En ny serie har kommet ut, fra en debutforfatter som heter Øystein Antonsen. Serien heter «Rederiet», og bok 1 heter «Kvinnene ved havet».

Dette er en serie jeg har gledet meg til å lese. Den har handling fra Flosta som ligger utenfor Arendal,  med andre ord ikke så langt fra der jeg bor 🙂 Da er det litt ekstra gøy å lese.

Serien har handling fra slutten av 1800 tallet, og vi følger livet til 4 spennende, og veldig forskjellige kvinner. Den ene heter Louise, hun har nettopp begynt som lærerinne på en privatskole på Flosta. Den andre heter Marie, hun er skipsrederfrue. Den tredje er Ellinor, hun er trolovet med Marit sin sønn, og hun er skipsrederdatter. Den fjerde heter Nora og hun har nettopp mistet sin far som var los og sin bror som jobbet sammen med faren , hun er derfor alene med sin mor, og hun må derfor ta seg jobb som tjenestepike for Marie for å tjene penger.

Den første boka starter med et brak. Jeg satt med en skive i hånda og skulle til å tygge over den når jeg åpnet boka. Allerede på første side, i prologen, mistet jeg nesten pusten, og jeg ble virvlet inn i den spennende verden Øystein har skapt. Når prologen var ferdig, hadde jeg fortsatt ikke tygget over skiva 😛

Serien virket veldig spennende med tanke på at vi følger livet til 4 kvinner, og de lever veldig forskjellige liv. Marie er streng, og korrekt i alt hun gjør, men samtidig snill.
Ellinor er ei søt jente som hjelper faren med kontorarbeidet hans, mens hun drømmer om et liv fylt med spenning og reiser.
Louise virket som en ganske stiv frøken i starten, men hun myker raskt opp, og det blir veldig overraskende når hun tar frem et åndebrett. Hun begynner også å undersøke den tidligere lærerinnen sin død, noe som folk kaller et uhell, men som Louise begynner å lure litt på når hun finner en dagbok. Kanskje det ikke var et uhell?
Nora er ung og søt, hun var vandt med et behagelig liv, men siden hun mistet faren og broren, kommer fattigdommen raskt sigende på henne og moren, og begge må begynne å jobbe for pengene. Det blir ikke lett for Nora i Marie sitt hjem, ikke alle er like snille.

Serien sto til forventningene, og jeg ser tydelig for meg landskapet og livet på Flosta på slutten av 1800 tallet. Kan nesten kjenne usikkerheten mange kjenner, hvordan det måtte føles å ikke ane når deres kjære kommer hjem fra sjøen , eller om de i hele tatt kommer hjem. Seilskutene går harde tider i møte også, dampskipene begynner å ta over. Fremtiden er usikker for mange.

Bok 1 er en av de beste førstebøkene jeg har lest på lenge, og jeg gleder meg veldig til bok 2! Serien anbefaler jeg på det sterkeste!

P.s Hvis du er interessert i å bli med i ei koselig gruppe hvor vi prater om romanserier, og har hyggelige samtaler med andre lesere og forfatterne, så håper jeg du vil bli med i gruppa mi: Romanserier – Lev i en annen verden en stund