En miniserie på 10 bøker er ferdig lest. Serien heter Annabella, og er skrevet av Christin Grilstad Prøis. Jeg skrev et innlegg her på bloggen da førsteboka kom ut, og jeg likte godt førsteboka. Hvis du vil lese hva jeg skrev den gang, så kan du lese det HER. Men i dette innlegget vil jeg skrive litt lesertanker om denne nå komplette serien.

Litt om hva serien handler om :

Serien har handling fra Tønsberg, og året er 1812.
Vi blir kjent med en vakker jente på 16 år, som heter Annabella. Annabella er i kjøkkentjeneste på Jarlsberg hovedgård, og drømmer om å bli grevinnens hoffpike, da en hendelse tvinger henne til å flykte. Flukten fører henne til Svelvigen, hvor hun klarer å få jobb på et vertshus. Vertshuset styres av den strenge, men omsorgsfulle Johanne. Annabella er ikke som alle andre jenter, og hun har problemer med å forstå hva folk mener til tider. De bruker så rare ord og setninger som ikke passer inn i det de snakker om.. Hvorfor snakker de så rart, som når Johanne sier at noen plutselig har dukket opp ut av det blå, når de tydelig kommer inn inngangsdøra, ikke noe blått? Annabella skjønner altså ikke hvorfor folk snakker så rart til hverandre… 😉

Nå når jeg har lest 10 bøker om Annabella, Johanne, Baste og Lars bl.a tenker jeg at ord som passer til å beskrive denne serien er : humor, varme, omtanke og noe utenom det vanlige. Annabella er en frisk, ny karakter som ikke er en A4 karakter i en romanserie. Annabella er ikke ei rik storgårdsjente som ønsker seg et liv med en fattig kar, Annabella er ei fattig jente som i starten ønsker å finne seg en rik mann, så hun kan kle seg i silke og blonder. Men ting går sjeldent slik Annabella ønsker, og hun roter seg bort i ting som gjør at hun må flykte. Flukten fører henne til Svelvigen, hvor hun klarer å få jobb på et vertshus som blir drevet av Johanne. Johanne er ei streng, men godhjerta dame, og hun har en sønn som ikke er som alle andre.. Johanne har sitt å slite med, og med Baste som krever sitt, er det ikke bare lett når hun får ei jente i hus som også har sine utfordringer.

Jeg likte veldig godt denne serien, det var gøy å lese om litt annerledes karakterer, med utfordringer jeg ikke har lest om før i romanserier. Annabella har hele tiden vært ei bok jeg griper tak i så snart som mulig for å lese. 🙂 Dette er en serie for deg som liker å lese om andre ting enn storgårder. Jeg vil kalle dette en feel-good serie, siden det ikke skjer så mye elendighet som det av og til kan gjøre i romanserier. Her kommer det kjappe, friske replikker på løpende bånd, det er en lun humor og man blir kjent med ei sterk jente som bare prøver å se verden med andres øyne enn sine egne, for hennes øyne og ører oppfatter vist ikke verden slik alle andre oppfatter den. 😉 Om jeg skal pirke på noe i denne serien, så må det være den brå slutten. Jeg føler det kunne vært ei bok til, eller i hvert fall noen flere kapitler som har handling fra noen år senere i tid, slik at vi fikk sett hvordan livene til disse personene man har blitt så glad i, utviklet seg. Fikk de jobbene de drømte om? Ble de virkelig gift de som ønsket det? Ble ødelagte vennskap fikset? Ble gjeld betalt ned? Ble det barn hos parene? Det ble kanskje litt mange ubesvarte spørsmål, men samtidig så får man jo hint om at alt ordnet seg for alle sammen. 🙂 og forfatteren skriver selv i etterordet at hun ser for seg en lykkelig slutt for bl.a Annabella.

Jeg kan trygt anbefale denne serien til andre.. 🙂 Tusen takk for en frisk, ny miniserie Christin. Håper du skriver enda en serie med litt uvanlige karakterer man kan bli glad i 🙂 Jeg skal garantert lese den i så fall 😉