Lesertanker rundt serien «Forglem meg ei»

Forglem meg ei er en miniserie på 8 bøker som er skrevet av Stine S. Samuelsen, «Forglem meg ei» er Stines debutserie.

Jeg avslører litt av handlingen i denne serien, så ikke les videre om du ikke vil vite litt av det som skjer 😉

Serien handler om unge Laura som er nygift og venter barn. Serien begynner ved Iddefjorden, på svenskesiden i 1880, i en vakker vik som kalles Orrviken. Her har Laura og hennes mann ei lita stue sammen. Det lykkelige paret gleder seg til å bli en liten familie her, og bo i denne vakre viken sammen med deres snille og gode nabo, Ville.

De ser lyst på livet, men samme natt som Laura føder sin sønn, skjer det en båtulykke like utenfor vika, og Laura ser sin kjære mann forsvinne i havet samtidig som deres Sønn kommer til verden. Livet hennes faller i grus der og da, hun kan ikke forsørge seg selv og sin sønn uten jobb eller mann, og hun er redd hun må gi fra seg sin sønn til en fosterfamilie. Naboen Ville er en gammel mann, og har ikke mye til overs, så han kan ikke hjelpe dem.  Men hun får hjelp fra bygdas fødekone, til hun kan finne ut hva hun skal gjøre videre. Hun må med tungt hjerte flytte fra stua si i Orrviken.

Hjelpen kommer også fra et annet uventet hold, nemlig bygdas landhandler, Hedstrøm. Men mange mener han ikke bare hjelper henne for å være snill med en ung enke, han har en mørk hemmelighet, og flere mener Laura må være forsiktig med å bli for god venn med ham. Han gjør sjelden noe uten å vite at han kan få noe igjen for det. Dessuten har han et rom i leiligheten over landhandelen som alltid er låst, og der får ingen slippe inn. Kun han har nøkkelen til døra der, og den gjemmer han godt.

Laura er en vakker, ung enke nå, og det er flere menn som har lagt merke til henne. Men det er en hun kjenner godt som er fast bestemt på at hun skal bli hans, og han gjør alt han kan for å utslette eventuelle mannlige trusler, og om noen blir skadet underveis, så bryr han seg ikke om det. Løgner spres som ild i tørt gress, og Laura havner i fare mer enn én gang pga dette.

Serien har såklart også en ung og kjekk mannlig helt, slik som serier ofte har, og denne serien er jo intet unntak der. En kjekk og stram kar prøver så godt han kan å nå inn til Laura, men løgner og problemer er jaggu ikke lett å hanskes med. Lauras hjerte er ikke så lett å kapre 🙂

Serien er bare på 8 bøker, så hvis man ønsker å ha en god, liten serie å lese i, så kan jeg anbefale denne. Jeg skulle gjerne sett at den ble på ett par bøker ekstra siden siste boka ga meg lyst til å lese enda mer om de røde trådene som etterhvert ble nøstet opp 🙂

Stine er utrolig flink til å få meg som leser, til å føle at jeg kan kjenne duften fra appelsiner, havet og blomster. Det var nesten så jeg kjente det prikket i kjeven da Stine skrev om opplevelsen Laura hadde da hun fikk smakt på den syrlige appelsinen for første gang, en frukt som ikke var vanlig i Norge på slutten av 1800 tallet, og derfor var ganske spesielt å få smake på for Laura 🙂