Bokanmeldelse av Kristin S. Ålovsrud sin «Sagmesterens Barn»

Kristin S.  Ålovsrud har begynt å skrive på serie nummer 2 🙂 Hun skriver derfor på både serien «Fredsår» og denne nye serien som heter «Sagmesterens Barn» ,  samtidig 🙂 Det at man klarer å holde styr på to så forskjellige univers samtidig, viser jo hvor flink og ivrig hun er 🙂 Hun er nå den andre som gir ut to serier samtidig, Kaja Nylund skriver også på to stk, hun skriver på «Rebekka» og «Perlemor»

Kristin sin nye serie, «Sagmesterens Barn»  har kommet med én bok, boka heter Anna, og den har jeg fått lest 🙂 som tittelen avslører, så handler denne serien om en familie der faren jobber som Sagmester. Serien har handling fra år 1852, og det er en veldig spennende tid å lese om. Jeg fikk veldig lyst til å lese denne serien med en gang jeg så tittelen, rett og slett fordi det er et yrke jeg kan lite om, og jeg vil gjerne lære mer om det 🙂 norske romanserier er fantastisk lesestoff når man vil lære litt om norges historie, forfatterne gjør så god research, og man lærer veldig mye.

Sagmesterens Barn inneholdt mye av det jeg håper å lese om, det er drama, spenning, kjærlighet og også ondskap. Sagmesteren i denne serien er en mann som er altfor glad i alkohol, og for at familien ikke skal miste huset og jobben, tar den ene sønnens hans på 22 år, Peder, på seg ansvaret med å styre driften. Peder er en ansvarsfull kar, og han passer på familien så godt som han kan mens faren er borte i dagesvis. Moren Adele, ligger for døden, og Anna på 19 år har stelt med moren så godt hun kan, men hun må også jobbe for å få inn litt penger. De kveldene hun jobber er det lille Karen på 6 år som må ta seg av den syke moren. Det skjærer i hjerterota mi når jeg tenker på ei så lita jente må styre og stelle i hus og med en syk mor, men det var ofte slik det var før i tiden. Alle måtte ta i et tak. De har også en bror, Sigurd. Han er 21 år, og hans store drøm er å  komme seg til Amerika.

Når jeg leste denne boka, kunne jeg kjenne magen knytte seg i frustrasjon over far i huset, og også Sigurd. Sigurd er veldig lik faren, og han finner på mye dumt.

En serie hvor man kjenner hjertet blør, at magen knytter seg i frustrasjon og sinne, og man smiler sammen med karakternene, det er en serie det er verd å lese videre på! Det er ikke tvil om at denne serien vil jeg fortsette å lese 🙂

Tusen takk til Kristin for at du orker å skrive på to serier samtidig, og takk for denne nye verdenen jeg kan leve meg inn i 🙂 du skriver levende og ekte. Det er lett å leve seg inn i denne verdenen 🙂

Jeg har tatt et bilde av boka oppå noen planker som vi har laget med vårt eget sagbruk 🙂 skrinet var det nærmeste jeg kom et gammelt treskrin som i serien blir brukt til å samle penger i 😉

Hvis du liker romanserier, og har lyst til å bli med i en gruppe på facebook der du kan treffe andre lesere, og også snakke med de flotte forfatterne av seriene, så ta en tur innom Romanserier-Lev i en annen verden en stund

Bokanmeldelse av Hvite Hjerter, skrevet av Ann-Christin Gjersøe

Ann-Christin Gjersøe har tidligere skrevet en serie som heter Livsarven. En serie som ble veldig populær når den ble utgitt, og som fortsatt er en poulær serie som snakkes om den dag i dag 🙂

Nå har Gjersøe kommet med en ny serie, og bok 1 har ikke vært lenge i hyllene. Selv leste jeg den for ikke lenge siden, og jeg kommer til å fortsette å lese denne serien.

Serien har handling fra Nøtterø, og året er 1911. Vi møter unge Amelia som nettopp har blitt sykepleierskeelev, hun er én av to heldige som har blitt valgt til å ta skoletiden ved Ekely Hospital. Det er ikke bare bare å være sykepleier i 1911. Var man sykepleier kunne man ikke ha kjæreste, eller gifte seg. Man ofret alt for å tjene i barmhjertighetsfaget, sykepleier. Dette blir såklart en utfordring en ung jente som har et stort hjerte, og hun begynner å tvile på om hun har valgt riktig. Hjelper ikke noe særlig når en kjekk kar begynner å sende lange blikk etter henne heller 🙂

Ekely er et hus med en tragisk historie, et barn har druknet i en dam i hagen, og noen av barna på sykehjemmet sier de har møtt gjengangeren til dette barnet. Merkelige ting skjer rundt Amelia. Burde hun flykte så fort som mulig? Søke tilbake til det rolige livet ved fyret, sammen med faren?

I det jeg åpnet boka og leste prologen, så rant det en tåre ned kinnet mitt. Boka begynner med et brak kan man si, og man havner rett inn i en grusom skjebne. Hjertet dunket hardt,  og jeg kjente det var hardt å lese. I løpet av noen sekunder ble jeg ført inn i verdenen Ann-Christin Gjersøe hadde skapt i denne boka, og jeg ville ikke forlate den verden før boka var lest ut. Så sagt, så gjort. Boka ble lest ut på noen timer, og jeg kjente det kriblet i hele meg etter å lese bok 2. Jeg gleder meg veldig til den! Ann-Christin skriver så levende, og så fengende, at boka er umulig å legge fra seg. Jeg kan nesten kjenne lukta av desinfeksjonsmidler, røyk, saltvann og blomster.  Rett og slett en stor leseopplevelse.

Jeg har ikke lest Livsarven av samme forfatter, men det er ikke tvil om at den skal leses hvis den er like god som første boka i Hvite Hjerter 😉

Takk for en flott førstebok, Ann-Christin Gjersøe!

P.s Hvis noen er interessert i å bli med i ei koselig gruppe hvor vi prater om romanserier, og har hyggelige samtaler med andre lesere og forfatterne, så håper jeg dere vil bli med i gruppa mi: Romanserier – Lev i en annen verden en stund