Bokanmeldelse, Frostrose

Denne ganger er det Elisabeth Hammer sin nye serie, Frostrose, jeg vil skrive om.

Elisabeth Hammer har skrevet en av mine favoritter, nemlig Skumringstid. Så når Skumringstid var slutt, var jeg glad det skulle komme en ny serie fra Elisabeth rett etterpå 🙂 Det var ikke tvil om at jeg skulle begynne å lese Frostrose, for Elisabeth Hammer skriver så utrolig bra!

Frostrose har handling fra Vestfold, året er 1877. Adeline bor på barnehjem. Hun får for lite mat, har filler til klær og blir slått eller spyttet på for den minste ting. Like før Adeline kan dra derfra for godt, skjer det noe utenkelig, og Adeline må ta et umulig valg.

– Du var ulydig, Adeline, og jeg må straffe deg. Det er ikke fordi jeg liker å gjøre det, sa han, men smilet tydet på at han ikke mente det. – Gjør jeg ikke det, vil de andre pikene tro at de kan slippe unna med hva som helst. Du forstår det?

I denne serien møter man mange barn med forskjellig bakgrunn, det de har til felles er at de er foreldreløse. Man blir kjent med barn på 8 år, og ungdommer på 18 år. Man møter en skikkelig ufordragelig dame som styrer barnehjemmet, og en fæl mann som er til stede når barna skal veve og arbeide. Adeline får dessverre litt for mye oppmerksomhet av disse to, og det gjør ikke livet hennes lett i hele tatt. Nedtellingen til hun blir 18 år er i gang, men det virker som disse to personene ikke vil Adeline skal få reise riktig enda, og små feller Adeline skal falle i, blir satt ut. Klarer Adeline å styre unna fellene, eller blir hennes store mareritt gjennomført, og hun må bli igjen lenger på barnehjemmet, kanskje helt til hun blir 21 år??

Denne førsteboka har en hjerteskjærende historie, men samtidig er det så mange små gleder som lyser igjennom, at man blir varm i hjertet. Måten barna klarer å finne trøst i hverandre, hjelper hverandre og bryr seg om hverandre er enestående. Her har Elisabeth virkelig klart å balansere det vonde og såre med det gode og rørende. Jeg trodde serien kom til å ha en veldig tragisk og trist stemning, men det er ikke den følelsen jeg sitter igjen med etter å ha lukket boka. Jeg følte serien hadde en kjærlig stemning som viser hvor knyttet barna var til hverandre, hvor glade de var i hverandre, og hvor mye de betydde for hverandre.

Jeg ble også veldig glad i de to minste barna på barnehjemmet, den ene jenta som er hjulbent, har fregner og rødt hår, og den andre som har litt for store ører som stikker ut. De får det ikke lett på barnehjemmet pga dette, og jeg får jo bare lyst til å slå armene rundt disse barna og passe på dem. Mennesker kan være så fæle med hverandre….

En serie som dette tror jeg blir en serie hvor man virkelig blir kjent med livet som et barn på barnehjem på slutten av 1800 tallet, på godt og vondt. Jeg gleder meg til å lese videre om Adeline og de andre barna.

Lesertanker om Skumringstid

Jeg vil dele noen ord rundt romanserien Skumringstid, som er skrevet av Elisabeth Hammer og utgitt i forlaget NorskeSerier.

Serien har nå kommet med 17 bøker, og den avsluttes med 18 bøker.

Skumringstid er en serie jeg virkelig har blitt glad i, den blir lest samme dag som den kommer i postkassen, jeg klarer rett og slett ikke å legge den til sides.

Skumringstid er også den serien jeg mener har de flotteste fremsidene. Det er mange flotte serier, og mange flotte forsider, men Skumringstid har noe eget, og hver eneste forside ser nesten litt magisk ut. Det er illustratør Eline Myklebust Madsen som har laget disse flotte forsidene.

Skumringstid er en serie som handler om Rakel som bor på en flott gård, her bor hun sammen med sine foreldre, og er deres eneste barn. Hos dem bor også den biske og ufordragelige farmoren hennes. Farmoren er alltid slem med Rakel, kaller henne taterunge og sier Rakel ikke fortjener å bo på en slik flott gård som hun gjør nå. Man skjønner raskt at noe ikke er helt som det skal med denne familien. Det er noen hemmeligheter som blir skjult for Rakel.

Rakel har noen skjulte krefter, hun kan plutselig få voldsomme krefter når hun er redd eller sint. Hun får også varme, helende hender når hun må hjelpe noen.

Rakel møter en mann som heter Ask, i ei skjenkestue. Rakel og Ask sine veier krysses ofte, men Ask er en mann som bl.a er med på ulovlige slosskamper, og Rakel synes ikke noe om dette. En dag kommer det en ny lensmann til bygda, og det viser seg å være ingen ringere enn Ask. Ask er en mann med dårlig rykte, og Rakel skjønner ikke hvordan en slik mann kan bli lensmann. Ask viser litt vel stor interesse for Rakel, han dukker opp over alt, og det kan virke som han følger med på henne. En dag tar han henne inn til et avhør i kjelleren sin. Han er slem, truer og sier fæle ting. Man kan jo lure på hvorfor han er så slem med Rakel, er det for å få henne til å avsløre sine krefter? For å få dømme henne som en heks?

En tragisk ulykke skjer på gården hvor Rakel bor, og Rakel er i ferd med å miste gården pga noe hennes farmor gjør. Farmoren har flere ben å stå på, hun vil bare ha Rakel ut av gården, og det kan se ut til at hun skal lykkes med det.

Det er flere som ønsker å ødelegge for Rakel, og utrolig nok, så er det Ask som blir den som får henne ut av flere av knipene hun havner i.

I Skumringstid skjer det alltid mye, det er aldri kjedelige sider i den serien. 🙂

Har du lyst til å lese en serie som ikke blir så lang, som har utrolig godt språk, mye spenning, drama, kjærlighet og overnaturlige elementer, flotte karakterer og supert innhold, ja da vil jeg anbefale deg å få tak i Skumringstid.

Elisabeth Hammer skal gi ut en ny serie nå når Skumringstid tar slutt, i Mai. Den nye serien heter Frostrose. Jeg har allerede bestemt meg for at jeg skal lese den serien også, for Elisabeth Hammer skriver så bra at jeg ikke er redd for å begynne et abonnement uten å ha lest første bok i serien 😉

Jeg skal skrive et utfyllende innlegg om hele Skumringstid når siste bok i serien er lest, og da skal jeg poste det inne på MinBokverden sin side 🙂 så følg med der inne også. Mange flotte lesertanker, nyheter og info om romanserier der inne.

Lesertanker rundt Skumringstid

Denne gangen tenkte jeg å skrive litt om mine tanker rundt Skumringstid. Serien er skrevet av Elisabeth Hammer, og begynner å nærme seg slutt, men det har til nå kommet 15 bøker i denne serien. Serien avsluttes på 18 bøker.

Tar med en liten «spoileradvarsel» her 🙂 det blir avslørt litt av handlingen.

Serien handler om Rakel, som bor på storgården Ovreid. Man skjønner allerede tidlig i serien at hun må ha blitt adoptert. Rakel finner ut at hun har uvanlige krefter. Hun har varme hender, som kan heale og gjøre godt, men hun har også noe i seg som kan skade andre, hun kan få en voldsomt styrke. Rakel har ei bestemor som vil gjøre alt for å få henne ut av huset, og de har en evig kamp seg i mellom.

Lensmannen Ask dukker opp, han er en kjekk mann som får jentene til å falle for ham. Men Ask er kanskje ikke så snill i starten som man skulle tro. Han tar Rakel til fange og kaller henne heks, men er han bare ond? Hvorfor får Rakel da disse merkelige følelsene for ham?

Denne serien har jeg likt siden bok 1. Elisabeth skriver utrolig bra, og jeg liker så godt å lese om Rakel og hennes evner. Rakel har ben i nesa, sta som få, men har et hjerte av gull. En karakter med mange sider, og jeg liker alle sammen 😀

Ask har jeg både hatet og elsket. Tenkte han var en slem mann, men så gjør han plutselig ting som viser han er en god og snill mann. Ble liksom aldri helt klok på Ask i starten 🙂 kunne ikke bestemme meg om han var snill eller ei. Men nå, nå er jeg sikker 😉

Grossereren er også en slik karakter som jeg ikke blir helt klok på. Folk snakker om hvor ond og hevngjerrig han er, hvor mange han har skadet og sendt sine menn etter. Også plutselig sitter han og spiller vakker musikk på et piano, og skryter av noen fugler han har i bur. Så når jeg endelig følte jeg skjønte Ask, kommer Grossereren inn og forvirrer meg i stedet 😂

Alt i alt har denne serien en sjans til å krype opp på min liste over favoritter når den er avsluttet. Det kommer helt ann på hvordan de siste bøkene blir nå, og om jeg liker avslutningen. Hehe.
Men Skumringstid har i hvert fall havnet blandt mine topp 3 favoritter av pågående serier nå. En kjempefin serie!

Bokanmeldelse av bok 1 i romanserien Skumringstid

Forfatter : Elisabeth Hammer
Tittel : Skumringstid
Navn på første bok : Drømmetegn
Utgis av : Cappelen Damm / NorskeSerier
Anbefales? : Uten tvil ❣️

Mine tanker etter å ha lest bok 1 i den nye romanserien «Skumringstid», skrevet av Elisabeth Hammer.

Det er ikke lenge siden nyheten om at Elisabeth Hammer skulle gi ut en ny serie, ble sluppet. Jeg ble som vanlig veldig spent, og gledet meg til å lese et lite utdrag. Etter å ha lest utdraget, tenkte jeg at dette var en serie jeg kunne like. Virket som serien inneholdt det jeg virkelig elsker å lese om, nemlig en hovedkarakter med litt magiske evner. Jeg begynte med en gang å glede meg til jeg skulle få lese den.

Endelig kom boka, jeg så at noen postet et bilde i romanseriegruppa mi «Romanserier-Lev i en annen verden en stund » på Facebook, at de hadde fått boka i posten. Jeg hadde glemt å hente posten, og da var det bare én ting å gjøre, og det var å hoppe i bilen og kjøre til postkassa, selv om klokka var 21 🙂 Kan jo si det slik at jeg ble veldig glad når jeg så boka i postkassa, og når jeg var hjemme igjen, så var det bare å gå rett inn i sofaen og sette seg, og der ble jeg sittende å lese. Jeg reiste meg ikke fra sofaen igjen før boka var lest ut den kvelden.

I denne serien møter vi Rakel. Rakel blir funnet i en gammel pram som dupper nedover en elv. Hun er 6 år, og hun har mistet foreldrene sine. De som finner henne i pramen, tar jenta til seg, de har ikke egne barn, og Rakel blir som en datter for dem, og blir den rettmessige arvingen til en stor, flott gård. Hun lever et godt liv, men det er ikke alle som vil henne godt. Noe hun raskt opplever. Hun har noen evner som hun ikke helt har skjønt selv, og noen begynner å kalle henne heks. Hun har varme hender, og hvis hun blir redd eller sint, så kan disse hendene bli så varme, at de som hun rører ved, hyler av smerte.

Selve handlingen begynner 12 år etter at Rakel blir funnet. Handlingen er fra Carljohansværn, og året er 1855. Rakel har blitt ei vakker og viljesterk dame med sterke meninger, og med sterk omsorg for både mennesker og dyr.

En ny lensmann kommer til sognet, og jeg kan ikke bli enig med meg selv, er han en av de snille eller slemme i serien? 😂 Jeg trodde først han kom til å bli den Rakel ville bli forelsket i, men så gjør han plutselig veldig onde ting, og jeg regner han som en av de slemme. Men så glimter han til med en litt sjarmerende humor, og noen gode kommentarer som får meg til å smile stort. Selv om han muligens er en av de slemme, så klarer Elisabeth å beskrive han slik at jeg ser han så tydelig for meg, og jeg liker det jeg ser 😂 Kan nesten kjenne noen gode ilninger som går helt ned i tærne mine når jeg leser det Elisabeth skriver om han. Jeg vil så gjerne lese mer om han. Men så plutselig gjør han noe helt sykt igjen, og jeg rister på hodet, og tenker jeg missliker han sterkt. Elisabeth har gjort en fantastisk jobb med denne karakteren.

Ellers kan det jo nevnes at Rakel har ei skikkelig ufordragelig farmor, som jo ikke er hennes farmor i blodet, og hun er garantert av det slemme slaget 😂. Hun godtar ikke Rakel som en av sine,og kaller Rakel for taterpakk pga hennes mørke farger.

Jeg kjenner at jeg gleder meg veldig til å bli bedre kjent med Rakel, Ask, Lars, Jenny, Eilert og alle de andre flotte karakterene Elisabeth skriver om i denne serien.

Språket i serien flyter fint. Elisabeth er ikke en fersk romanserie-forfatter, og det ser man tydelig. Hun er god til å beskrive omgivelser, og hun er fantastisk flink til å skape karakterer som virkelig trigger nysgjerrigheten min, og gir meg litt hodebry 😉

Serien oser av hemmeligheter, og mange mørke, spennende tråder som nok skal nøstes opp igjennom serien, samtidig som kjærlighet og drama lyser tydelig igjennom. Jeg gleder meg veldig til å følge denne serien videre, denne blir garantert en av de seriene som jeg bare MÅ lese med en gang jeg får tak i neste bok.