Lesertanker om Krøniken om Ylva Alm 1-6 – En magisk romanserie

Forfatter : Ida S. Skjelbakken

Serie navn : Krøniken om Ylva Alm

Forlag : Schibsted forlag

Dette er virkelig noe for deg som elsker mystikk og kjærlighet. Bøkene om Ylva Alm er fulle av dette. Ylva er ei jentesom er 17 år i første bok, som tar sted på Bjergvin storgård i Telemark i 1715.

Ylva er ei jente med mye skjult kunnskap, hun forstår de ikke helt selv enda, men tingene blir klarere etterhvert 🙂 hun møter den kjekke gutten, Aksel, som har taterblod i årene. Hun faller pladask, og han faller for henne. Men er noe som holder han tilbake, han tør ikke involvere seg for mye. Man skjønner fort at disse to er sjelevenner, men det blir nok en hard kamp for at de skal få livet de ønsker, sammen.

Forfatteren beskriver karakterene i bøkene fantastisk bra, og jeg er nok litt småforelsket i Aksel jeg også, hehe. Han blir beskrevet så flott, at man kan ikke unngå å bli betatt. Noe som gjør at jeg fortsetter å lese disse bøkene, er følelsen av at jeg vil bli bedre kjent med karakterene. Selve historien i seg selv er fantastisk, det skjer mye i hver bok, og man lærer mye nytt i hver bok. Jeg liker også å lære om hvordan mennesker som var beregnet som velstående, levde på 1700 tallet. Og forfatteren har gjort mye research, og man lærer masse fra denne tiden, noe jeg elsker.

Forfatteren av bøkene er en veldig inkluderende forfatter, hun har holdt konkurranser der man kan bli trukket ut til å være modell på et av omslagene som vil komme i fremtiden. Dette får jo leserne til å føle seg veldig verdsatt, og man blir veldig glad i forfatteren også 😉 hun er også en omtenksom person, som gir en del av sitt eget overskudd, til et flott formål. Hun donerer 10% til arbeid for å hjelpe gatehunder. Hun er også en utrolig god kunstner, og lager omslag til bøkene, selv.

Man kan virkelig se at Ida Skjelbakken legger mye av sin sjel i ylva alm bøkene, og dette skinner igjennom til leserne. Serien i seg selv er en nydelig historie om urter, kjærlighet, slektskap, magi og vennskap. Serien har alt dette og mer. Uansett hva slags bøker du liker, kommer du nok til å bli glad i karakterene i denne boka, og også forfatteren om du følger henne og bøkene hennes på facebook 🙂 jeg nøler ikke med å gi denne serien terningkast 6 etter de 7 bøkene som har kommet ut til nå 🙂

Bokanmeldelse av Margit Sandemos Kiaras Saga- en levende legende

Serienavn : Kiaras Saga

Første bok : Skytsånden

Forfatter : Margit Sandemo

Forlag: Schibested forlag

Margit Sandemo har gitt ut en ny miniserie. Den 3. Boka i denne miniserien blir hennes bok nr. 180!! Margit Sandemo er jo en fantastisk forfatter, og når jeg så en ny miniserie fra henne, ble jeg kjempe glad. Sandemo er jo verdenskjent for sin bokserie : sagaen om isfolket. Og jeg er en av de mange som elsker den serien. Sandemo regnes som Skandinavias mest solgte forfatter, og det er trykt over 36millioner bøker med hennes navn på. Ikke rart i hele tatt synes jeg. Hun skriver jo fantastisk bra.

Noe jeg legger merke til ved Sandemo sine bøker, er at man liksom flyter igjennom boka. Man leser, og man merker ikke at man blar rundt i den. Det føles som jeg har boka foran meg i en lang stripe. Øynene bare glir igjennom bøkene, og plutselig er det bare ikke flere sider, og jeg blir overrasket over hvor mye jeg egentlig har lest, hehe.

Denne nye miniserien er midt i blinken for meg. Jeg elsker å lese om 1600 tallet, jeg elsker å lese om heksejakt, og jeg elsker å lese om mennesker med spesielle evner. Denne nye miniserien har alt dette, og jeg elsker det =)

Dette står det om boka :

Kiara (16) anklages for å være heks på grunn av sine helbredende evner, men unnslipper galgen på mirakuløst vist. Under flukten fra retterstedet finner hun en eldgammel , keltisk skatt – en skatt medlemmene i et hemmelig brorsksp har jaktet på i årevis.

Kiara blir forfulgt av brorskapet da hun ved en tilfeldighet møter Sean, en ung mann som får hjertet hennes til å banke fortere.

Sammen med ham fortsetter ferden gjennom det irske landskapet med forfølgerne i hælene, men hvem skal hjelpe dem? Ihvertfall ikke Kiaras hjerteløse mor og onde stefar – de er blandt dem som vil se henne hengt.

Kiara er ei jente jeg liker å lese om, man vil gjerne hjelpe henne på et vis, men en ting er sikkert, hun har bedre hjelp enn noen kan forestille seg 😉 folkene som er i boka ellers, er en flott gjeng med mye forskjellige bakgrunner, og det er spennende å lese om historiene deres.

Sandemo har ihvertfall ikke skuffet meg, og jeg gleder meg voldsomt til bok nr, 2 !!! Klarer ikke glemme handlingen og personene, jeg vil lese mer!!!

Lesertanker om Nattmannens Datter – En leseropplevelse

Serienavn : Nattmannens Datter

Forfatter : May Lis Ruus

Forlag : Cappelen Damm

*SPOILER ALERT* noe av handlingen fra bøkene blir avslørt her 😉

Denne romanserien er fra 1700tallet, og handler om Lucie og hennes liv. Lucie blir levert til manufaktorhuset(barnehjem) av hennes far. Lucie husker faren og noen politimenn som går sammen med henne, og folater henne på dette barnehjemmet i Bergen. Hun ser at dette er vanskelig for faren, og hun forstår ikke hvorfor hun blir forlatt. Faren og Lucie har jo vandret rundt i flere år og tatt arbeid på gårder. Men en dag er det slutt. Politiet kommer og tar faren fra henne. På barnehjemmet må ungene arbeide hardt, og det er lange dager. De har ikke mye fritid, men de sniker seg ut innimellom. Lucie og bestevenninna hennes Karen Malene, sniker seg ut en natt for å lete på søppelhaugen etter en gave til herlige Tilly, ei lita jente Lucie har blitt veldig glad i. De ser en ring, og tenker den er perfekt. Problemet er bare at de finner ut at ringen sitter fast i noe… en finger….

En dag Lucie ser nattmannen i Bergen, begynner minner å dukke opp. Hun kjenner igjen mannen, men fra hvor? Det går et lys opp for henne at det kan være faren, men når Lucie prøver å ta kontakt, blir hun avvist. Han sier han ikke er faren. Men Lucie gir ikke opp så lett.

I disse bøkene er det mye som skjer hele tiden, Lucie opplever den ene tingen etter den andre, hun føler Gud har staket ut et meget hardt liv for henne, men innimellom kommer det lysglimt i livet som får henne til å glemme mye av motgangen. Ett av disse lysglimtene er den kjekke Dragon Lycke. En staselig kar , med et stort hjerte. Lucie får midlertidige jobber hos Dragonen, og pengene hun tjener kommer godt med. Hun bruker dem til å kjøpe ekstra mat og litt godsaker til de andre barna på barnehjemmet, og hun får gledet mange med disse pengene. Lucie begynner å få litt ekstra hjertebank for Dragonen, men hun er en fattigjente, og han en soldat. De kan jo ikke få et liv sammen.. eller kan de??? Det er ihvertfall det store spm jeg sitter med. Jeg VIL så gjerne at Lucie og Dragonen skal bli et par og leve lykkelig alle sine dager, men Dragonen er bortlovet til ei prippen frøken som har det travelt med å gifte seg. Hmf….. men jeg håper fortsatt 😉

Lucie har dessverre klart å få noen voldsomme fiender, en mann dukker stadig opp og prøver å skremme Lucie og vennene hennes, Tilly blir bortført, og Lucie har t.o.m fått ei gammel kone som fiende, kona lyser forbannelse over Lucie og de hun har kjær. Kona mener Lucie er ansvarlig for barnebarnets død… Selv om Lucie har noen sterke fiender, har hun også mange sterke venner. Folk som hjelper henne, og står ved hennes side i tykt og tynt. 😉

May Lis Ruus skriver på en flott måte, hun skildrer Bergen og folkene så bra, at jeg føler jeg ser det helt tydelig for meg. Jeg har også lært mye om livet i Norge som både fattig og rik, dypt verdsatte folk og også de utstøtte. Jeg lærer om Norges gode sider og dårlige sider på 1700tallet. Det er en glede å lese disse bøkene. Lucie er jeg blitt utrolig glad i, og jeg har lyst til å gå inn i bøkene og hjelpe henne igjennom alt hun opplever. Også er jeg jo hemmelig forelsket i Dragonen da. Hehe. Han virker som den perfekte mann. Hehe.

Noe jeg elsker med disse bøkene, er at slutten er ikke alltid så brå. Du sitter igjen med et smil, og gleder deg til fortsettelsen. Man vil lese mer om Lucie, og folkene rundt henne. Man blir ikke lei, for det skjer noe hele tiden. Jeg sitter ofte med øynene på stilk, har ikke tid til å blunke.. så hele denne romanserien er perfekt for meg. Jeg leste ikke romanserier før, men etter stina saga og nattmamnens datter, er jeg hekta!! Alt i alt fortjener disse bøkene terningkast 6. Det er bare å begynne å lese 😀

Lesertanker om Stina Saga – En fryd for lesehester

Serienavn : Stina Saga

Forfatter : Renate Josefsen

Forlag : Cappelen Damm

*SPOILER ALERT*. NOE AV HANDLINGEN I BØKENE BLIR AVSLØRT HER 😉

Jeg har nevnt at jeg nettopp har begynt å like serieromaner, og ville derfor vise hvilken serie som fikk meg til å begynne å lese serieromaner. Jeg har alltid tenkt at serieromaner ikke er noe for meg, har kalt det «husmorporno» hehe, men når jeg så Stina Saga i hylla, som da var nyutgitt, tenkte jeg å lese hva den kunne handle om. Da jeg leste bak på boka var allerede nysgjerrigheten vekket. En serie som handler om ei jente på 16 år som lever på slutten av 1600-tallet. Hun bor i et lite hus sammen med faren og mora, de jobber under den grusomme fogd Bal, for å umderstreke hbor ond ham er, kan jeg jo nevne at Bal mener at han har rett til å ri over et lite barn hvis barnet tilfeldigvis er på veien, fogd Bal kan jo gjøre akkurat som han vil. Alle frykter han. Stina er ei godhjerta jente som gjør alt for å holde fred i huset, faren er en kjærlig og omtenksom mann, men mora er kald og ikke særlig omgjengelig, hun mener Stina sitt trolløye (ett sort og ett brunt øye) er årsaken til at hun ikke har fått flere barn, hun mener Stina vil være alene. Stina har sine skjulte egenskaper, men de er kun en del av hennes godhet, hun bruker ikke evnene sine på noe ondt. Hun kunne snakke med ungene i morens mage, og hun kunne høre når deres små hjerter sluttet å slå mens de lå der under morens hjerte. Stina skjønner ikke selv hvordan kreftene hennes virker, plutselig kan hun stilne blod eller hjelpe til ved en fødsel, uten å ane hvorfor hun vet hva hun skal gjøre. Ofte husker hun ikke selv at hun har brukt kreftene sine. Noe som er farlig i en tid hvor heksebrenning er vanlig. Kraften begynner bare plutselig å ta over. Og hun gjør ting ei jente på 16 ikke skal klare å gjøre..

Stina er ei jente med mange venner rundt seg, og hun har en barndomskamerat, Bjørn, som hun er ekstra glad i. De vil gjerne starte et forhold, men ting kommer alltid i veien for dem, sjalusi fra andre og ulykker rammer dem stadig. Ikke nok med det, formannen Lippert har fått et godt øye til Stina, og hun takler rett og slett ikke Lippert, Stina jobber på bankehuset sammen med ande jenter, der de skiller malm fra stein, som blir brakt ned fra gruvene. Lippert er formannen, og alle frykter han. Han er rask med å straffe jentene om de ikke skaffer nok malm, og flere av jentene har kjent en svie i ansiktet etter han har slått dem. Stina pleier alltid levere mye malm, og hun har klart å unnslippe noen katastrofer pga hun kan føle når Lippert nærmer seg for å sjekke at jentene jobber, har noen en pause da, så blir de straffet. Men en dag må Stina jobbe ekstra i bankehuset, med Lippert hengende over seg, og han ender opp med å gjøre noe utilgivelig som rammer familien hennes, kjærligheten og vennskaper…

Bjørn og Stina slåss stadig for å la kjærlighet seire, men noen stikker kjepper i hjulene på dem både titt og ofte, Bjørn havner i fengsel for tyveri, Stina vet ikke hva hun skal gjøre, Lippert og Bal bare ler og nesten koser seg over at ting går i grus for henne. Hvorfor er de egentlig så opptatt av Stina? Hvorfor har mora valgt å si at Stina kan bare glemme å gifte seg med Bjørn pga Bal eier henne?? Hvorfor er kokka Guren, så opptatt av å hjelpe Lippert en gang han faller i uvett? Er det ikke en befrielse at han kanskje ikke kan være formann lenger? Er visst ikke det, for Guren ber på sine knær for at Stina skal bruke sine evner til å heale Lippert, noe som byr Stina veldig imot… og hvorfor i all verden er det noen som prøver å ta livet av Stina, dytte henne utfor fjellskrenter, brenne henne inne??? Det er fortsatt så mye spørsmål jeg venter svar på, så jeg gleder meg til hver en bok.

Stina Saga er en flott serie, det skjer mye spennende, men det er noen flotte øyeblikk innimellom som får meg til å sitte og smile. Tanken på å følge Stina sitt liv gjør meg glad. Kanskje hun og Bjørn en gang får flyktet fra denne grusomme Bal sin makt? Hva vil skje videre med den skjønne Vesla som smelter hjertene til leserne? Hvor store krefter har amuletten hennes? Hvor store krefter har hun selv i seg?? Vil mora noen gang forklare Stina hvorfor hun alltid har blitt behandlet som en byrde, en mora ikke vil ha noe med å gjøre, for det må stikke dypere enn at hun skulder på stina for at hun selv mistet noen unger.

Nå er det mye jeg ikke forteller om i dette innlegget såklart, det ligger mye skjult 😉 men en ting er sikkert, denne serien har til nå, aldri skuffet. Bøkene blir lest ut på noen timer, og jeg føler for å bla litt ekstra frem og tilbake i bøkene i håp om at det er en side til eller to. Forfatteren skriver utrolig bra. Hun klarer å beskrive personer så bra at jeg føler jeg kan treffe dem på gata når som helst. Hun har gjort god research, og jeg lærer faktisk mye nytt om 1600-tallet. Alt i alt gir jeg denne serien en soleklar 6-er. Den har aldri skuffet meg, og jeg tenker mye på serien og Stina når jeg ikke leser. Bedre tror jeg ikke det kan bli ❤