg møter meg selv igjen i andre, langt mindre sympatiske karakterer i bøkene, uten at jeg vil røpe akkurat hvem jeg har i tankene😉

 

  1. Er dine karakterer ofte inspirert av folk du kjenner? Familie? Venner?

Som alle andre forfattere finner jeg inspirasjon til å skape karakterer i mennesker jeg møter på min vei i livet. Jeg finner inspirasjon i karaktertrekk hos bekjente og mennesker jeg knapt kjenner, men også hos de som virkelig har forsøkt å forkludre til planene for livet mitt. Sistnevnte er jo perfekte som antagonister.

 

  1. Du er jo debutforfatter, kan du fortelle litt om hvorfor du ønsket å skrive romanserier?

Jeg har alltid vært veldig glad i å lese forskjellig type litteratur, og biblioteket var mitt annet hjem i barne- og ungdomsårene. Familiesagaer og historier fra «gamle dager» har alltid ligget mitt hjerte nær. Da jeg fikk øynene opp for Sagaen om Isfolket på åttitallet, fortsatte jeg å lese forskjellige romanserier og fant sjangeren både spennende og utfordrende. Lenge gikk jeg med en hemmelig drøm om en gang å kunne skrive min egen, historiske romanserie. I dag er jeg sjeleglad for at jeg torde satse på den drømmen.

 

  1. Hvor lenge gikk du og ruget på ideen til jordmor i Nidaros, før du sendte inn manus til forlag?

Historien om Margrete som jordmor i Trondhjem ble faktisk til underveis i samarbeid med redaktøren fra Bladkompaniet. Egentlig hadde jeg tenkt å plassere Margretes univers i Kristiania, og legge handlingen til slutten av 1800-tallet, men så ønsket forlaget at jeg skulle bruke Trondhjem og E.C. Dahls stiftelse som bakteppe. Veldig praktisk for meg som bare bor en drøy halvtimes kjøretur unna byen og den praktfulle, gule murbygningen på Kalvskinnet.

 

  1. Er Jordmor i Nidaros det første manuset du sendte inn? Eller har du fått avslag på manus før?

Da jeg sendte inn det første manuset våren 2015, var dette opprinnelig et utkast til den første boka i en romanserie fra syttitallet om livet til en familie i en av Oslos drabantbyer. Fra det første forlaget fikk jeg avslag allerede dagen etterpå, mens Bladkompaniet tydeligvis likte skrivestilen min og ville at jeg skulle prøve meg på en historisk romanserie. Høsten 2016 startet jeg samarbeidet med min nåværende redaktør, og bare et halvt år senere fikk jeg kontrakt.

 

  1. Kan du prøve å forklare hva du tenkte og gjorde da du fikk beskjed om at nå ville et forlag gi ut din serie?

Jeg ble selvsagt kjempeglad over å høre at jeg skulle få kontrakt, og syntes egentlig prosessen fra intensjonsavtale til lansering gikk overraskende fort. Allikevel tror jeg nok det først var den dagen jeg fikk oversendt bildet av boka mi som hadde kommet fra trykkeriet, at det virkelig gikk opp for meg at drømmen var blitt til virkelighet.

 

  1. Har du begynt å tenke på nye univers som du ønsker å skrive om etter at Jordmor i Nidaros er ferdig?

Først og fremst har jeg en hel masse spennende igjen å fortelle gjennom Margrete, Jonas og de andre karakterene i Jordmor i Nidaros. Men når den tid kommer at historien er fortalt og serien går mot slutten, tror jeg nye, spennende planer ligger temmelig klare i hodet mitt.

 

  1. Kan du fortelle litt om hvordan en vanlig arbeidsdag hos deg er?

Jeg er et nattemenneske, da, og er nok på mitt aller mest kreative når klokka bikker tolv på natta og familien går til ro, og som regel holder jeg det gående til fire, halv fem. På dagtid leser jeg igjennom nattens sprelske påfunn, retter opp og får orden i rotet. I tillegg må jeg som regel gå et par runder med manuset på forrige bok som redaktøren har kommet med sine uttalelser om før den går i trykken, og det gjør jeg alltid på dagtid når hodet er klarest.

 

  1. Hva er ditt beste tips til folk som ønsker å gi ut en romanserie?

Skriv, skriv, skriv. Lev deg inn i livet til karakterene din og LIK det de holder på med. Bruk tid på research for at det historiske skal bli korrekt. Bruk alle sansene dine når du er ute for eksempel en regntung høstdag, og forsøk og gjenskap dette når du skriver – dette gir liv til scenene du vil skrive.

Og til slutt – gi ikke opp og være forberedt på å måtte skrive om mange ganger før det blir bra nok.

 

  1. Leste du romanserier før du ga ut din egen? Husker du i så fall hvilken romanserie som var den første romanserien du leste? Og har du en favoritt?

Sagaen om Isfolket var den første romanserien jeg leste, og den har nok vært favoritten min hele veien. Ellers elsket jeg Innhaugfolket av Anne Kari Elstad, selv om dette kanskje ikke er en typisk romanserie.

 

  1. Det nærmer seg jul, har du noen faste juletradisjoner som du kan fortelle om?

Når Erland og jeg endelig får samlet alle ungene våre rundt oss i stua og ser Hjelp det er juleferie om kvelden lille julaften samtidig som vi spiser lefse og sylte, er julestemningen på topp for min del. Sylte og lefse er en mattradisjon fra Hedmark jeg har tatt med meg fra barndomshjemmet, selv om det var mannen min som måtte lære kunsten fra min mor da vi fikk vår egen familie. Erland er nemlig sjefen på kjøkkenet og dessuten veldig flink til å lage mat. I Jordmor i Nidaros lærer faktisk Margrete å lage sylte på akkurat samme måten av tante Laura.

 

  1. Har du lyst til å dele en oppskrift som du liker, med oss? Det kan være oppskrift på en dessert, drikke, kake, middag, julekake osv 🙂

 

Da må det bli Silkekaker, for de lages alltid hjemme hos oss.
Her er oppskriften:

200 g smør
150 g sukker
200 g hvetemel
100 g potetmel
1 ts bakepulver
1 ts vaniljesukker
1 ss kakao

Rør smør og sukker hvitt, sikt inn hvetemel, potetmel, bakepulver og vaniljesukker, og rør dette sammen til en fin røre.
Del deigen i to deler og tilsett kakao i den ene delen. Del hver deig i to (fire deler til sammen, to lyse og to brune) og trill ut 4 pølser som er ca. 2 cm i diameter. Legg pølsene sammen (som et sjakkbrett med lys og mørk pølse diagonalt) og trykk dem sammen til en firkantet rull.
Legg pølsen kjølig et par timer.
Skjær rullen i ca. 1/2 cm tykke skiver, og stek dem lysebrune midt i ovnen på 200 grader i ca. 12 minutter.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s