Bokanmeldelse, bok 1 av Ingeborgs Verden

I natt ble jeg holdt våken av bok 1 i Irene Zupin sin debutserie, Ingeborgs Verden. Irene Zupin vant Hjemmets romankonkurranse for noen år siden, og nå har endelig bok 1 av serien kommet i postkassene 🙂 Boka blir også å finne i butikker 5 juni.

Ingeborgs verden har handling fra Bygdø i 1905. Vi blir i denne førsteboka kjent med flere interessante karakterer, Ingeborg, Birgitte, Live, Andreas, Edvard og Frederik for å nevne de viktigste. Ingeborg fyller 16 år, og begynner å merke at hun blir mer og mer kvinne enn pike. Hun blir invitert i et selskap for voksne, og her faller hun pladask for en ukjent kar som komme i selskapet. Andreas er en stille og rolig kar, men til Ingeborg sin skuffelse, ser han ikke to ganger på henne engang, hun er som luft for ham. Derimot så får hun veldig mye oppmerksomhet fra den nye gutten på skolen, danske Frederik som nettopp har flyttet til Norge fra København, han flytter til Norge pga hans far jobber for Norges nye konge. Frederik gjør så godt han kan for å få Ingeborg til å bli hans, men Ingeborg klarer ikke glemme flotte Andreas. Venninna til Ingeborg, Birgitte, faller derimot pladask for Frederik, og den vakre Live som kan få hvilken gutt hun vil, har også begynt å få opp øynene for denne flotte dansken som bare har øyne for Ingeborg. Det sier seg jo selv at med slike kompliserte knuter allerede i første bok, så MÅ det jo bli en serie med masse dramatikk, kjærlighet og hevn.

Irene Zupin har funnet den perfekte oppskriften på en romanserie, men også fått til noe nytt! Boka er skrevet på en litt annen måte enn andre romanserier jeg har lest, Irene fordeler inn hvert kapittel med navnet til personen hun skal skrive om. Så når man leser, får man f.eks først lese hvordan Ingeborg har oppfattet et møte, så i neste kapittel har forfatteren merker kapittelet med navnet til den andre personen, og man får da lese hvordan f.eks Frederik har oppfattet det samme møtet. Vi får dermed en veldig fullstendig beskrivelse av det som skjer, ved å lese om Ingeborgs tanker først, deretter Frederik sine tanker f.eks, og jeg liker det!  Jeg liker følelsen av å lese om en hendelse fra flere vinkler, se hvordan en av karakterene oppfatter en situasjon, og hvordan en annen karakter oppfatter samme situasjon. Dette tror jeg kan bli en ny og spennende måte å lese en romanserie på. Jeg liker at vi får et bedre innblikk i alles tanker og situasjoner.  Irene har også laget interessante karakterer, og jeg føler hun har truffet veldig godt på hvordan 15-16-åringer oppfører seg, hvordan de tenker og hvor forvirrende den alderen kan være! Jeg kjenner meg igjen i det jeg leser, og flirer litt for meg selv over hvor utspekulert jenter i den alderen kan være! Det er nesten litt flaut  å tenke tilbake til de årene selv 😛 Kjenner meg også igjen i den dype fortvilelsen når en gutt man liker så utrolig godt, ikke enser at man eksisterer en gang. Det føles som verden går under der og da, men når jeg nå er voksen, tenker jeg bare på hvor tåpelig det var å føle det slik! Må si jeg gruer meg til min datter skal igjennom disse forvirrende og til tider forferdelige årene! Det er også veldig spennende at Ingeborg og Birgitte vil gå litt mot strømmen, og ikke bare ønske seg en mann og familie. De ønsker å oppleve noe mer, og Ingeborgs bror, Edvard, hjelper dem gladelig på veien! Jeg tror det kommer til å skje masse spennende fremover i denne serien!

Alt i alt har Irene skrevet en veldig god førstebok, og denne serien kommer jeg til å starte et abonnement på tror jeg 🙂 Jeg liker godt hvordan hun tydelig markerer hvem vi skal få lese om, hvem man skal bli litt bedre kjent med i neste kapittel. Jeg er spent på hvordan hun løser disse «flokene» mellom Ingeborg, Birgitte, Live og guttene de så gjerne vil ha oppmerksomheten fra.

På bladkompaniets sider, er det dette som står om denne serien :

«Ingeborg vokser opp i et privilegert miljø på Bygdø. Året er 1905. Norge får ny konge fra Danmark og stemmerett for kvinner blir diskutert. Midt i alt det viktige som skjer rundt henne, møter Ingeborg kjærligheten.

Ingeborg sto rak i vinduet. Håpet at han ville snu seg. At han skulle se henne oppe i vinduet og minnes henne. Snur han seg blir han min en dag, tenkte hun. Men ikke en eneste gang på vei ned til porten snudde han seg.

Vi følger Ingeborg, Frederik, Andreas og Live i noen viktige år på begynnelsen av 1900-tallet. Med alle muligheter og verden for sine føtter, er det likevel duket for store følelser, dramatikk og utfordringer for disse unge menneskene. »

Jeg tror Irene Zupin har fått til en veldig bra serie, og hun kommer nok til å få mange lesere!

En siste hilsen til Laila Ulvseth.

18 mai 2020 fikk jeg en trist beskjed, Laila Ulvseth, en flott forfatter og bokvenninne, var død. Jeg kjente ikke Laila ute i den «virkelige verden», men jeg har hatt mye kontakt med Laila de siste årene etter at jeg møtte henne på det første treffet jeg holdt i Oslo i regi av Facebookgruppa mi «Romanserier-Lev i en annen verden en stund». Laila var ikke bare forfatter, hun var en ivrig leser også. Og jeg har skrevet et intervju med henne angående bøker, her på bloggen. Dette intervjuet kan dere lese HER

Jeg hadde ikke snakket mye med Laila før det, men jeg visste hun hadde skrevet en romanserie som het Elisabeth, og jeg visste hun var ganske aktiv i gruppa mi på Facebook. Laila var en av de første forfatterne som meldte seg inn i gruppa mi da jeg startet den, og noe av det første hun skrev til meg, var at hun gjerne ville sende meg en signert bok fra Elisabeth serien hennes. Jeg ble kjempe glad for dette, og jeg kan nok takke Laila for at gløden for romanserier, vokste mer og mer. Jeg ble kjent med flere og flere forfattere og forlagsfolk, og Laila var med hele veien og heiet på gruppa mi og jeg. Dette har jeg alltid satt stor pris på. Gruppa har vokst, og jeg har fått så utrolig mange flotte nye venner og bekjente via den gruppa.

Da jeg kom på at jeg ville holde et romanserie-treff i regi av gruppa, var Laila den første som sa at dette ville hun få med seg, til tross for vonde ben, så skulle hun komme seg til Oslo, og treffe oss. Det var helt ærlig ikke mange medlemmer fra gruppa mi som dukket opp på dette treffet, hehe, men det var veldig mange forfattere som dukket opp, og jeg ble veldig overveldet og rørt over alt Bladkompaniet og NorskeSerier hadde bidratt med til dette treffet. Dette ble starten på en tradisjon der vi prøver å få til et boktreff en plass i Norge, 1 gang i året.

Da vi kom til Bladkompaniets kantine, var Laila raskt på plass, og ville sitte ved bordet jeg var på. Jeg husker jeg følte meg veldig nervøs, og jeg satt lenge og lurte på om jeg skulle tørre å spør om jeg kunne ta et bilde sammen med forfatterne. Men før jeg rakk å spør selv, sa Laila at hun måtte ha et bilde av oss 2. Jeg satte meg på siden av henne, men det var ikke nok, her skulle det klemmes, enten jeg ville eller ikke, sa Laila, for hun var en klemmer! Og bildet ble jo kjempe koselig.

Dette føler jeg viser veldig godt hvordan Laila var, hun var en kjærlig og omsorgsfull person, som visste hvordan hun skulle inkludere alle, og hun var definitivt en klemmer 💖 Etter dette treffet fikk Laila og jeg veldig god kontakt. Vi skrev veldig mye sammen på Facebook, og messenger. Vi hadde mye til felles, blant annet en kjærlighet til svarte katter. Hun hadde sin flotte, svarte katt, «Lillemann», og jeg hadde min svarte katt «Anubis», så mye katteprat ble det jo. Vi hadde også begge et veldig engasjement for musikk, med klare favoritter. Hun kunne skrive om og linke til utallige Queens videoer, mens jeg delte i vei på Hanson og Nightwish. Vi skrev mye om bøker, serier og livet generelt, og vi hadde begynt å planlegge et romanserie-treff vi skulle ha i regi av gruppa, i 2021, og det treffet skulle være i hennes hjemby, Fredrikstad.

Var det noe Laila likte, så var det å diskutere litt. Om det gjaldt alternativ medisin eller dyr, så likte hun å røre litt i gryte, og få meg målløs. Jeg tror ikke jeg har vunnet mer enn 1 vennskapelig diskusjon med Laila, og den diskusjonen handlet om høner. Der klarte jeg å målbinde Laila. Laila var utrolig smart, og flink til å målbinde. Så den ene «seieren» der, den kommer jeg aldri til å glemme 😂

Jeg visste Laila slet med helsa, men jeg var absolutt ikke forberedt på hennes bortgang. Da jeg hørte dette, ville jeg gjøre noe ekstra for Laila, så jeg skrev et innlegg i romanserie gruppa mi, og spurte om noen av de der inne, ville bli med og spleise på en bårebukett til Lailas begravelse. Responsen ble større enn jeg hadde ventet, og både lesere og forfattere i gruppa ville gjerne være med på dette. Det kom inn nok penger til bårebukett, og det ble også penger til overs. Pengene som ble til overs, kom jeg frem til at jeg ville donere til en organisasjon som Laila brant for, og det ble etter å ha satt av 1000kr til bårebukett, overført hele 1500kr til dyrebeskyttelsen avdeling Fredrikstad og omegn. 💖🐾 Jeg kontaktet Asker Blomster AS, og ba dem om en fargerik bårebukett til ca 1000kr, som kunne stå i stil til Lailas fargerike personlighet. Eieren av Asker Blomster, svarte på min forespørsel, og sa han selv var en bokelsker, og han ville oppgradere bårebuketten til en krans, uten ekstra kostnad. Noe som gjorde meg utrolig rørt og takknemlig. Så flott gjort av Asker Blomster 💖 💐 💖 Kransen han laget ble utrolig flott! En nydelig siste hilsen til Laila. Tusen takk for den flotte kransen 💖

Jeg fikk sett et bilde tatt inne i kapellet før begravelsen, og det må sies at det så ut til å være en nydelig begravelse med mange blomster og masse levende lys rundt kista. En stille, og flott stemning.

Jeg er takknemlig for de årene jeg fikk kjenne Laila, bli kjent med hennes varme og gode vesen, og er glad for alle de gode samtalene vi har hatt via Facebook. Må også si takk til de som har tatt seg av hennes kjære katt, «Lillemann» nå. 🐾

Min dypeste medfølelse går til Lailas familie og venner 💖

Takk for alle gode samtaler, og latter etter disse dumme, vennskapelig diskusjonene våre, Laila. Jeg regner med at du nå rocker sammen med Freddie Mercury 🎶