Tittel : Morild – Fridas Drøm

Forfatter : Torill Karina Børnes

Forlag : NorskeSerier, Cappelen

Året handlingen er fra : 1913 i prologen og 1920 i første kapittel.

Anbefaler jeg den til andre? : absolutt!

Morild er en ny serie skrevet av Torill Karina Børnes. Torill har tidligere gitt ut en serie som het Spinnesteinens Løfte, som jeg har anmeldt tidligere. Nå har hun kommet med en ny serie, og den måtte jeg såklart lese 🙂

Denne serien som heter Morild, har en sterk, vakker og sta hovedkarakter som heter Frida. Frida er 18 år, og bor sammen med familien sin på ei øy som heter Mydla. Dette er ei øy som kun finnes i Torill sin fantasi, og i leserens fantasi såklart, og skal ligge mellom Sotra og Fana. Familielivet til Frida er langt fra idyllisk, med en ond halvbror, en drukkenbolt av en far, og ei ganske så forsakt og svak Mor, er ikke livet lett for Frida. Frida holder ut ved å tenke på småsøskene sine, som kommer til å bli rammet av halvbrorens vrede om Frida ikke lenger er der.

Frida jobber som ganejente i saltebua, en hard og kald jobb som varer fra morgen til kveld, og innebærer å stå i vannkanten med vann til knærne midt på vinteren bl.a…

Frida liker å skrive, og hun skriver i ei bok som hun gjemmer for familien, en slags dagbok. I prologen er boka hun har fått med det røde skinnet på, ganske så vesentlig.

Karakterene i denne serien virker veldig ekte, de skiller seg ut som å være ganske normale, det liker jeg. Ingen blir beskrevet som blendende vakre eller som ei jente som alle mennene på øya er forelsket i. Hovedkarakteren Frida, blir beskrevet som en normal, vakker jente, men hun har et mot og en styrke som er like imponerende som det røde, vakre håret hennes.

Første bok vekker mange følelser mens man leser, man ler litt av noen rappe kommentarer og pinlige hendelser, man kjenner sinnet som Frida må kjenne til tider, og man kjenner hjerte dunke litt hardere når noe fælt er i ferd med å skje.

Prologen er en veldig fin start, og man skjønner at Frida og Engel kommer til å møtes igjen, og det kommer nok til å bli ganske mange følelser som blir satt i sving når Frida kjenner igjen Engel, og husker hva han gjorde da hun nettopp hadde fått den flotte, røde boka.

Språket i Morild er lettere enn det var i Spinnesteinens Løfte, og det gjør at jeg følte det var lettere å følge med, og det holdt interessen oppe igjennom hele serien. I spinnesteinens løfte var det mange kompliserte navn, og jeg følte jeg ramlet av litt. Men Morild har en herlig flyt, som gjør det lett å ville lese boka fra start til slutt uten opphold. Den har alt det en romanserie bør ha, og jeg gleder meg til å lese neste bok!

Alt i alt sitter jeg igjen med en god følelse etter å ha lest første bok, jeg klarer f. Eks ikke bestemme meg for hvem jeg synes Frida bør ende opp med til slutt, og det er bra. 😂 det er nå 3 kandidater som jeg etterhvert som jeg ble presentert for dem, tenkte kom til å ende opp med Frida til slutt 😂 så her er ingenting bestemt, og man kan lure videre på hva som skal skje fremover. Det blir spennende å følge Frida videre. Mulig det må bli et abonnement på denne 🤗