Forfatter : Anne-Lill Vestgård (pseudonym)
Tittel på serien : Sagaen om Emilie
Navn på førstebok : Storgårdsballet
Forlag : Bladkompaniet

Litt spoilere kan det komme her i dette innlegget, så ikke les om du ikke vil vite litt av det som skjer i denne serien.

En ny serie har kommet på markedet. Denne gangen er det en forfatter med et pseudonym som har gitt ut en serie som heter Sagaen om Emilie 🙂 Det at det er et pseudonym, gjør det jo litt ekstra spennende å lese denne førsteboka, i håp om å kunne finne noen små hint til hvem som er forfatteren. Det er jo litt morsomt med slike små mysterier. 🙂 det vi vet er i grunnen bare at denne forfatteren har skrevet en rekke bøker i ulike sjangre tidligere, i gjennom mange år. Denne serien skal ligge forfatterens hjerte veldig nær.

Sagaen om Emilie er en familiesaga som har handling fra Trøndelag i 1878. Vi følger husmannsjenta Emilie, som har store drømmer om å jobbe seg opp og frem i livet, og ikke forbli en såkalt fattig husmannsjente. Det skal være storgårdsball på den flotte og mektige Salstad gård, og Emilie skal jobbe der sammen med sin mor. Emilie er vakker, og mange menn legger merke til henne og kommenterer hvor vakker hun er. Kan en av disse karene hjelpe henne å nå drømmen? Eller skal hun fortsette å håpe på å få den gutten hun allerede er forelsket i? Hun vil gjøre mye for å slippe unna hennes egen far, som ikke er snill med moren hennes, og som alltid er sur og bisk. Kan hun klare å nå drømmen?

Sagaen om Emilie må jeg helt ærlig si at jeg ble en smule skuffet over i starten, siden det med en gang begynte med forelskelse, og det var mye det det handlet om de første ca 100 sidene. Jeg savnet litt mer bakgrunnsinfo, et mysterium som man så ofte får å tenke på tidlig i en førstebok, og jeg var redd hele boka bare skulle handle om kjærlighet. Jeg ga nesten opp et øyeblikk, men jeg er så glad for at jeg ikke gjorde det.

Serien ble etterhvert fylt med herlig humor og flotte hendelser som jeg levde meg så inderlig inn i. Jeg lo høyt da noen av gjestene på ballet ble litt for fulle, og en prost og en kaptein tumler overende i snøen og baler rundt for å komme seg opp, og de selv ler og kommer med herlige små kommentarer hele tiden. Det kommer også noen fantastiske små kommentarer til utseende til folk, f. Eks «Lepper som var en elgokse verdig» eller noe lignende det. Små, herlige skildringer som gjør at jeg smiler meg igjennom sidene. Det er også en dansescene i slutten av boka, da følte jeg nesten at jeg stod stivpyntet i en ring rundt dansegulvet, og så på Emilie og hennes mor som danset med hver sin gjest så håret og kjolene deres flagret rundt dem. Hele den scenen er beskrevet så utrolig levende at jeg tydelig så det for meg, og jeg satt med et stort smil igjennom hele scenen. Jeg kjente at jeg leste raskere da det ble beskrevet at takten økte i boka 😂 jeg leste rett og slett i takt i med musikken i boka 😂

Det dukket også opp et mysterium underveis i boka, noe som fikk med til å gruble på hva som ligger skjult i morens fortid. For noe er sikkert, hun bærer på en hemmelighet som hun for all del ikke vil skal spre seg i bygda hun bor i nå. Faren og bestemora til Emilie får jeg lyst til å filleriste. Noen så frekke og ufordragelige folk! Kjente jeg ble sint da jeg leste om dem. Hehe.

Det dukker såklart opp en del intriger i denne førsteboka, og allerede nå heier jeg på Emilie og odelssønnen, selv om det ikke er ham Emilie egentlig håper å tilbringe livet sitt med. Men det er noe med den kjemien deres som jeg bare liker. 😂

Dette er en førstebok som sniker seg innpå deg, og gjør deg hekta. En førstebok som kanskje ikke hadde den mest spennende starten, men for en avslutning!! For en herlig humor og for et levende språk det til tider var. Jeg skal garantert kjøpe bok 2 også, for jeg må finne ut hvordan dette fortsetter.

Når det kommer til å gjette hvem som er bak pseudonymet.. Så har jeg ikke mye mer peiling nå enn før. 😂 Men jeg tror ganske sikkert at det er en mann som skriver denne serien. Men det er absolutt ikke sikkert 🙂