En siste hilsen til Laila Ulvseth.

18 mai 2020 fikk jeg en trist beskjed, Laila Ulvseth, en flott forfatter og bokvenninne, var død. Jeg kjente ikke Laila ute i den «virkelige verden», men jeg har hatt mye kontakt med Laila de siste årene etter at jeg møtte henne på det første treffet jeg holdt i Oslo i regi av Facebookgruppa mi «Romanserier-Lev i en annen verden en stund». Laila var ikke bare forfatter, hun var en ivrig leser også. Og jeg har skrevet et intervju med henne angående bøker, her på bloggen. Dette intervjuet kan dere lese HER

Jeg hadde ikke snakket mye med Laila før det, men jeg visste hun hadde skrevet en romanserie som het Elisabeth, og jeg visste hun var ganske aktiv i gruppa mi på Facebook. Laila var en av de første forfatterne som meldte seg inn i gruppa mi da jeg startet den, og noe av det første hun skrev til meg, var at hun gjerne ville sende meg en signert bok fra Elisabeth serien hennes. Jeg ble kjempe glad for dette, og jeg kan nok takke Laila for at gløden for romanserier, vokste mer og mer. Jeg ble kjent med flere og flere forfattere og forlagsfolk, og Laila var med hele veien og heiet på gruppa mi og jeg. Dette har jeg alltid satt stor pris på. Gruppa har vokst, og jeg har fått så utrolig mange flotte nye venner og bekjente via den gruppa.

Da jeg kom på at jeg ville holde et romanserie-treff i regi av gruppa, var Laila den første som sa at dette ville hun få med seg, til tross for vonde ben, så skulle hun komme seg til Oslo, og treffe oss. Det var helt ærlig ikke mange medlemmer fra gruppa mi som dukket opp på dette treffet, hehe, men det var veldig mange forfattere som dukket opp, og jeg ble veldig overveldet og rørt over alt Bladkompaniet og NorskeSerier hadde bidratt med til dette treffet. Dette ble starten på en tradisjon der vi prøver å få til et boktreff en plass i Norge, 1 gang i året.

Da vi kom til Bladkompaniets kantine, var Laila raskt på plass, og ville sitte ved bordet jeg var på. Jeg husker jeg følte meg veldig nervøs, og jeg satt lenge og lurte på om jeg skulle tørre å spør om jeg kunne ta et bilde sammen med forfatterne. Men før jeg rakk å spør selv, sa Laila at hun måtte ha et bilde av oss 2. Jeg satte meg på siden av henne, men det var ikke nok, her skulle det klemmes, enten jeg ville eller ikke, sa Laila, for hun var en klemmer! Og bildet ble jo kjempe koselig.

Dette føler jeg viser veldig godt hvordan Laila var, hun var en kjærlig og omsorgsfull person, som visste hvordan hun skulle inkludere alle, og hun var definitivt en klemmer 💖 Etter dette treffet fikk Laila og jeg veldig god kontakt. Vi skrev veldig mye sammen på Facebook, og messenger. Vi hadde mye til felles, blant annet en kjærlighet til svarte katter. Hun hadde sin flotte, svarte katt, «Lillemann», og jeg hadde min svarte katt «Anubis», så mye katteprat ble det jo. Vi hadde også begge et veldig engasjement for musikk, med klare favoritter. Hun kunne skrive om og linke til utallige Queens videoer, mens jeg delte i vei på Hanson og Nightwish. Vi skrev mye om bøker, serier og livet generelt, og vi hadde begynt å planlegge et romanserie-treff vi skulle ha i regi av gruppa, i 2021, og det treffet skulle være i hennes hjemby, Fredrikstad.

Var det noe Laila likte, så var det å diskutere litt. Om det gjaldt alternativ medisin eller dyr, så likte hun å røre litt i gryte, og få meg målløs. Jeg tror ikke jeg har vunnet mer enn 1 vennskapelig diskusjon med Laila, og den diskusjonen handlet om høner. Der klarte jeg å målbinde Laila. Laila var utrolig smart, og flink til å målbinde. Så den ene «seieren» der, den kommer jeg aldri til å glemme 😂

Jeg visste Laila slet med helsa, men jeg var absolutt ikke forberedt på hennes bortgang. Da jeg hørte dette, ville jeg gjøre noe ekstra for Laila, så jeg skrev et innlegg i romanserie gruppa mi, og spurte om noen av de der inne, ville bli med og spleise på en bårebukett til Lailas begravelse. Responsen ble større enn jeg hadde ventet, og både lesere og forfattere i gruppa ville gjerne være med på dette. Det kom inn nok penger til bårebukett, og det ble også penger til overs. Pengene som ble til overs, kom jeg frem til at jeg ville donere til en organisasjon som Laila brant for, og det ble etter å ha satt av 1000kr til bårebukett, overført hele 1500kr til dyrebeskyttelsen avdeling Fredrikstad og omegn. 💖🐾 Jeg kontaktet Asker Blomster AS, og ba dem om en fargerik bårebukett til ca 1000kr, som kunne stå i stil til Lailas fargerike personlighet. Eieren av Asker Blomster, svarte på min forespørsel, og sa han selv var en bokelsker, og han ville oppgradere bårebuketten til en krans, uten ekstra kostnad. Noe som gjorde meg utrolig rørt og takknemlig. Så flott gjort av Asker Blomster 💖 💐 💖 Kransen han laget ble utrolig flott! En nydelig siste hilsen til Laila. Tusen takk for den flotte kransen 💖

Jeg fikk sett et bilde tatt inne i kapellet før begravelsen, og det må sies at det så ut til å være en nydelig begravelse med mange blomster og masse levende lys rundt kista. En stille, og flott stemning.

Jeg er takknemlig for de årene jeg fikk kjenne Laila, bli kjent med hennes varme og gode vesen, og er glad for alle de gode samtalene vi har hatt via Facebook. Må også si takk til de som har tatt seg av hennes kjære katt, «Lillemann» nå. 🐾

Min dypeste medfølelse går til Lailas familie og venner 💖

Takk for alle gode samtaler, og latter etter disse dumme, vennskapelig diskusjonene våre, Laila. Jeg regner med at du nå rocker sammen med Freddie Mercury 🎶

Serieintervju med Laila

I dag skal dere få bli litt bedre kjent med Laila Ulvseth.

Laila er 55 år, og har lest bøker siden hun var 5 år, før det leste mamma hennes for henne. Dette sier Laila at mamman skal ha evig takk for 🙂

Laila er med på dette serieintervjuet siden hun leser romanserier, men hun er ikke bare leser, hun er også forfatter. Laila skrev serien Elisabeth mellom 2006-2008, serien ble utgitt av Schibsted forlag. Serien hennes ble på 16 bøker. Laila har vært med i min facebookgruppe  Romanserier-Lev i en annen verden en stund siden 22. oktober 2014, så hun har vært med i gruppa lenge nå 😀

Laila har valgt Clara Wahl og Fire Søsken som favoritter hun vil skrive litt om 🙂

Jeg har sendt noen spørsmål til Laila, og hun har svart veldig utfyllende og flott. Så kos deg med lesingen 😀

 

 

  1. Leser du mange romanserier som pågår nå? Hvor mange?

Akkurat nå leser jeg tre serier – Fotballfruer av Hege Nordmann, Clara Wahl av Natalie Norman og Nattergalen av Ida Skjelbakken.

 

  1. Vet du hvor mange komplette romanserier du har lest totalt?

Ooooh vanskelig Isfolket, Amerika!, Arvesynd, Bergfoss, Brenning, De svarte ridderne, Fire søsken, Havets datter, Heksemesteren (aldri lest ferdig), Jordmoren, Journalisten, Kiaras saga, Kystfolket, Kystens datter, Livets døtre, Mørketid, Nattmannens datter (aldri lest ferdig), Nordlys, Novemberbarn, Opprør, Raija, Rimfrost, Sagaen om Eyvind Bolt, Sara vakker, Stemmer fra fortiden, Storgårdsfolk, Syvende sans, Trollruner, Trollvann, Ulveøyne, Vaterlandsjenta, Villa Morgenstjerne, Østenfor sol og Østenfor vest. (Måtte få litt hjelp av Min Bokverden)!

34 stykker fordelt på nærmere førti år. Det var flere enn jeg hadde trodd, men jeg ser at mange av disse er temmelig gamle og kanskje tildels ukjente for mange nyere lesere.

 

  1. Siden du selv er forfatter og har gitt ut serien Elisabeth, føler du at du er ekstra kritisk til romanseriene du leser?

Oh yeah kanskje i kristiskeste laget. Jeg får mange førstebøker i  postkassa, men det er ikke mange jeg fortsetter å lese for å si det sånn. Språket betyr enormt for meg, det må være godt og falle naturlig for den perioden boka handler om, og det må falle godt i munnen når man leser høyt – ha en viss rytme. Et ord som baby brukt i en serie fra 1600-tallet kan være nok til at jeg kasserer hele serien, selv om handlingen ellers er spennende. Dessuten er jeg litt lei silkefrynser og krystallkroner, og en slags påpyntet versjon av fattigmannsliv på sent 1800-tall. Det fattigmannslivet har jeg fått høre rimelig mye om av bestemor. En verden der juling var helt alminnelig, en verden så annerledes enn nåtiden at det er nesten umulig å forestille seg det.

 

Litt om pågående serier

 

  1. Hvilken pågående romanserie er din favoritt nå? Nevn 1 😉

Da må jeg nok si Clara Wahl.

 

  1. Hva er grunnen til at Clara Wahl er din favoritt? Hva er det du liker med den?

Den er med nåtidens kvinner som mal riktig nok, selv om handlingen er hundre år gammel.  Lite hjertesmertekliss, men derimot en god del humor.

 

  1. Hvilke følelser har du hatt mens du leser Clara Wahl? Hva slags følelser lokker serien frem?

Den har fått meg til å flire en god del ganger, av situasjoner som jeg ikke kan si her uten å spoile – ganske mye frustrasjon (jamen så SIIII det da for søren!) og det at hovedpersonen er tøffere enn toget, samtidig som hun har sine svakheter. Dessuten er det helt tydelig drevet intensiv research.

 

Litt om komplette serier

 

  1. Hvilken komplett serie er din favoritt? Nevn bare 1 her også;)

Hvis jeg strandet på en øde øy og bare fikk ta med meg én serie for resten av livet, så ville jeg velge Fire søsken.

 

  1. Hva er det som gjør at Fire Søsken er din favoritt?

En av årsakene er at hovedpersonene skifter – at fortellingen drives fram gjennom flere forskjellige personers øyne. Det gjør det mer naturlig å komme tettere inn på flere forskjellige emner, som var vesentlige for tidsepoken. En enkelt person ville neppe greid det uten å være elastisk som en strikk. Dessuten inneholder den en av serieverdenens mest bad-asse kvinner evver – MariaLisa delGado Scudsey. Herrefredens for ei dame!

  1. Følte du Fire Søsken var passelig lang/kort?

For min del kunne den godt vært lenger. Den hadde fått nøstet opp alle tråder, men noen av trådene kunne vært bedre festet. Men handlingen hadde fått en naturlig avslutning i bok 41. Og til alle der ute som har lyst til å skrive en serie – les bok 42. Det er den rene håndbok i hvordan skrive en serie.

Så til slutt

  1. Hva er det med romanserier som får deg til å ville lese dem? Hvorfor liker du å lese bøker i denne sjangeren?

For meg er det med romanserier som med alle andre slags bøker, jeg skiller ikke mellom Natalie og Willy og Jo og Yrsa, for å si det sånn. En bok må gi meg noe helt fra første setning. Så jeg er kanskje håpløst kresen. Men det er lettlest feelgood-litteratur, og det har sin store misjon. Nå er Fotballfruer slutt og jeg har kapasitet til å abonnere på en annen serie. Hvilken vet jeg ennå ikke.

For moro skyld har jeg lyst til å gi noen eksempler på hva slags innledning på en bok eller fortelling jeg liker. Mon tro om noen kjenner igjen forfatteren. Ingen av disse innledningene er fra noen serie, men to av forfatterne har skrevet minst en serie.

 

  1. For meg var mor en duft.

2. Elvis kjørte Blazer. Han satt oppe på kanten av takluka og styrte med tærne.

3. Elva skummet brølende og stri i fossen. På brua over fossen stod en høy, nesten mager mann kledd i jeans, hettegenser og en solid kamuflasjefarget parkas. Han stod helt stille og hvilte albuene på gelenderet, og så ned i det virvlende vannet. Brølet fra vannet overdøvet tankene hans. Det var derfor han stod der – for å rense sinn og sjel. Han stod der minst en halvtime. Iblant kunne man se en liten rød glo fra sigaretten hans, men så knipset han stumpen ned i fossen. I et sekund syntes den lille røde gloens bue, men da den var vekk var også mannen vekk.