Bokanmeldelse av den nye romanserien, Dobbelthjerte.

En ny debutant har gitt ut romanserie 🙂 denne serien heter Dobbelthjerte, og er skrevet av Stina Dale.

Dobbelthjerte handler om Selma som bor på en husmannsplass sammen med mor, far og tre søsken. Året er 1905, og vi befinner oss på Radøy. Selma er kjæreste med Herman, som er sønn på en ganske stor gård. Familien hans godtar ikke Selma som hustru til Herman, men Herman er fast bestemt på at de skal gifte seg, om han så må gi opp arven sin.

Selma sin familie havner i en knipe, og Selma må ut og jobbe som tjenestepike på Storgården Fagerlia. Mannen i huset der, har rykte på seg for å gå etter de vakre tjenestepikene, og det går rykter om at tjenestepiker har sluttet i stillingen sin pga de ble gravide. Hvem faren er, det er det ikke lett å få svar på… I hvert fall ikke enda i denne serien 😉

På Fagerlia møter Selma flotte Wilhelm, som er odelssønn på gården. Det slår gnister mellom Selma og Wilhelm. Men Wilhelm er gift med vakre Vera, og Selma skal jo forlove seg og gifte seg med Herman. Kan man være kjær i to stk samtidig?

Jeg var inne i en liten lesetørke, som varte i ca 1 mnd, men da denne boka ramlet ned i postkassa mi, måtte jeg bare prøve å lese litt. Jeg fikk lest ett par kapitler, men så la jeg den vekk igjen, lesetørken var ikke over riktig enda kjente jeg. Men så gikk dagene, og jeg tenkte ofte på den boka som bare lå der, ulest… Jeg tenkte at nå må jeg bare få lest, så jeg kan få den ut av hodet 😂 Jeg plukket opp boka igjen, og begynte å lese. Etter bare noen få minutter, var jeg oppslukt i historien! Karakterene kom tydelig frem i fantasien min, og jeg var igjen forsvunnet inn i bøkenes magiske verden. 💖

Stina har en fantastisk fortellerstemme som trekker deg dypt inn i historien, og fengsler deg. (Enten man er klar for det eller ei 😉) Hun klarer å gi liv til karakterene sine, man kan tydelig se dem for seg, og man er nesten tilstede selv i fortellingen. Hadde jeg ikke visst det, så hadde jeg ikke gjettet at Stina er en debutant. Hun har et levende og godt språk, en fin flyt når man leser. Det er den fine flyten man av og til kan få av bøker, der man nesten ikke merker at man blar om sidene, historien bare spilles av foran deg.

Det er en varm og god førstebok. En førstebok som gjør at man kjenner igjen mange av følelsene Selma går igjennom, hun opplever glede, sinne, frustrasjon, sjalusi, dårlig samvittighet og mye mer allerede i første bok! Og med en slik førstebok, må jo bare fortsettelsen bli bra!

Det virker som Stina har funnet den perfekte oppskriften på en førstebok i en romanserie, og jeg biter på, for denne må jeg abonnere på 😁