Dette innlegget avslører en del av handlingen i Bare Maja, så hvis du ikke vil vite litt av det som skjer, så ikke les videre 😉

Da er en veldig god serie avsluttet. Bare Maja er skrevet av Liv Almendingen, og ble på 19 bøker. Liv Almendingen har tidligere skrevet en serie som heter Sagaen om Sunniva, som var den første komplette romanserien jeg leste. Det var i grunnen den serien som fikk meg til å lese romanserier. Jeg var derfor veldig glad da Liv skulle gi ut en ny serie. 🙂

Bare Maja handler om Maja som vokser opp i et fattigstrøk i Kristiania,  som heter Enerhaugen, året er 1888. Maja blir forelsket i en rikmannssønn, og hun roter seg inn i et nett av løgner som får konsekvenser som påvirker livet hennes drastisk, og resultatet av løgnene vil alltid følge henne, på godt og vondt.
Maja vokser opp på Enerhaugen sammen med sin mor og sin søster. Hennes far vet hun ikke noe særlig om, annet enn at han var en storbonde.

Hennes søster blir alvorlig syk, og Maja prøver så godt hun kan å finne en løsning som kan redde henne. Hun får hjelp fra uventet hold, og søsteren blir sendt til et sykehjem hvor de håper hun kan bli frisk igjen.
Maja blir da alene, og ganske desperat etter å skaffe seg en trygg fremtid. Det er her hennes barndomsvenn kommer inn i bildet, hun håper de kan skaffe seg et godt liv sammen, gifte seg og bli en familie. Men samvittigheten hennes er svart etter noen feiltrinn hun har gjort tidligere, som omhandler rikmannssønnen. Maja er hjertegod, og hun slites mellom ønsket om en god fremtid, og samvittigheten sin.

Etterhvert ender Maja opp som ei tjenestepike på en storgård som kalles Bjørnstad. Her begynner nok et nytt kapittel i hennes liv. Det går rykter om at det spøker på gården, det sies også at en tjenestepike ble lokket av dette spøkelset, ned i en kjeller hvor tjenestepike endte opp med å ta livet sitt. Tjenestefolk kommer og går i raskt tempo på denne gården. Fruen i huset er ikke snill heller, hun er bitter og sint. Hun er ikke snill med tjenestefolket, og tjenestepiker blir anklaget for tyveri og unnasluntring titt og ofte. Er dette virkelig en plass Maja kan klare å jobbe? Kan si såpass at Maja virkelig må slite for maten under husfruens harde blikk og sylskarpe tunge. Storbonden på gården er en snill og god mann, han lar fruen ta styring, men han kommer i hvert fall til unnsetning en gang i blant når fruen er for urimelig.

På Bjørnstad treffer hun mange nye, spennende personer. Hun møter også en kjekk kar som det går rykter om at har en kiste av gull etter å ha vært i Amerika. Men han er en stille og rolig mann som det ikke er lett å bli kjent med. Han opplevde et stort tap i Amerika, og det gir han ikke fred. Han føler seg skyldig for det som skjedde. Klarer Maja å bryte ned veggene som det virker som han har bygd opp rundt seg?

Maja blir uventet obs på en skjult sannhet i hennes familiehistorie, moren har langt ifra fortalt henne alt om fortiden. Nye familiemedlemmer som Maja ikke har hørt om før, dukker opp,  fortiden begynner å nøstes opp, og ting er virkelig ikke slik hun har trodd. Arbeidet på storgården får henne til å møte flere rikmannsfolk, og plutselig viser det seg at hun kanskje har funnet sin far, men vil han godta at hun er hans datter?

I Bare Maja skjer det ting hele tiden. Tråder nøstes opp, og mye spørsmål dukker stadig opp. Jeg følte jeg hadde skjønt noe av det som skulle skje, men så kommer det en uventet vri, og ting snus på hodet igjen og jeg skjønner jeg har misforstått det meste. Noen ting er såklart ganske tydelig, slik det skal være, og man venter bare på at alt skal bli avslørt. 🙂 jeg kunne sitte og tenke at «Nå.. NÅ må det jo komme frem?? Hallooo.. Det er så tydelig, kom igjen daaa!» også skjer det noe som stopper utviklingen, og jeg må fint vente litt til, mens jeg kjenner på frustrasjonen. Hehe. 😂 Men Liv er flink til å balansere hendelsene, man er frustrert over noe, men noe annet blir alltid oppklart og avslørt, man føler historien lever fra bok til bok. Det er så herlig når en serie har en slik flyt. 😁 For hver bok man leser blir karakterene mer levende, og man føler man blir kjent med dem. Når jeg nå leste siste side i boka, ble boka lukket med et smil, det var en fin slutt. Men kjente også at det var trist å vite at jeg ikke får lese mer om den flotte gjengen i Bare Maja. Heldigvis har Liv sagt at hun allerede jobber med en ny serie. Så her er det bare å vente i spenning på neste serie.

Hvis man liker å lese en jordnær serie hvor det skjer mye, og som har spennende, glade og triste øyeblikk også, så er Bare Maja en serie du bør lese. Det skjer ikke mye overnaturlig i denne serien. Her får man et godt innblikk i hvordan det var å vokse opp i et fattig strøk på slutten av 1800 tallet, hvordan folk måtte kjempe for å overleve, og også hvordan de rike hadde det. Jeg følte jeg fikk et veldig godt bilde av hvordan fattige i Norge kunne finne glede i de små ting, men også hvordan noen rike så ned på dem som ikke hadde like mye som dem, de som så på fattige som mindreverdige, hvordan de kunne leke med livene til de fattige pga de fattige ikke kunne ta igjen, de fikk nok skylden for mye de ikke fortjente å få skyld og straff for.

Jeg takker i hvert fall Liv Almendingen for nok en flott serie! Takk for mange timer med godt lesestoff. Takk for at du har skrevet om Maja sitt liv og delt det med oss 🙂 Eneste jeg nok skulle ønske var med, var et lite kapittel helt til slutt, som viste litt hvordan folkene i serien hadde det ca 10-20 år senere 😁 elsker når jeg får et siste innblikk bakerst i boka, der jeg ser hvordan forfatteren ser for seg at karakterene har det noen tiår senere 🙂

Dette bildet har jeg lånt fra Serieliv.

Det har blitt min favorittforside på Bare Maja, man kan så tydelig se håpløsheten i dette bildet, og jeg får nesten litt tårer i øynene av å se dette bildet, jeg 😂