Vil skrive en liten anmeldelse av den nye romanserien «Bare Maja» som er skrevet av Liv Almendingen.

Liv Almendingen har tidligere skrevet en serie som heter «Sagaen om Sunniva», den har vært en favoritt hos meg lenge 🙂 «Sagaen om Sunniva» var den første komplette serien jeg leste ut, og jeg er glad det var den jeg leste først, den ga mersmak 😉 Så når jeg hørte at forfatteren holdt på å skrive på en ny serie, så ble jeg veldig glad, og jeg har gledet meg til den nye serien. Nå er den her, og den heter «Bare Maja» 😀

«Bare Maja» har handling fra Kristiania på slutten av 1800-tallet. Vi blir kjent med Maja og hennes syke storesøster, Kjerstina. Moren deres døde av tæring, og Maja og Kjerstina har overlevd ved å sy for folk, og ved å ta småjobber. Nå når Kjerstina er syk, ser fremtiden dyster ut for Maja og Kjerstina. Helt til hun møter den rike, kjekke Carl-Fredrik. Men Maja har ikke vært ærlig med ham, og lyver om hvem hun er og hvor hun kommer fra. Noe som skal få voldsomme følger. En løgn forandrer alt!

Jeg fikk denne boka i posten i dag, og jeg tenkte at jeg skulle lese litt i den i kveld, siden jeg hadde gledet meg så til en ny serie fra Liv Almendingen 🙂 Det endte jo da med at jeg ikke klarte legge boka fra meg, og nå har jeg lest den ut 😛

Allerede når jeg åpner opp på første side, og ser noen gamle bilder, så vekkes nysgjerrigheten. Jeg ser på bildene, og fantasien begynner å leve sitt eget liv. Hvordan var livet til de på bildene? Hvilke hemmeligheter skjuler seg bak husveggene? Hva har skjedd i de små, trange gatene?

Det er første gang jeg ser slike bilder i starten av en romanserie.  Men skulle gjerne sett det i flere serier. 🙂

Boka skuffer absolutt ikke, og Liv Almendingen skriver like fantastisk nå,  som hun gjorde når hun skrev «Sagaen om Sunniva» 🙂 Boka ble slukt på 3 timer. Ordene bare flyter forbi mens jeg leser, og jeg merker nesten ikke at jeg blar i boka, og når jeg opplever det slik, så er det flott flyt i språket og historien. Det er rett og slett et godt bevis på at boka er veldig bra.

Jeg blir glad i Maja og søstra, blir redd for Kjerstina som er så syk, og jeg kjenner jeg koker innvendig mot han som de leier av, han er ikke en bra mann.
Jeg får medfølelse for Einar, og jeg kjenner jeg blir sint på Olga. 😉 mange følelser dukker opp mens jeg leser. Det liker jeg. Og jeg anbefaler denne serien på det sterkeste!

Tusen takk til Liv Almendingen for en flott førstebok i den nye serien, og det er jo ingen tvil om denne serien skal leses videre 🙂 håper bare ventetiden til neste bok går fort 😉

P.s Hvis du er interessert i å bli med i ei koselig gruppe hvor vi prater om romanserier, og har hyggelige samtaler med andre lesere og forfatterne, så håper jeg du vil bli med i gruppa mi: Romanserier – Lev i en annen verden en stund