Lesertanker om Skumringstid

Jeg vil dele noen ord rundt romanserien Skumringstid, som er skrevet av Elisabeth Hammer og utgitt i forlaget NorskeSerier.

Serien har nå kommet med 17 bøker, og den avsluttes med 18 bøker.

Skumringstid er en serie jeg virkelig har blitt glad i, den blir lest samme dag som den kommer i postkassen, jeg klarer rett og slett ikke å legge den til sides.

Skumringstid er også den serien jeg mener har de flotteste fremsidene. Det er mange flotte serier, og mange flotte forsider, men Skumringstid har noe eget, og hver eneste forside ser nesten litt magisk ut. Det er illustratør Eline Myklebust Madsen som har laget disse flotte forsidene.

Skumringstid er en serie som handler om Rakel som bor på en flott gård, her bor hun sammen med sine foreldre, og er deres eneste barn. Hos dem bor også den biske og ufordragelige farmoren hennes. Farmoren er alltid slem med Rakel, kaller henne taterunge og sier Rakel ikke fortjener å bo på en slik flott gård som hun gjør nå. Man skjønner raskt at noe ikke er helt som det skal med denne familien. Det er noen hemmeligheter som blir skjult for Rakel.

Rakel har noen skjulte krefter, hun kan plutselig få voldsomme krefter når hun er redd eller sint. Hun får også varme, helende hender når hun må hjelpe noen.

Rakel møter en mann som heter Ask, i ei skjenkestue. Rakel og Ask sine veier krysses ofte, men Ask er en mann som bl.a er med på ulovlige slosskamper, og Rakel synes ikke noe om dette. En dag kommer det en ny lensmann til bygda, og det viser seg å være ingen ringere enn Ask. Ask er en mann med dårlig rykte, og Rakel skjønner ikke hvordan en slik mann kan bli lensmann. Ask viser litt vel stor interesse for Rakel, han dukker opp over alt, og det kan virke som han følger med på henne. En dag tar han henne inn til et avhør i kjelleren sin. Han er slem, truer og sier fæle ting. Man kan jo lure på hvorfor han er så slem med Rakel, er det for å få henne til å avsløre sine krefter? For å få dømme henne som en heks?

En tragisk ulykke skjer på gården hvor Rakel bor, og Rakel er i ferd med å miste gården pga noe hennes farmor gjør. Farmoren har flere ben å stå på, hun vil bare ha Rakel ut av gården, og det kan se ut til at hun skal lykkes med det.

Det er flere som ønsker å ødelegge for Rakel, og utrolig nok, så er det Ask som blir den som får henne ut av flere av knipene hun havner i.

I Skumringstid skjer det alltid mye, det er aldri kjedelige sider i den serien. 🙂

Har du lyst til å lese en serie som ikke blir så lang, som har utrolig godt språk, mye spenning, drama, kjærlighet og overnaturlige elementer, flotte karakterer og supert innhold, ja da vil jeg anbefale deg å få tak i Skumringstid.

Elisabeth Hammer skal gi ut en ny serie nå når Skumringstid tar slutt, i Mai. Den nye serien heter Frostrose. Jeg har allerede bestemt meg for at jeg skal lese den serien også, for Elisabeth Hammer skriver så bra at jeg ikke er redd for å begynne et abonnement uten å ha lest første bok i serien 😉

Jeg skal skrive et utfyllende innlegg om hele Skumringstid når siste bok i serien er lest, og da skal jeg poste det inne på MinBokverden sin side 🙂 så følg med der inne også. Mange flotte lesertanker, nyheter og info om romanserier der inne.

GIVEAWAY i romanseriegruppa mi på Facebook.

Hvis du er interessert i romanserier, så er Facebook gruppa mi Romanserier-Lev i en annen verden en stund gruppa for deg 🙂

Der inne kan du snakke med andre lesere, og du kan snakke med forfatterne og forlagsfolk. Jeg oppdaterer gruppa titt og ofte med utgivelser, konkurranser, lesertanker, spoilertråder og linker om alt mulig interessant om romanserier 🙂

Akkurat nå har jeg gående ett par konkurranser/giveaways hvor du kan vinne et Skjebnestier bærenett og et Bare Maja krus. Flotte ting fra NorskeSerier. 🙂 så ta gjerne turen innom om du vil snakke om romanserier med andre som har samme interesse 🙂

Bildene er det NorskeSerier som har tatt 💓

Lesertanker rundt serien Eikegården

I dag tenkte jeg at jeg ville skrive litt om en annen serie jeg liker veldig godt. Sist skrev jeg om Seterliv, men denne gangen vil jeg skrive litt om Eikegården, som er skrevet av Stine Langtangen. Eikegården er en historie om kjærlighet og flukt, sannhet og fortielser, og om å aldri gi opp.

Som vanlig smetter jeg inn en liten spoileralert, for jeg nevner litt av handlingen i serien. 🙂

Serien har handling fra Kongsberg-området på 1600tallet. Eikegården trodde jeg kom til å bli en veldig typisk storgårds-roman, men der tok jeg jaggu feil. Det hele starter med at vi blir kjent med Selja og hennes familie, de bor på en liten husmannsplass, og Selja skal hjelpe til som en tjenestepike på en storgård kalt Olsrud. Selja er vakker, og odelsgutten Mads på Olsrudsgården faller for Selja. Dette er jo nesten for en skandale å regne, men han frir til Selja, og Selja får et vanskelig valg. Skal hun velge trygghet eller kjærlighet?

Selja sliter veldig med å velge mellom en tryggheten for seg selv og familien sin, og om å satse på kjærligheten hun kjenner til stallgutten på Olsrud, Olai. Det skal også vise seg at Mads er en ganske så fæl mann, og Selja finner ut at hun må gjøre det hun kan for å slippe unna ham. Mads tåler ikke å bli avvist, og når Mads skjønner at Selja har følelser for stallgutten, beskylder faren hans og Mads, Selja for å være en heks som forhekset Mads til å bli kjær i henne. Hun havner i fangehullet, og hun må kjempe en ny, mer alvorlig kamp enn kampen for kjærligheten, nå gjelder det livet, og Selja forbereder seg på et liv på flukt.

Eikegården hadde en førstebok som jeg aldri glemmer. Det skjedde så mye, og det var så bra skrevet, at boka gjorde skikkelig inntrykk på meg. Allerede prologen i første bok var intens, og man kan ikke unngå å bli dratt rett inn i serien. Stine skriver også veldig bra, språket hun bruker er så beskrivende og levende, at man kan kjenne duften av våte høstblader og solfriske sommerenger mens man leser. Det har vært veldig spennende å lese om Olais kamp for å få tilbake barndomshjemmet sitt, og også veldig spennende å lese om hvordan Selja og Olais veier til stadig møtes, men også hvordan det alltid skjer ting som holder dem fra hverandre.

Serien har de tingene jeg elsker å lese om, f.eks overtro, mystikk og et utrolig levende historisk bakteppe som gjør at hele serien hever seg til nye høyder om man kan si det slik. Det dukker opp noen kjente historiske personer, og man kan til tider få små glimt av det som er «fremtiden» for Norge. En morsom vri det, at karakterer liksom tilfeldig nevner ting og tang de skulle ønske kan skje en gang, som på tiden handlingen er fra virker uvirkelig, men som for oss i dag er helt normalt 🙂 Seljas veier krysser også noen karakterer man finner i en annen serie, skrevet av en annen forfatter 🙂 Det syntes jeg var veldig kjekt, for jeg likte veldig godt serien som de karakterene hørte til i 😉 Kjempe moro at Stine og den andre forfatteren ble enige om at karakterene deres kunne møtes i Eikegården 🙂

Det har igjennom 27 bøker vært en fantastisk leseropplevelse å følge Eikegården og alle karakterene i serien som jeg har blitt så glad i, og jeg gleder meg veldig til fortsettelsen! Dette er en serie jeg har trodd flere ganger at nærmer seg en slutt, pga ting har sett ut til å ordne seg for alle karakterene i serien, men så kommer Stine med en ny twist, og noe nytt, uventet og spennende skjer igjen. Det er da jeg bare smiler stort, leser videre og gleder meg over at det nok kommer enda flere bøker i denne serien! 🙂

Eikegården er en serie jeg vil anbefale til de som liker å lese om folk som reiser litt rundt i Norge, som liker litt mystikk, og som liker å lese om Norge på 1600 tallet, for Stine er utrolig flink til å holde serien historisk korrekt for tiden handlingen er fra.