Bokanmeldelse av den nye romanserien, Nordavind.

Kaja Nylund har gitt ut nok en romanserie, denne heter Nordavind, og er hennes tredje romanserie. 🙂 Kaja har tidligere gitt ut romanseriene Rebekka og Perlemor. Nordavind er som Rebekka og Perlemor, gitt ut av Bladkompaniet 🙂

Nordavind har handling fra Lofoten, og året er 1820. Forlaget skriver dette om serien :

«Oleanna er datter av Edmund Angell, selveste nessekongen på Ure. Om nettene sniker hun seg ut for å møte Martin, en tilreisende fisker.

I drømmene hennes ville faren la henne få ekte ham, og hun ville leve lykkelig som Martins hustru resten av livet. Hun kom aldri til å savne noe av det foreldrene mente hun ikke kunne leve foruten. Men i det virkelige liv var alt annerledes. Helt fra de var små, hadde søsknene Angell visst at det var faren som skulle finne en passende ektemake til dem …

Over flere tiår har Oleannas familie hatt en bitter feide med Haveng-familien, som holder til et godt steinkast unna. Da faren hennes bestemmer seg for å slutte fred, får det store følger for både Oleanna og søsteren.»

Så… i denne serien skal vi bli bedre kjent med bl.a søstrene Oleanna og Louise. Begge er nå i gifteklar alder, og deres far har funnet ut at det er på tide å få dem godt gift. Men, søstrene er absolutt ikke enige med farens valg. En familiefeid som har pågått i generasjoner, har skapt problemer for begge familier involvert, og de bestemmer seg for å begrave stridsøksa, men i denne sammenheng, blir barna i begge familiene som brikker i fedrene deres sitt spill…

Kaja er jo en dreven romanserieforfatter nå, og det er det jo ikke noe tvil om når man leser denne boka 🙂 En veldig fin, lun og velskrevet førstebok. Kaja har nok en gang klart å skrive en bok som fenger, og jeg tviler ikke på at denne serien blir minst like populær som hennes andre serier 🙂

Karakterene i Nordavind er interressante karakterer. Jeg blir nysgjerrig på dem. Det var spesielt prologen som grep nysgjerrigheten min, jeg lurer veldig på hva som er historien som har utspilt seg etter det vi leser om i prologen. Hvordan de to har en sammenheng med Oleanna. Det er i hvert fall ikke i tvil om at det må være et familiebånd mellom Flora og Oleanna, siden begge har fregner og et fødselsmerke i nakken 🙂 men slik prologen er skrevet, skulle man ikke tro det var mulig. Så jeg lurer veldig på hva Kaja har funnet på for å løse disse knutene 😉

Jeg har selv ikke lest Rebekka, men jeg har lest en del av Perlemor, og kommer til å lese videre på Nordavind 🙂 Kaja skriver utrolig bra, og bøkene hun skriver er alltid vanskelig å legge fra seg.

Jeg kan trygt anbefale denne serien, og har du lest en av de andre seriene hennes, så er det i hvert fall bare å starte abonnement 😂 Du blir nok ikke skuffet over denne serien heller 💖 og har du ikke lest en av seriene til Kaja, ja da synes jeg du skal gripe tak i denne boka, og lese 😉

Bokanmeldelse av den nye romanserien, Brenninger.

Førsteboka i den nye romanserien, Brenninger, skrevet av Karen Støylen.

Denne gangen vil jeg skrive en anmeldelse av førsteboka i den nye romanserien, Brenninger. Første bok heter Livstegn, og er Karen Støylen sin debutserie. Serien utgis av Cappelen Damm 🙂 du kan lese mer om serien HER.

Jeg var så heldig som fikk lese manuset til denne serien for noen måneder siden, og endelig kan jeg dele mine tanker om serien 🙂

Først litt om førsteboka 🙂

Serien har handling fra Mørekysten, året er 1885. Vi møter Eir, ei ung jente med usedvanlige krefter, som bor sammen med sin bestefar i et lite hus i Holmsund. Hun arbeider hardt for å overleve, og for å skaffe mat til seg selv og den syke bestefaren sin. Livet langs kysten i et lite fiskevær er hardt, og hun må være sterk og uredd for å takle slitet hun må igjennom for å overleve. Moren hennes er død, og hun kjenner ikke sin far, det er bare hun og bestefaren i det lille huset. Eir har spesielle evner, og folk frykter henne. Men de dukker allikevel opp når de trenger hennes hjelp..

Så litt om hva jeg tenker om denne førsteboka 🙂

Dette er nok serien for meg, det er jeg ganske sikker på! Brenninger har alt jeg elsker å lese om, og den var nesten umulig å legge fra seg! Fantastisk førstebok synes jeg. En levende og fin historie, med fin flyt og flotte karakterer.  Jeg skulle bare lese prologen i full fart, og plutselig var halve boka lest. 😂 Resten av boka ble slukt neste kveld…


Hovedkarakteren, Eir, er ei utrolig fascinerende jente med sine varme hender. Disa, den vakre kvinnen fra sør, virker som en veldig spennende og fargerik karakter som nok kommer til å gi litt ekstra piff til serien. Også er det den mystiske mannen som er et fint krydder til historien, denne mannen som Eir føler så stor frykt for, uten å kjenne ham. Han vet vi ingenting om enda, annet enn at han vil ha med seg Eir avsted over fjellet. Også har man bestefaren til Eir, som man føler slik godhet for. Mange forskjellige og interressante karakterer med andre ord 🙂


Brenninger kan nok fort bli en av mine favoritter hvis den fortsetter slik som førsteboka! Førsteboka har alt jeg liker å lese om. Jeg elsker å lese serier med litt mystikk i, og som samtidig handler om folk som strever og arbeider for å få mat i magen. Det blir da så rått og ekte på en måte. Det er også veldig fine skildringer av karakterer og området de bor i.  Man kan nesten føle kulden om vinteren, som Eir opplever når hun står i sjøen, barbent, og renser fisk som blir fraktet inn til kvinnene som står klar og venter på å samle store hauger med fisk, så de kan få godt betalt og overleve noen uker til.


Jeg vil ha bok 2 nå! 😍 Og jeg har allerede bestilt abonnement på denne serien.

Alt i alt, en intens og flott leseopplevelse, fylt med alt jeg elsker å lese om i en serie. Denne førsteboka ga meg samme gode følelsen av leseglede, som jeg har kjent når jeg har lest mine favorittserier tidligere 🙂 Så jeg håper bare det fortsetter slik i de neste bøkene også.

Bokanmeldelse, bok 1, Gjenklang

En ny førstebok i en romanserie er utgitt, Gjenklang, boka heter «i familiens fotspor» og er skrevet av Hannah Mileman og Nora Dåsnes, og er deres debut innen sjangeren 🙂 De er begge utdannet illustratører, og Nora har tidligere gitt ut barnebøker. De skriver Gjenklang (og illustrerer bøkene) sammen. Gjenklang er den første romanserien som skal gis ut i sesonger, og første sesong blir på 7 bøker. Det at ting blir gitt ut i sesonger, betyr at det er en viktig tråd som følges i første sesong, og man får avsluttet denne tråden etter første sesong, i sesong 2 er det en ny tråd som kommer, også følger vi den tråden i sesong to. Ideen om å ha sesonger, liker jeg veldig godt. Det er en spennende ny måte å lese en romanserie på, og slik jeg forstår det, så kan man altså fint slutte å lese serien etter 7 bøker om man vil, siden man har fått løst gåtene i første sesong da. Hannah og Nora har gjort noe nytt og spennende med Gjenklang, og jeg tror dette blir en stor suksess!

Gjenklang har handling fra Kristiania, og året er 1912. Serien handler om 17 år gamle Ella som er foreldreløs. Hun bor hos snille fosterforeldre, men hun klarer ikke slippe taket på hvem som er foreldrene hennes, eneste de vet, er at hun får penger fra faren sin , hver bursdag, og pengene blir sendt fra Kristiania. På hennes 17 årsdag slutter pengene å komme, og hun begynner å bli urolig for om kanskje faren er død, og hun begynner å tenke mye på hvem hun er og hvor hun kommer fra. Hun reiser til Kristiania for å jobbe som tjenestepike i det ærverdige von Tillisch – huset. Her håper hun å kunne få tid til å finne ut hvem foreldrene hennes er, og kanskje hun finner ut hun har familie en plass i Kristiania? Hun har så mange spørsmål, men svarene er visst veldig vanskelige å få. Jo mer hun leter, jo merkeligere blir det. Jakten etter sine røtter ser ut til å bli mer innviklet enn hun trodde. Folk vil ikke en gang snakke med henne, selv om det ser ut til at de vet noe…

Førsteboken i Gjenklang er en veldig spennende førstebok. All mystikken, alle gåtene og også alle menneskene er veldig interessante! Jeg er nå ferdig med førsteboka, men jeg kjenner jeg gjerne skulle hatt bok 2 allerede! Historien deres drar meg inn i boka, og jeg vil ikke ut av boka før sesongen er ferdig! Ella er en flott karakter å følge, ei jente som snakker før hun tenker, og som snakker der hun nok burde ha holdt munn 😉 Men dette skaper bare liv i serien, og jeg sitter og flirer for meg selv. Venninna Jenny er også veldig flott, hun virker som en gledesspreder, et friskt pust i von Tillisch – huset. Mens kokka og Inga er litt mer firkanta 😉 Jeg klarer ikke slutte å tenke på alle gåtene som dukker opp i bok 1! Jeg har allerede begynt å prøve på å løse gåtene!

Jeg liker godt at Hannah og Nora har inkludert en plantegning for hver etasje av det 4 etasjer store huset, det får meg til å føle jeg kan følge Ella i hennes fotspor der hun går rundt i dette store huset 🙂 Veldig fin detalj med en liten tegning for hvert mye kapittel også, det gir boka mer liv.

Alt i alt tror jeg Hannah og Nora har gjort noe smart med denne serien, og de har i hvert fall mange spennende tråder i denne førsteboka, som jeg gjerne vil begynne å nøste opp 😉 Er spent på hvordan det kommer til å fungere med sesonger i en romanserie!

Bokanmeldelse, bok 1 av Ingeborgs Verden

I natt ble jeg holdt våken av bok 1 i Irene Zupin sin debutserie, Ingeborgs Verden. Irene Zupin vant Hjemmets romankonkurranse for noen år siden, og nå har endelig bok 1 av serien kommet i postkassene 🙂 Boka blir også å finne i butikker 5 juni.

Ingeborgs verden har handling fra Bygdø i 1905. Vi blir i denne førsteboka kjent med flere interessante karakterer, Ingeborg, Birgitte, Live, Andreas, Edvard og Frederik for å nevne de viktigste. Ingeborg fyller 16 år, og begynner å merke at hun blir mer og mer kvinne enn pike. Hun blir invitert i et selskap for voksne, og her faller hun pladask for en ukjent kar som komme i selskapet. Andreas er en stille og rolig kar, men til Ingeborg sin skuffelse, ser han ikke to ganger på henne engang, hun er som luft for ham. Derimot så får hun veldig mye oppmerksomhet fra den nye gutten på skolen, danske Frederik som nettopp har flyttet til Norge fra København, han flytter til Norge pga hans far jobber for Norges nye konge. Frederik gjør så godt han kan for å få Ingeborg til å bli hans, men Ingeborg klarer ikke glemme flotte Andreas. Venninna til Ingeborg, Birgitte, faller derimot pladask for Frederik, og den vakre Live som kan få hvilken gutt hun vil, har også begynt å få opp øynene for denne flotte dansken som bare har øyne for Ingeborg. Det sier seg jo selv at med slike kompliserte knuter allerede i første bok, så MÅ det jo bli en serie med masse dramatikk, kjærlighet og hevn.

Irene Zupin har funnet den perfekte oppskriften på en romanserie, men også fått til noe nytt! Boka er skrevet på en litt annen måte enn andre romanserier jeg har lest, Irene fordeler inn hvert kapittel med navnet til personen hun skal skrive om. Så når man leser, får man f.eks først lese hvordan Ingeborg har oppfattet et møte, så i neste kapittel har forfatteren merker kapittelet med navnet til den andre personen, og man får da lese hvordan f.eks Frederik har oppfattet det samme møtet. Vi får dermed en veldig fullstendig beskrivelse av det som skjer, ved å lese om Ingeborgs tanker først, deretter Frederik sine tanker f.eks, og jeg liker det!  Jeg liker følelsen av å lese om en hendelse fra flere vinkler, se hvordan en av karakterene oppfatter en situasjon, og hvordan en annen karakter oppfatter samme situasjon. Dette tror jeg kan bli en ny og spennende måte å lese en romanserie på. Jeg liker at vi får et bedre innblikk i alles tanker og situasjoner.  Irene har også laget interessante karakterer, og jeg føler hun har truffet veldig godt på hvordan 15-16-åringer oppfører seg, hvordan de tenker og hvor forvirrende den alderen kan være! Jeg kjenner meg igjen i det jeg leser, og flirer litt for meg selv over hvor utspekulert jenter i den alderen kan være! Det er nesten litt flaut  å tenke tilbake til de årene selv 😛 Kjenner meg også igjen i den dype fortvilelsen når en gutt man liker så utrolig godt, ikke enser at man eksisterer en gang. Det føles som verden går under der og da, men når jeg nå er voksen, tenker jeg bare på hvor tåpelig det var å føle det slik! Må si jeg gruer meg til min datter skal igjennom disse forvirrende og til tider forferdelige årene! Det er også veldig spennende at Ingeborg og Birgitte vil gå litt mot strømmen, og ikke bare ønske seg en mann og familie. De ønsker å oppleve noe mer, og Ingeborgs bror, Edvard, hjelper dem gladelig på veien! Jeg tror det kommer til å skje masse spennende fremover i denne serien!

Alt i alt har Irene skrevet en veldig god førstebok, og denne serien kommer jeg til å starte et abonnement på tror jeg 🙂 Jeg liker godt hvordan hun tydelig markerer hvem vi skal få lese om, hvem man skal bli litt bedre kjent med i neste kapittel. Jeg er spent på hvordan hun løser disse «flokene» mellom Ingeborg, Birgitte, Live og guttene de så gjerne vil ha oppmerksomheten fra.

På bladkompaniets sider, er det dette som står om denne serien :

«Ingeborg vokser opp i et privilegert miljø på Bygdø. Året er 1905. Norge får ny konge fra Danmark og stemmerett for kvinner blir diskutert. Midt i alt det viktige som skjer rundt henne, møter Ingeborg kjærligheten.

Ingeborg sto rak i vinduet. Håpet at han ville snu seg. At han skulle se henne oppe i vinduet og minnes henne. Snur han seg blir han min en dag, tenkte hun. Men ikke en eneste gang på vei ned til porten snudde han seg.

Vi følger Ingeborg, Frederik, Andreas og Live i noen viktige år på begynnelsen av 1900-tallet. Med alle muligheter og verden for sine føtter, er det likevel duket for store følelser, dramatikk og utfordringer for disse unge menneskene. »

Jeg tror Irene Zupin har fått til en veldig bra serie, og hun kommer nok til å få mange lesere!

Bokanmeldelse, bok 1 i Vingeslag, skrevet av Jane Mysen.

Vingeslag, bok 1. Ny serie skrevet av Jane Mysen.

Jeg var så heldig som fikk være forhåndsleser for Jane Mysen sin nye romanserie, Vingeslag. Jeg fikk tilsendt et manus fra NorskeSerier, og fikk lest denne allerede rundt juletider i 2019. Nå har den endelig kommet ut i bokform til leserne, så nå kan jeg få poste mine tanker rundt førsteboka 🙂

Jane Mysen har tidligere gitt ut romanserien Flammedans, som snart slutter nå. Hun skriver videre på Vingeslag i stedet 🙂

Førsteboka i denne serien var veldig fin. En veldig lun og fin start, der man fikk bli kjent med Maria og familien hennes. Selv de gangene jeg ikke leste i manuset, var spesielt Maria og Helga Urtekone sammen med meg. Jeg tok meg selv i å tenke på dem flere ganger. 


Maria virker som en flittig jente, som bryr seg veldig mye om de rundt seg. Ei ærlig, nysgjerrig og spennende heltinne med ben i nesa. Jeg er spent på å få lese mer om bakgrunnen hennes. Det er mange interressante karakterer i denne serien ser det ut til. Solveig er jeg også veldig spent på, håper hun finner kjærligheten til tross for sin sykdom. 


Helga Urtekone er av det slaget som jeg bare elsker å lese om. Den mystiske damen i skogen, som folk mener kan være ond, men som til tider viser seg å være misforstått. Nå vet jeg ikke nok om Helga Urtekone enda, men jeg gleder meg vannvittig til å lese mer om henne. Jeg kunne gjerne lest en hel serie om henne tror jeg 😂


Det mest spennende i denne serien er jo såklart det store mysteriet rundt Marias mor og hennes bakgrunn. Hvem er det hun flykter fra? Hvorfor er hun så redd for at Maria skal gifte seg? Og hvorfor vil hun ikke fortelle hele sannheten, selv ikke til sin mann? Det er noen av spørsmålene jeg sitter igjen med nå. Jeg skulle gjerne hatt neste bok med en gang!
Selv etter å ha lest ferdig manuset, undrer jeg meg over hva den store hemmeligheten er, og jeg lurer på hva det er Helga Urtekone skal til å fortelle Maria. Akkurat pga disse spørsmålene jeg har, er det ikke noe fordel å være forhåndsleser, for da blir det jo enda lengre til jeg får lese fortsettelsen! 😂 Men nå får jeg i hvert fall snart lest bok 2 😁


Jeg liker serier som har litt mystikk i seg, og jeg vet at Jane er veldig flink på dette i sine serier. Hun skuffer ikke med førsteboka i Vingeslag heller. Hun skriver bra, og klarer å holde bøkene interressante. Mystikk fra første til siste side, akkurat slik jeg liker det!


Jeg gleder meg til fortsettelsen, og jeg håper virkelig at Helga Urtekone dukker opp med en ravn på skulderen!! 😁

Bokanmeldelse , bok 1 av Hav og Himmel

Foto: Inger Monica Stornes

Bladkompaniet har kommet med en ny romanserie, og denne gangen er det en debutforfatter innen sjangeren som har fått gitt ut en ny serie. Hav og Himmel er skrevet av Bente Bratlund, og dette er hennes første romanserie. Bente er kanskje ikke helt ukjent for enkelte til tross for at hun er debutant innen sjangeren, for hun har tidligere gitt ut både dikt og barnebøker.

Hav og Himmel har handling fra Os i Hordaland, og året er 1928. Vi møter 17 år gamle  Magdalena som lever sammen med sine foreldre, hun jobber hardt fra morgen til kveld, og det er ikke mye tid til overs til å være tenåring. Men litt spenning opplever hun da flotte Sander kommer, han og hans splinter-familie lander ved brygga ikke langt fra der Magdalena bor, og de får raskt et godt øye til hverandre. Men splinterne er ikke sett på med gode øyne hos resten av folket i Os. De har dårlig rykte, og jentene må i hvert fall ikke omgås disse sjarmørene som bare lokker og lurer dem. Men Magdalena klarer ikke å holde seg unna Sander, det er noe eget med ham, og hun er sikker på at han ikke er slik som ryktene tilsier.

Magdalena har en veldig streng far, med veldig kort lunte. Hun vet at hvis faren oppdager hva hun og Sander dagdrømmer om, så blir det månelyst. Faren kommer til å eksplodere, og moren kommer til å forgå av skam. Men kjærligheten gjør rare ting med folk, og Magdalena og Sander blir uforsiktige…

Hav og Himmel har en veldig fin historie, en historie som gjør meg nysgjerrig på hvordan fortsettelsen blir. Det er et interressant tema som blir tatt opp, og jeg gleder meg til å lære mer om splinterne som jeg ikke kjenner noe særlig til fra før. Bente skriver bra, men hun skriver på en litt annen måte enn jeg er vandt med å lese i en romanserie. Virker som Bente skal skrive serien i presens, og det er ikke akkurat typisk for denne sjangeren tror jeg. Det var litt uvant i starten, men  så snart jeg ble vandt med denne skrivemåten, så reagerte jeg ikke på det lenger, og det føltes like naturlig som å lese hvilken som helst annen romanserie. Historien flyter fint fremover, og førsteboka hadde ikke mye dødtid i hele tatt. Førsteboka inneholder de viktigste ingrediensene til en romanserie, og jeg tror Bente kommer til å mestre denne sjangeren veldig bra 🙂 

Dette er en serie jeg skal gi en sjanse videre, og jeg skal lese de neste bøkene også. Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med livet splinterne hadde, og jeg gleder meg til å se hva som skjer videre med Magdalena og Sander, og hvordan de skal takle utfordringene som kommer deres vei.

Bokanmeldelse, Annabella

Annabella er en ny romanserie som kommer ut nå, og jeg har lest førsteboka i dag 🙂 Denne nye serien er en miniserie på 10 bøker, og er skrevet av Christin Grilstad Prøis, som tidligere har skrevet romanseriene Cornelia og Livets Lenker. Den utgis av Cappelen Damm.

Serien har handling fra Tønsberg, og året er 1812.
Vi blir kjent med en vakker jente på 16 år, som heter Annabella. Annabella er i kjøkkentjeneste på Jarlsberg hovedgård, og drømmer om å bli grevinnens hoffpike, da en hendelse tvinger henne til å flykte. Flukten fører henne til Svelvigen, hvor hun klarer å få jobb på et vertshus. Vertshuset styres av den strenge, men omsorgsfulle Johanne.
Les mer «Bokanmeldelse, Annabella»

Bokanmeldelse, Storgårdsfruen

 

Tenkte å dele litt tanker rundt den nye romanserien, Storgårdsfruen. Serien er skrevet av Sigrid Lunde, som er et pseudonym for Sverre Årnes, og serien utgis av Bladkompaniet.

Sigrid Lunde har lagt handlingen til Surnadal/Sæterdalen, og året er 1901. De som har lest Lokketoner, Hjertets Røst og Jordmoren av samme forfatter, vil nok kanskje dra kjensel på noen av karakterene som blir nevnt i denne serien, men om man ikke har lest de seriene, så gjør det ingenting, serien står like fint alene 🙂

Allerede i første kapittel var jeg sugd inn i denne handlingen. Jeg hadde så vondt av lille Iselin på 4-5 år, som måtte traske rundt i dyp snø, i tynnslitte klær og altfor store tresko, sammen med broren. To fattige barn som måtte ut i kulda og snøen for å finne noe de kunne stjele og selge, så de kunne overleve vinteren. Ting går ikke helt som planlagt når Iselin har kommet seg inn i et hus for å stjele. Jenta blir oppdaget av huseierne, og livet blir ikke det samme for henne etter den hendelsen.

Vi beveger oss videre til Iselin som 21 åring, hun jobber på prestegården, og det hun drømmer om nå, er å komme seg ut i verden, vekk fra prestegården. Men det er ikke lett å slippe unna presten og prestekona. Hun får beskjed om at Asbjørn (en slektning av presten) vil ha henne til å vaske og gjøre i stand et flott hus som han har kjøpt, og som han skal flytte inn i når han kommer hjem fra en vellykket tur til Amerika. Iselin blir sendt avsted til den forlatte gården, og prestekona sier hun må bo der en ukes tid, alene, for å gjøre i stand alt i huset til Asbjørn kommer hjem fra Amerika. Iselin liker absolutt ikke at Asbjørn har spurt spesielt etter hennes hjelp… Men hun kan ikke motsi prestefrua, og må derfor bare gjøre seg klar til å flytte inn i dette forlatte og nedslitte huset, hvor det noen år tidligere har blitt begått mord.. Det sies at det spøker i huset, at man kan høre en mann som går rundt og sleper en øks etter seg. Hvordan kan prestefruen la henne bo der alene? Allerede første natt alene i huset, hører Iselin at noen som ikke har ærlige hensikter, kommer inn i huset, og der er hun, helt alene, uten noe å forsvare seg med…

Denne førsteboka var virkelig spennende, og ble lest ut samme kveld som jeg begynte på den. Jeg ble sugd inn i historien med en gang, og jeg syntes synd på lille Iselin. Som mor river det godt i hjertet mitt når jeg ser for meg lille Iselin som må stjele og tigge for å overleve, selv om hun ikke vil stjele har hun ikke noe valg. Moren hennes har født 9 barn, og hun er alene med ungene. Ikke alle barna har overlevd det harde livet de er født inn i… De har ikke noe annet valg enn å stjele og tigge.

Det eneste med denne førsteboka, som ble litt uvant når man leser en romanseriebok, er at man hopper en del i tid, både frem og tilbake, man begynner å lese om Iselin som 4-5 åring, og så leser man om Iselin som 21 åring, og deretter tilbake til Iselin som 16-17 åring, også 21 åring igjen. Men selv om det er uvant med så mye hopping frem og tilbake i livet til en person, i en og samme bok , så funker det. Man får en fin sammenheng, og man forstår mer og mer av hva som har trigget Iselin sine innerste frykter og hvordan hun ender opp der hun er når hun er 21 år.

Når det kommer til språket, se er det litt dialekt i boka, men dette er ikke noe problem i hele tatt. Det passer liksom inn der det kommer dialekt. Men for det meste er det skrevet med vanlig bokmål. Dialekten som dukker opp innimellom, gir litt ekstra liv til boka, synes jeg. Det er også tydelig at forfatteren har mange serien bak seg nå, både som Sverre og Sigrid 😉 Han vet hvordan han skal holde spenningen i seriene oppe, og han vet hva de fleste leserne ønsker å lese om. Han er også veldig god på «cliffhangers» 😉

Jeg har allerede startet et abonnement på Storgårdsfruen, og jeg gleder meg til å følge med videre. Jeg er ekstra nysgjerrig på historien i huset hvor Iselin flytter inn for å rydde og vaske, hva som skjedde der, og det kjenner jeg at jeg gleder meg til å finne ut mer om 🙂

Bokanmeldelse, Kjære Lilly

Jeg var så heldig som fikk tilsendt den nye romanserie som kommer i hyllene 30 august, serien heter «Kjære Lilly» . Serien er skrevet av debutforfatter Marte Csandl-Eriksen.

Marte har valgt å skrive en romanserie med handling fra Kristiania, i begynnelsen av 1900 tallet. Men i følge Marte skal vi etterhvert bevege oss litt ut av landet også. Mange nordmenn reiste til Amerika på denne tiden, og jeg tror nok at vi skal få følge Lilly, eller noen andre i serien, til Amerika 🙂

Prologen i serien starter i Christiania i 1882, men selve handlingen i serien begynner i Kristiania i 1903. Her møter vi Lilly som lever et ganske så ubekymret liv i hovedstaden. Lilly er vandt med et liv der hun har det hun trenger. Hun liker godt å gå på ball, og serien starter med at hun og bestevenninnen, Emilie, gjør seg klar til å gå på ball. Lilly dagdrømmer om den kjekke og flotte Niels, mens Emilie bare har øyne for Einar. De drømmer begge om forlovelse og ekteskap med disse karene. Niels er sønn av en bankier, han er den eneste sønnen, og han har derfor en god fremtid foran seg, siden han skal ta over etter faren. Einar er musikkstudent, og pianist. Han skal studere i Tyskland, noe Emilie ikke ser frem til i hele tatt, siden han da reiser så langt vekk fra henne, og blir vekke en stund. Emilie og Einar vil derfor forlove seg, men kommer Emilies far, som er byråsjef, og hans kone, til å godta et ekteskap mellom deres datter og en pianist? Lilly sin far og hennes stemor, vil mer enn gjerne se Lilly gift med Niels, men er Niels så fantastisk som han virker? Eller er han for god til å være sann?

Lillys far har fortalt henne at hennes mor, Jenny, bare forlot datteren sin etter hun ble født. Lilly har aldri klart å tilgi sin mor for at hun forlot henne, men hennes far vil ikke fortelle henne noe mer om hennes mor, eller fortiden deres. Lilly klarer ikke helt å forstå hvordan en mor bare kan forlate sin datter.. Hennes far gir henne heller ingen opplysninger om hvor moren er nå, eller hva som egentlig skjedde den gangen moren forlot dem.

På ballet dukker det opp en ung enkefrue, og hun kommer bort til Lilly og sier Lilly er utrolig lik sin mor. De blir avbrutt i samtalen, og Lilly blir stående igjen med mange ubesvarte spørsmål. Kjente denne damen hennes mor? Vet hun hvor hun er? Lilly vil så gjerne vite dette og mer til, men hennes far nekter henne å snakke med enkefruen, han sier hun er en person som elsker å lage drama og splitte folk. Hvem skal Lilly tro på? Hvem kan gi henne svarene hun lurer på?

Førsteboka i denne serien må jeg si var veldig spennende. Jeg var litt redd for at det skulle bli en serie med en veldig søt, pliktoppfyllende jente som liker å stelle seg og gå på ball, men det så jeg jo raskt at det ikke kom til å bli. I denne serien er det tydelig at jeg kommer til å få lese om en jente med ben i nesa, som kommer til å kjempe for at kvinner og menn skal ha like rettigheter, hun kommer til å trosse sin far og sin stemor, og hun kommer til å gjøre det hun kan for å få svar på hvor moren er, og hvem moren er. Hun er nok litt splittet i følelsene sine, hun vil nok veldig gjerne være den perfekte datteren som gjør faren stolt, men hun er nysgjerrig og vil nok trosse sin far for å få svarene hun leter etter. Jeg tror det kan bli mange spennende konflikter og hendelser i denne serien.

Noe jeg likte veldig godt med denne førsteboka, var at jeg fikk et så klart inntrykk av hvem jeg likte og ikke likte i starten av boka, men plutselig ble noen av de jeg likte veldig godt i starten, til noen jeg ikke likte i slutten av boka, og omvendt. Det ble en ekstra flott leseropplevelse siden den oppfatningen jeg hadde av noen av karakterene i starten, ble så forandret mot slutten av boka. Jeg ble i grunnen lurt av disse personene, akkurat som karakterene dette gikk ut over. 🤷‍♀️ En morsom vri at personene i boka så tidlig i en serie, skaper forvirrelse.

Skrivemåten til Marte likte jeg. Hun har en veldig tydelig måte å forklare omgivelser på, skildringene gir mening, og jeg følte at språket ikke var så forfinet. Hun bruker dagligdagse setninger som jeg selv bruker, og det gjør at det for min del, blir veldig lett og greit å lese. Et eksempel er at hun f eks skrev «Jeg kom bare til å tenke på noe vittig, » det at hun bruker ordet «vittig» i stedet for «morsomt», var nok til at jeg smilte litt ekstra, og følte derfor at personen som sa dette, ble mer ekte. Det er jo noe jeg selv sier. 🙂

Marte har klart å skape en verden som gjør meg nysgjerrig, en verden jeg vil bli bedre kjent med. Jeg tror denne serien kommer til å bli en serie med mye spenning, kjærlighet, drama og frustrasjon. Og er det ikke nettopp det som er oppskriften på en god romanserie? Er det ikke derfor vi liker å lese romanserier? 🤷‍♀️😁 Jeg gleder meg til å lese videre, gleder meg til å bli bedre kjent med Lilly, Emilie og familiene deres. Jeg tror også denne tapetseringskaren kan bli et flott bekjentskap etterhvert 😉 Jeg skal i hvert fall kjøpe neste bok, og jeg gleder meg VELDIG til lanseringsfesten for denne serien i Oslo i september.

Hvis du vil lese litt mer om serien, så kan du gå HIT for å lese mer, og eventuelt bestille et abonnement

Har du lyst til å snakke med, og møte andre leseglade? Snakke litt med forfattere, forlagsfolk og illustratører som har en tilknytning til romanserier? Da er du hjertelig velkommen til facebookgruppa mi, Romanserier-Lev i en annen verden en stund. 🙂

Bokanmeldelse, Frostrose

Denne ganger er det Elisabeth Hammer sin nye serie, Frostrose, jeg vil skrive om.

Elisabeth Hammer har skrevet en av mine favoritter, nemlig Skumringstid. Så når Skumringstid var slutt, var jeg glad det skulle komme en ny serie fra Elisabeth rett etterpå 🙂 Det var ikke tvil om at jeg skulle begynne å lese Frostrose, for Elisabeth Hammer skriver så utrolig bra!

Frostrose har handling fra Vestfold, året er 1877. Adeline bor på barnehjem. Hun får for lite mat, har filler til klær og blir slått eller spyttet på for den minste ting. Like før Adeline kan dra derfra for godt, skjer det noe utenkelig, og Adeline må ta et umulig valg.

– Du var ulydig, Adeline, og jeg må straffe deg. Det er ikke fordi jeg liker å gjøre det, sa han, men smilet tydet på at han ikke mente det. – Gjør jeg ikke det, vil de andre pikene tro at de kan slippe unna med hva som helst. Du forstår det?

I denne serien møter man mange barn med forskjellig bakgrunn, det de har til felles er at de er foreldreløse. Man blir kjent med barn på 8 år, og ungdommer på 18 år. Man møter en skikkelig ufordragelig dame som styrer barnehjemmet, og en fæl mann som er til stede når barna skal veve og arbeide. Adeline får dessverre litt for mye oppmerksomhet av disse to, og det gjør ikke livet hennes lett i hele tatt. Nedtellingen til hun blir 18 år er i gang, men det virker som disse to personene ikke vil Adeline skal få reise riktig enda, og små feller Adeline skal falle i, blir satt ut. Klarer Adeline å styre unna fellene, eller blir hennes store mareritt gjennomført, og hun må bli igjen lenger på barnehjemmet, kanskje helt til hun blir 21 år??

Denne førsteboka har en hjerteskjærende historie, men samtidig er det så mange små gleder som lyser igjennom, at man blir varm i hjertet. Måten barna klarer å finne trøst i hverandre, hjelper hverandre og bryr seg om hverandre er enestående. Her har Elisabeth virkelig klart å balansere det vonde og såre med det gode og rørende. Jeg trodde serien kom til å ha en veldig tragisk og trist stemning, men det er ikke den følelsen jeg sitter igjen med etter å ha lukket boka. Jeg følte serien hadde en kjærlig stemning som viser hvor knyttet barna var til hverandre, hvor glade de var i hverandre, og hvor mye de betydde for hverandre.

Jeg ble også veldig glad i de to minste barna på barnehjemmet, den ene jenta som er hjulbent, har fregner og rødt hår, og den andre som har litt for store ører som stikker ut. De får det ikke lett på barnehjemmet pga dette, og jeg får jo bare lyst til å slå armene rundt disse barna og passe på dem. Mennesker kan være så fæle med hverandre….

En serie som dette tror jeg blir en serie hvor man virkelig blir kjent med livet som et barn på barnehjem på slutten av 1800 tallet, på godt og vondt. Jeg gleder meg til å lese videre om Adeline og de andre barna.