🌼Serieintervju med Kjersti

Denne gangen er det min gode bokvenn, Kjersti, som har svart på spørsmålene mine om romanserier. Kjersti har vært medlem i gruppa mi, Romanserier – Lev I En Annen Verden En Stund, siden 18 mai 2014, og jeg har møtt henne flere ganger på lanseringer og boktreff, hun er et kjent fjes innen romanserieverdenen, det er sikkert. Kjempe morsom og flott dame dette, som har lest romanserier i mange år 🙂 Takk for mange fine bokår til nå, Kjersti, må det bli mange flere!

Her er Kjersti sine svar på spørsmålene :

Først litt om deg

1. Hvor mange pågående serier leser du nå?

Det er nok ca 20 serier nå totalt jeg leser. Men tallet er noe usikkert.

2. Vet du hvor mange komplette serier du har lest?

Jeg er nok ikke helt sikker, men mener og tror det sikkert ligger mellom 100-120 serier med stort og smått.

3. Hva føler du en romanserie må inneholde, for at det skal bli en serie du vil fortsette å lese?

En riktig god serie skal ha nok av alt. Det skal syde og koke av intriger , kjærlighet og noe overtroisk. Men det som jeg setter utrolig stor pris på er at de er levende fortalt med riktig årstall og sted for hendelsene . Og at de ofte skiller overklasse og arbeiderklassen, og ja ned til gatepikene og kjeltringene.

Spørsmål om pågående serier :

1. Av de pågående seriene, hvilken er din favorittserie? Nevn 1 😉

åååå herregud bare 1. Mmmm da trekker jeg i blinde.

Rebekka.

2. Hvorfor er det akkurat Rebekka du valgte som serien du liker best? Hva er det som fenger deg?

Den er så utrolig livaktig og en herlig penn. Kaja lager disse personene så utrolig ekte. Og stedene er så godt skildret at jeg som aldri har vært på Ørsnes tror jeg har vært der.

3. I Rebekka, hvilken karakter/hvilke karakterer er det du liker best å lese om, og hvorfor?

Jeg har hele veien følt en utrolig stor likhet og glede over Olette. Ja for hun minner meg om meg selv på så utrolig mange måter.

4. Hvilke følelser har denne serien klart å vekke i deg?

Jeg føler en glede en ekte glede over at Rebekka er så sterk ung dame som virkelig står opp i all motvind. Og Olette som går sine egne veier.

Spørsmål om komplette serier :

1. Hvilken komplett serie er din favoritt? Jeg vet det er vanskelig, men nevn 1 😉

Favoritt?.. jeg vil velge meg Fjellroser jeg.

2. Hvorfor er det akkurat Fjellroser som er din favoritt?

En herlig serie fra Gudbrandsdalen, storgårdene og de mindre flotte plassene.

3. Hvilken karakter/hvilke karakterer fra den serien likte du best å lese om? Og hva var det du likte så godt med karakteren(e)?

Vi møter her 2 flotte små søstre som på kort tid får hele livet snudd på hode. Se på jentene Anna Og Riise med hver sine egenskaper. Riise er den som jeg rett og slett elsker viss en skal bruke slike ord. Hør da i din fantasi på bukkehornet som ljomer i fjellheimen.

4. Følte du Fjellroser hadde nok bøker når den ble ferdig? Eller ble den for kort/for lang?

Jeg er følte den fikk en flott slutt den var naturlig. Synes serien var akkurat passe lang. Helt perfekt.

Og til slutt :

1. Hvorfor leser du romanserier, og vil du anbefale andre å lese romanserier? Hvorfor?

Jeg leser romanserier for det at jeg elsker historie .

Jeg vil anbefale alle som liker historie blandet med mye annet å lese romanserier. Gi det en sjanse du vil bli overrasket .

Hva skal jeg si.:

La fantasien og gleden din gå hånd i hånd og finn dine nye venner i bøkene. Du lærer så utrolig mye om plasser og steder du kanskje har hørt om eller om du bare vil leke i din fantasi.

Lesertanker rundt serien «Forglem meg ei»

Forglem meg ei er en miniserie på 8 bøker som er skrevet av Stine S. Samuelsen, «Forglem meg ei» er Stines debutserie.

Jeg avslører litt av handlingen i denne serien, så ikke les videre om du ikke vil vite litt av det som skjer 😉

Serien handler om unge Laura som er nygift og venter barn. Serien begynner ved Iddefjorden, på svenskesiden i 1880, i en vakker vik som kalles Orrviken. Her har Laura og hennes mann ei lita stue sammen. Det lykkelige paret gleder seg til å bli en liten familie her, og bo i denne vakre viken sammen med deres snille og gode nabo, Ville.

De ser lyst på livet, men samme natt som Laura føder sin sønn, skjer det en båtulykke like utenfor vika, og Laura ser sin kjære mann forsvinne i havet samtidig som deres Sønn kommer til verden. Livet hennes faller i grus der og da, hun kan ikke forsørge seg selv og sin sønn uten jobb eller mann, og hun er redd hun må gi fra seg sin sønn til en fosterfamilie. Naboen Ville er en gammel mann, og har ikke mye til overs, så han kan ikke hjelpe dem. Men hun får hjelp fra bygdas fødekone, til hun kan finne ut hva hun skal gjøre videre. Hun må med tungt hjerte flytte fra stua si i Orrviken.

Hjelpen kommer også fra et annet uventet hold, nemlig bygdas landhandler, Hedstrøm. Men mange mener han ikke bare hjelper henne for å være snill med en ung enke, han har en mørk hemmelighet, og flere mener Laura må være forsiktig med å bli for god venn med ham. Han gjør sjelden noe uten å vite at han kan få noe igjen for det. Dessuten har han et rom i leiligheten over landhandelen som alltid er låst, og der får ingen slippe inn. Kun han har nøkkelen til døra der, og den gjemmer han godt.

Laura er en vakker, ung enke nå, og det er flere menn som har lagt merke til henne. Men det er en hun kjenner godt som er fast bestemt på at hun skal bli hans, og han gjør alt han kan for å utslette eventuelle mannlige trusler, og om noen blir skadet underveis, så bryr han seg ikke om det. Løgner spres som ild i tørt gress, og Laura havner i fare mer enn én gang pga dette.

Serien har såklart også en ung og kjekk mannlig helt, slik som serier ofte har, og denne serien er jo intet unntak der. En kjekk og stram kar prøver så godt han kan å nå inn til Laura, men løgner og problemer er jaggu ikke lett å hanskes med. Lauras hjerte er ikke så lett å kapre 🙂

Serien er bare på 8 bøker, så hvis man ønsker å ha en god, liten serie å lese i, så kan jeg anbefale denne. Jeg skulle gjerne sett at den ble på ett par bøker ekstra siden siste boka ga meg lyst til å lese enda mer om de røde trådene som etterhvert ble nøstet opp 🙂

Stine er utrolig flink til å få meg som leser, til å føle at jeg kan kjenne duften fra appelsiner, havet og blomster. Det var nesten så jeg kjente det prikket i kjeven da Stine skrev om opplevelsen Laura hadde da hun fikk smakt på den syrlige appelsinen for første gang, en frukt som ikke var vanlig i Norge på slutten av 1800 tallet, og derfor var ganske spesielt å få smake på for Laura 🙂

Lesertanker – Komplett Bare Maja

Dette innlegget avslører en del av handlingen i Bare Maja, så hvis du ikke vil vite litt av det som skjer, så ikke les videre 😉

Da er en veldig god serie avsluttet. Bare Maja er skrevet av Liv Almendingen, og ble på 19 bøker. Liv Almendingen har tidligere skrevet en serie som heter Sagaen om Sunniva, som var den første komplette romanserien jeg leste. Det var i grunnen den serien som fikk meg til å lese romanserier. Jeg var derfor veldig glad da Liv skulle gi ut en ny serie. 🙂

Bare Maja handler om Maja som vokser opp i et fattigstrøk i Kristiania, som heter Enerhaugen, året er 1888. Maja blir forelsket i en rikmannssønn, og hun roter seg inn i et nett av løgner som får konsekvenser som påvirker livet hennes drastisk, og resultatet av løgnene vil alltid følge henne, på godt og vondt.
Maja vokser opp på Enerhaugen sammen med sin mor og sin søster. Hennes far vet hun ikke noe særlig om, annet enn at han var en storbonde.

Hennes søster blir alvorlig syk, og Maja prøver så godt hun kan å finne en løsning som kan redde henne. Hun får hjelp fra uventet hold, og søsteren blir sendt til et sykehjem hvor de håper hun kan bli frisk igjen.
Maja blir da alene, og ganske desperat etter å skaffe seg en trygg fremtid. Det er her hennes barndomsvenn kommer inn i bildet, hun håper de kan skaffe seg et godt liv sammen, gifte seg og bli en familie. Men samvittigheten hennes er svart etter noen feiltrinn hun har gjort tidligere, som omhandler rikmannssønnen. Maja er hjertegod, og hun slites mellom ønsket om en god fremtid, og samvittigheten sin.

Etterhvert ender Maja opp som ei tjenestepike på en storgård som kalles Bjørnstad. Her begynner nok et nytt kapittel i hennes liv. Det går rykter om at det spøker på gården, det sies også at en tjenestepike ble lokket av dette spøkelset, ned i en kjeller hvor tjenestepike endte opp med å ta livet sitt. Tjenestefolk kommer og går i raskt tempo på denne gården. Fruen i huset er ikke snill heller, hun er bitter og sint. Hun er ikke snill med tjenestefolket, og tjenestepiker blir anklaget for tyveri og unnasluntring titt og ofte. Er dette virkelig en plass Maja kan klare å jobbe? Kan si såpass at Maja virkelig må slite for maten under husfruens harde blikk og sylskarpe tunge. Storbonden på gården er en snill og god mann, han lar fruen ta styring, men han kommer i hvert fall til unnsetning en gang i blant når fruen er for urimelig.

På Bjørnstad treffer hun mange nye, spennende personer. Hun møter også en kjekk kar som det går rykter om at har en kiste av gull etter å ha vært i Amerika. Men han er en stille og rolig mann som det ikke er lett å bli kjent med. Han opplevde et stort tap i Amerika, og det gir han ikke fred. Han føler seg skyldig for det som skjedde. Klarer Maja å bryte ned veggene som det virker som han har bygd opp rundt seg?

Maja blir uventet obs på en skjult sannhet i hennes familiehistorie, moren har langt ifra fortalt henne alt om fortiden. Nye familiemedlemmer som Maja ikke har hørt om før, dukker opp, fortiden begynner å nøstes opp, og ting er virkelig ikke slik hun har trodd. Arbeidet på storgården får henne til å møte flere rikmannsfolk, og plutselig viser det seg at hun kanskje har funnet sin far, men vil han godta at hun er hans datter?

I Bare Maja skjer det ting hele tiden. Tråder nøstes opp, og mye spørsmål dukker stadig opp. Jeg følte jeg hadde skjønt noe av det som skulle skje, men så kommer det en uventet vri, og ting snus på hodet igjen og jeg skjønner jeg har misforstått det meste. Noen ting er såklart ganske tydelig, slik det skal være, og man venter bare på at alt skal bli avslørt. 🙂 jeg kunne sitte og tenke at «Nå.. NÅ må det jo komme frem?? Hallooo.. Det er så tydelig, kom igjen daaa!» også skjer det noe som stopper utviklingen, og jeg må fint vente litt til, mens jeg kjenner på frustrasjonen. Hehe. 😂 Men Liv er flink til å balansere hendelsene, man er frustrert over noe, men noe annet blir alltid oppklart og avslørt, man føler historien lever fra bok til bok. Det er så herlig når en serie har en slik flyt. 😁 For hver bok man leser blir karakterene mer levende, og man føler man blir kjent med dem. Når jeg nå leste siste side i boka, ble boka lukket med et smil, det var en fin slutt. Men kjente også at det var trist å vite at jeg ikke får lese mer om den flotte gjengen i Bare Maja. Heldigvis har Liv sagt at hun allerede jobber med en ny serie. Så her er det bare å vente i spenning på neste serie.

Hvis man liker å lese en jordnær serie hvor det skjer mye, og som har spennende, glade og triste øyeblikk også, så er Bare Maja en serie du bør lese. Det skjer ikke mye overnaturlig i denne serien. Her får man et godt innblikk i hvordan det var å vokse opp i et fattig strøk på slutten av 1800 tallet, hvordan folk måtte kjempe for å overleve, og også hvordan de rike hadde det. Jeg følte jeg fikk et veldig godt bilde av hvordan fattige i Norge kunne finne glede i de små ting, men også hvordan noen rike så ned på dem som ikke hadde like mye som dem, de som så på fattige som mindreverdige, hvordan de kunne leke med livene til de fattige pga de fattige ikke kunne ta igjen, de fikk nok skylden for mye de ikke fortjente å få skyld og straff for.

Jeg takker i hvert fall Liv Almendingen for nok en flott serie! Takk for mange timer med godt lesestoff. Takk for at du har skrevet om Maja sitt liv og delt det med oss 🙂 Eneste jeg nok skulle ønske var med, var et lite kapittel helt til slutt, som viste litt hvordan folkene i serien hadde det ca 10-20 år senere 😁 elsker når jeg får et siste innblikk bakerst i boka, der jeg ser hvordan forfatteren ser for seg at karakterene har det noen tiår senere 🙂

Dette bildet har jeg lånt fra Serieliv.

Det har blitt min favorittforside på Bare Maja, man kan så tydelig se håpløsheten i dette bildet, og jeg får nesten litt tårer i øynene av å se dette bildet, jeg 😂

🌹Serieintervju med Anita

Denne gangen er det flotte Anita W. som har svart på spørsmålene mine. Anita har blitt ei god bokvenninne for meg via gruppa mi Romanserier-Lev I En Annen Verden En Stund, som hun ble medlem av 1 desember 2015, min «søster fra en annen mor og far» som jeg liker å kalle henne 😂 Anita og jeg har alltid hatt god kontakt, og vi tenker veldig likt rundt bøker og livet 😉 så tusen takk for at du ville bli med på dette, og svare på spørsmålene 😁

Anita har ikke lest romanserier så veldig lenge, men hun har jaggu rukket å lese mange på den tiden! En ekte lesehest som tydelig viser hvor hekta man kan bli av romanseriene. 📚

Hun har i dette intervjuet valgt å svare på spørsmål om Perlemor og Nattmannens Datter 🙂

1. Hvor mange pågående serier leser du nå?

Jeg leser 25 pågående serier nå 😅😍

2. Vet du hvor mange komplette serier du har lest?

Jeg har lest 46 komplette serier på i underkant av 8 år. Ble litt nysgjerrig på hvor mange bøker det var tilsammen på de 46 bøkene og det var jaggu 1085 bøker lest på under 8 år 😅😂😍 snakk om å være hekta 😂

3. Hva føler du en romanserie må inneholde, for at det skal bli en serie du vil fortsette å lese?

For at serien skal bli min favoritt må den inneholde sterke karakterer, noen som utmerker seg! 😍 Også den altoppslukende kjærligheten da😍 den som river og sliter i kroppen til karakterene, på godt og vondt! Den hekter meg så inn i serien at jeg føler den i kroppen! Da gleder jeg meg bare ekstra mye til neste bok ❤️

Spørsmål om pågående serier :

1. Av de pågående seriene, hvilken er din favorittserie? Nevn 1 😉

Da må jeg velge Perlemor❤️

2. Hvorfor er det Perlemor du har valgt som favoritt? Hva er det som fenger deg?

Jona fenger meg! Hun er ei grepa jente med bein i nesa og som går sin egen vei på tross av «samfunnet» og datidens normer og regler. Jeg ler sammen med henne, gråter sammen med henne. Jeg lever på en måte «inni» henne 😍
Også Adam da 😍 MY MAN!! Det er noe med den kjærligheten de deler som gjør den til en favoritt! Jeg føler den og gleder meg på deres vegne! For meg har perlemor alt det en serie skal ha, og enda litt til ❤️

3. Fra Perlemor, hvilken karakter/hvilke karakterer er det du liker best å lese om, og hvorfor?

Jeg har vært litt engasjert i det forrige spørsmålet så svaret står vel over her 😂
Men jeg er også veldig glad i bestemora til Jona på Mostad 😍 Hun synes jeg bare er så gjennomgod 😍

4. Hvilke følelser har Perlemor klart å vekke i deg?

Alt av følelser! Jeg gråter, ler og smiler mye sammen med Jona. Jeg blir sint sammen med henne! Perlemor er en serie som får meg til å føle alle slags følelser sammen med karakterene 😍 Kaja skriver så levende!

Spørsmål om komplette serier :

1. Hvilken komplett serie er din favoritt? Jeg vet det er vanskelig, men nevn 1 😉

Oisann, den er faktisk vanskelig den! Det står mellom 3 stk. Sagaen om Sunniva, Ylva Alm og nattmannens datter. Men jeg må velge bare 1 så da velger jeg Nattmannens datter 😍

2. Hvorfor er det akkurat Nattmannens Datter du valgte som din favoritt?

Helheten! Den begynte ganske mørkt synes jeg, så jeg vurderte faktisk å avbryte etter bare noen få bøker! Gjett om jeg er glad for at jeg ikke brøt av da 😍 for etter 40 bøker lest så endte den opp som favoritt 😍 Nattmannens datter er så komplett! Det går jo igjen dette med den altoppslukende kjærligheten da! Ditlef og Lucie i dette tilfellet! Lucie har også en meget sterk karakter! Historien bak, bybrannen i Bergen og levekårene på 1700-tallet. Jeg synes det er kjempespennende å lese om 😍 Det er det som er så flott med romanserier, de er så historisk korrekte! Synes det er helt hærlig og godt jobba av forfatterne å flette inn noen mennesker å lage historie av dem med den ekte historien i bakgrunnen! Dette synes jeg May Lis Ruus har klart helt glimrende i Nattmannens datter 😍👏🏼

3. Hvilken karakter/hvilke karakterer fra den Nattmannens Datter likte du best å lese om? Og hva var det du likte så godt med karakteren(e)?

Tønnis! Lucies far, nattmannen!
Han var klippen i hele serien og Lucies trygghet fra start til slutt 😍 Han dukket alltid opp som en sterk motpåle da hun trengte han som aller mest! Han elsket jeg!
Også Lucie og Ditlef da selvfølgelig 😍 Rik og fattig flettet perfekt sammen! Ah, den kjærligheten da ❤️
Var også veldig glad i Tilly! Hun gav så mye av seg selv på sin egen stillferdige måte. Kjenner jeg savner alle sammen!

4. Følte du at Nattmannens Datter som ble på 40 bøker, hadde nok bøker når den ble ferdig? Eller ble den for kort/for lang?

Kjempefornøyd med lengden! Slutten ble endt på en sånn måte at alle tråder var nøstet opp i og jeg hadde følelsen av at jeg ikke hadde noen ubesvarte spørsmål!

Og til slutt :

1. Hvorfor leser du romanserier, og vil du anbefale andre å lese romanserier? Hvorfor?

For 8 år siden hadde jeg lest 1 bok i hele mitt liv! Øya av Victoria Hislop! I 2011 skulle jeg låne ei bok av ei venninne av meg. Det var bok 1 av fjellroser som jeg leste på et blunk! Da hadde det bare kommet ut ei bok av fjellroser enda så jeg spurte om hun kanskje hadde en serie med flere bøker i å låne meg. Da fikk jeg lånt Sagaen om Sunniva. Da ble jeg hekta da!!! Da ballet det bare på seg! Jeg begynte å abonnere på bøker selv og kjøpte en drøss på butikken i tillegg! Jeg levde meg så inn i alle seriene jeg leste og hadde ingen problem med å følge alle sammen! Helt supert at bøkene starter med: slik sluttet forrige bok! Det gjør det mulig for ei som meg som følger så mange serier å hekte meg på hver enkelt serie 😀
Jeg anbefaler alle å lese romanserier! Man lærer så enormt mye i og med at det er så historisk korrekt som det er! Jeg tror alle har godt av å leve i andre verdener for en stund å koble av i hektiske hverdager.
Serieromanene blir kalt både kiosklitteratur og husmorporno! Jeg kaller det: REN GLEDE! ❤️😍

Lesertanker rundt Skumringstid

Denne gangen tenkte jeg å skrive litt om mine tanker rundt Skumringstid. Serien er skrevet av Elisabeth Hammer, og begynner å nærme seg slutt, men det har til nå kommet 15 bøker i denne serien. Serien avsluttes på 18 bøker.

Tar med en liten «spoileradvarsel» her 🙂 det blir avslørt litt av handlingen.

Serien handler om Rakel, som bor på storgården Ovreid. Man skjønner allerede tidlig i serien at hun må ha blitt adoptert. Rakel finner ut at hun har uvanlige krefter. Hun har varme hender, som kan heale og gjøre godt, men hun har også noe i seg som kan skade andre, hun kan få en voldsomt styrke. Rakel har ei bestemor som vil gjøre alt for å få henne ut av huset, og de har en evig kamp seg i mellom.

Lensmannen Ask dukker opp, han er en kjekk mann som får jentene til å falle for ham. Men Ask er kanskje ikke så snill i starten som man skulle tro. Han tar Rakel til fange og kaller henne heks, men er han bare ond? Hvorfor får Rakel da disse merkelige følelsene for ham?

Denne serien har jeg likt siden bok 1. Elisabeth skriver utrolig bra, og jeg liker så godt å lese om Rakel og hennes evner. Rakel har ben i nesa, sta som få, men har et hjerte av gull. En karakter med mange sider, og jeg liker alle sammen 😀

Ask har jeg både hatet og elsket. Tenkte han var en slem mann, men så gjør han plutselig ting som viser han er en god og snill mann. Ble liksom aldri helt klok på Ask i starten 🙂 kunne ikke bestemme meg om han var snill eller ei. Men nå, nå er jeg sikker 😉

Grossereren er også en slik karakter som jeg ikke blir helt klok på. Folk snakker om hvor ond og hevngjerrig han er, hvor mange han har skadet og sendt sine menn etter. Også plutselig sitter han og spiller vakker musikk på et piano, og skryter av noen fugler han har i bur. Så når jeg endelig følte jeg skjønte Ask, kommer Grossereren inn og forvirrer meg i stedet 😂

Alt i alt har denne serien en sjans til å krype opp på min liste over favoritter når den er avsluttet. Det kommer helt ann på hvordan de siste bøkene blir nå, og om jeg liker avslutningen. Hehe.
Men Skumringstid har i hvert fall havnet blandt mine topp 3 favoritter av pågående serier nå. En kjempefin serie!

Lesertanker rundt Soloppgang

Jeg synes det er så gøy å skrive litt om hva jeg liker og ikke liker ved enkelte serier, så jeg tenkte jeg skulle skrive litt oftere om hva jeg tenker etter å ha lest én bok, ikke bare førsteboka, men ellers også. Denne gangen vil jeg gjerne nevne romanserier Soloppgang, som er skrevet av Jorunn Johansen.

Jeg begynte å lese Soloppgang da første boka kom ut i 2013. Serien fenget meg med en gang, og serien ble tidlig en favoritt. Men jeg skrev visst aldri noe særlig om serien her på bloggen min. Så tenkte at det kunne jeg jo gjøre nå 🙂

Helt ærlig må jeg jo si at jeg trodde ikke da jeg begynte på denne serien, at den skulle bli så lang. 5 år har gått, hvor det har kommet èn ny bok i mnd. Bok 69 kom i posten min i går, og den ble lest ut i dag.

I starten var det alt som skjedde i denne serien, som fenget meg. Jeg likte at det skjedde ting raskt, karakterene dvelte ikke med ting i mange bøker før de f. Eks turte å si det de hadde tenkt å si. Ville de fortelle noe, så ble det fortalt i samme bok eller neste. Karakterene likte jeg også veldig godt. Hovedkarakterene i Soloppgang var i starten Andrine, Maja og Stina. Tre kvinner som bodde spredt, og som levde tre veldig forskjellige liv. Det var utrolig spennende og moro å følge skjebnen til hver av dem, og se hvordan trådene deres knyttet seg sammen, helt til alle tre møttes, og livene deres begynte å utvikle seg, sammen.

Jeg likte så godt å lese om de mannlige karakterene som såklart måtte dukke opp, og som stjal hjertene til disse tre jentene. Forholdene som utviklet seg, og som måtte igjennom både gode og vonde tider. Men de tre jentene holdt sammen og støttet hverandre og mennene sine. Men så, plutselig skjer det veldig mye på en gang, og jeg følte kanskje at jeg ikke hang helt med i svingene, folk de kjenner og bryr seg om dør, det ble et hopp i en bok, på ca 15 år. Ett kapittel var det babyer, neste kapittel var det jenter og gutter i tenårene. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ble litt skuffet da, men forfatteren skrev at hun følte det var nødvendig med et hopp der, og det må jeg jo såklart bare respektere, selv om jeg ble litt skuffet. En kar jeg likte veldig godt å lese om, var plutselig slem. Ei jente som var veldig gøy å følge pga hun hadde så bein i nesa og rapp i munnen at det var en fryd, var plutselig ulykkelig i et forhold hun hadde kjempet hardt for. Noen var døde, og noen hadde fått flere barn.. Følte liksom at jeg hadde gått glipp av ca 10 bøker. I den perioden da det hoppet kom, ble det ikke lest like mye av den serien. Bøkene hopet seg opp, og jeg hadde 6-7 Soloppgang bøker som bare lå i hyllene. Men én dag tenkte jeg at det var på tide å lese meg opp på serien igjen. Det gikk litt tregt en stund, rett og slett pga det var så mye død og triste ting som skjedde i de bøkene da. Det var nesten så jeg vurderte å stoppe lesingen av den serie.

Men så… Plutselig, etter 4-5 bøker, løsnet det igjen. 🙂 en ny karakter hadde dukket opp, og det var igjen en jente med ben i nesa, som selv om hun ikke var mye snill, så elsket jeg å lese om alt det galne hun fant på. Død og sykdom var det fortsatt innimellom, men hele serien tente igjen en Gnist av leselyst når det kom til denne serien. Hovedkarakterene var jo nå blitt litt forandret, det var neste generasjon som hadde fått søkelyset på seg, selv om den forrige generasjonen jeg hadde lest om siden starten, ikke var helt vekke, men hadde vesentlige, og viktige roller fortsatt. 🙂 nye, freshe karakterer blir man kjent med, og de har virkelig forskjellige liv de også. Ei vil leve mens hun kan, hun ville ha det gøy og kose seg hver dag, ei ann ei er mer jordnær, men også drømmende, hun ønsker at drømmeprinsen skal komme og hente henne, hun vil drømmeprinsen skal komme og hjelpe henne med alt ansvaret hun får og tar på seg, hun er til tider alvorlig, nærmest som en isdronning, men hun gjør alt hun kan for å hjelpe alt og alle rundt seg.

En drapsmann er løs, 10 lik blir funnet nedgravd i en hage, menneske blir drept med både øks og våpen, morderen er slu og rask. Alltid ett steg foran Lensmannen. Virker nesten ikke som om NOEN kan klare å avsløre hvem han er, hvorfor han dreper, eller hva han tenker å gjøre videre. Hvem blir drept neste gang? Er det bare én morder? Eller er det kanskje flere?

Selv om det stoppet opp litt for meg en liten stund mens jeg leste Soloppgang, så er det nå igjen en serie der hver bok blir lest ut på en dag. En » pageturner» som de så fint kaller det. Boka blir igjen lest uten at man tenker over at man blar i boka, akkurat slik jeg følte det i starten av serien. Den har kanskje holdt på i 5 år nå, men akkuart nå, så trenger den ikke slutte før om 5 år heller 😉 men satser på at det ikke blir nok et stort hopp i handlingen fra ett kapittel til et annet 😉 da blir jeg nok litt skuffet. Hehe.

Serieintervju med Tone Loeng

Denne gangen er det Tone Loeng som har svart på noen spørsmål jeg har laget. Tusen takk for at du tok deg tid, Tone, og takk for bildene du sendte så jeg kunne bruke dem her inne 🙂

Tone er et kjent fjes for mange, hun er nok den i Norge som har lest flest romanserier, og som kan mest om dem. Hun må ha en klisterhjerne uten like når det kommer til romanserier! Er ikke mye hun IKKE kan svare på om man spør henne om romanserier 🙂 Hun var også drivkraften i det siste boktreffet vi hadde i Trondheim, i regi av gruppa mi Romanserier-Lev I En Annen Verden En Stund , så tusen takk for all hjelpen der! Du er unik!

Tone hadde nok litt problemer med å bare plukke 2 favoritter å svare på spørsmål om, og hun har klart å snike inn litt av hvert i svarene sine, hehe 😉 MEN, hun har valgt å svare på spørsmål rundt Bente Pedersen sin komplette serie Trollkvinne, og Ida Skjelbakken sin pågående og nye serie , Nattergalen . 🙂

Tone sammen med Bente Pedersen som har skrevet Trollkvinne.

Tone sammen med Ida Skjelbakken som har skrevet Nattergalen

Tone er ikke bare en ivrig leser, hun er også veldig dyktig med strikkepinnene! Hun har også klart å kombinere disse to interessene sine, romanserier og strikking, og laget ei bok om kofter som er inspirert av romanserier. Hun har blitt inspirert av serier, og laget mønstre som kunne brukes til å strikke flotte kofter. Boka heter Sagakofter, og denne kan man kjøpe hos Embla Forlag , boka er illustrert av Ida Skjelbakken , og designet har Kjetil Nystuen ordnet. Tone kan også fortelle at rundt juletider kan du kjøpe enkeltoppskrifter fra denne boka, på nettsiden hennes, Tonesendesign , så hvis man ikke vil kjøpe ei hel koftebok, så kan man velge ut noen favoritter der inne om ikke lenge 😀

Så er det over til spørsmålene og svarene 🙂

1. Hvor mange pågående serier leser du nå?

Jeg leser 28 stykk av de som pågår nå. Jeg leser alltid de 3 første bøkene i en serie før jeg bestemmer meg om jeg skal gi den opp eller ikke. Nå har jeg blitt mye flinkere til å kutte siden jeg ikke samler alle seriene lenger. Jeg slutter å kjøpe de som jeg ikke tenker å lese. Før kjøpte jeg likevel, men seriesamlinga har blitt for stor, så jeg har begynt å selge unna.

2. Vet du hvor mange komplette serier du har lest?

Jeg har lest siden jeg var 8 år, så jeg har lest alle utenom Lokketoner, Jordmoren og Hjertets røst – de skal jeg kose meg med når noen av de pågående er ferdige. Skulle egentlig starte da Jordmoren var ferdig, men så kom Lokketoner og da var det like greit å vente. Nå har jeg jo alle 3 å kose meg med. Har lest de 5 første av Lokketoner og den er virkelig lovende.

3. Hva føler du en romanserie må inneholde, for at det skal bli en serie du vil fortsette å lese?

En serie må ha komplekse karakterer, mystikk, godt og variert språk og ha gode skildringer. Gjerne også noe overnaturlig. Det viktigste av alt er det historiske bakteppet, det må være noe som interesserer meg og gjør meg nysgjerrig. Jeg leser ikke romanserier for å slappe av, men for å få brukt hodet, så det må være en del tråder i historien. Jeg liker heller ikke at det blir for rosenrødt, det må være drama, og gjerne litt dystert for å holde meg i historien.

4. Har du selv vurdert å skrive en romanserie?

Tanken har vært der, men jeg går alltid all in når jeg skal realisere idéer jeg har, så tiden får vise om det blir en realitet. Om man skulle være god nok til å bli antatt, så krever det at man tar seg tid til å skrive, selv på dager hvor man mangler all inspirasjon og har helst lyst til å chille med Netflix.

5. Har du tid til å lese like mye nå som før, med tanke på strikkebøkene du selv lager?

Nei, langt i fra. Det blir mest på senga før jeg sovner. Også har jeg alltid bok i veska, så når andre sitter med telefonen, så leser jeg. Jeg er veldig god på å utnytte tiden, så jeg får alltid sneket inn litt lesetid. Liker helst å lage middag som trenger lang koketid, så får jeg lest litt samtidig. Ellers er jeg blitt en kløpper på å gå tur og lese samtidig.

6. Fortell gjerne litt om inspirasjonen din til å lage Sagakofter, hvordan var denne prosessen for deg?

Inspirasjonen kom med Nattmannens datter da jeg begynte å tenke over at liljekonvall gikk igjen i serien. Det var litt som å åpne en sluse, plutselig flommet det på med idéer til hver serie jeg leste og det har egentlig ikke slutta. Det kommer stadig nye idéer, så mulig vi snakker om en Sagakofter 2 og 3 her. Å lage Sagakofter var som en drøm. Alle de hyggelige møtene med våre alles kjære forfattere, og spesielt når man møter de i en privat setting. Jeg har vært hjemme hos mange av de og det er bare en ting å si, det var som å møte en gammel venn. Det største var jo dronninga, Margit Sandemo. Å sitte ved Margit sitt kjøkkenbord og prate om alt mulig var stort, og noe jeg aldri glemmer. Jeg var jo heldig og hadde et forlag som var med på idéen. Her må det jo nevnes at Bjørg Vollan, forlagssjef hos Embla Forlag var markedssjef hos Bladkompaniet når Isfolket, Raija, Hanseatene, Livets døtre, Morgan Kane og Fire søsken kom ut, så hun syntes jo dette var veldig gøy, da hun den dag i dag har kontakt med mange av forfatterne.

Spørsmål om pågående serier :

1. Av de pågående seriene du har lest, hvilken er din favorittserie? Nevn 1 😉

Kjipt å bare nevne en, men her må jeg bare si Nattergalen.

2. Hvorfor er det akkurat Nattergalen du liker best? Hva er det som fenger deg?

Nattergalen har alt det jeg vil ha. Det dystre, det mystiske, det overnaturlige, humor, godt og variert språk og enormt gode skildringer. Jeg liker livets skyggesider og det kommer godt frem her.

3. Fra Nattergalen, hvilken karakter/hvilke karakterer er det du liker best å lese om, og hvorfor?

Othilie digger jeg. Hun representerer alt det jeg liker med en kompleks karakter. Hun er sterk, men har sine myke sider og en historie å fortelle som det er verdt å lytte til. Hun gir blanke i hva folk synes om henne og går sine egne veier. Også er det jo denne mystiske Vandreren som vi ble litt mer kjent med bok 2. Lurer muligens på om han slår Elias i manne-konkurransen.

4. Hvilke følelser har Nattergalen klart å vekke i deg?

Alt. Jeg har ledd, vært redd og hat empati med Linde, følt styrken og sårbarheten til Othilie. Jeg har heiet på de når de klarer noe.

Spørsmål om komplette serier :

1. Hvilken komplett serie er din favoritt? Jeg vet det er vanskelig, men nevn 1 😉

Det er bare én som troner øverst hos meg, Trollkvinne.

2. Hvorfor er det akkurat Trollkvinne som er din favoritt?

Nest etter Margit har jeg vært überfan av Bente Pedersen og da Trollkvinne kom visste jeg at her er den viktigste serien jeg noen gang skal lese. Det historiske bakteppet i Trollkvinne måtte komme og det er bare en forfatter som kunne skrive akkurat den historien. Det er vondt, tragisk, dystert, nært, sårbart og viktig. Viktig fordi det fortsatt den dag i dag foregår heksejakt i en eller annen form. Det skal til så lite før et rykte oppstår. Det er ikke skrevet nok om heksebrenningene i Finnmark og hvordan små steder ble nesten til rene mannssamfunn. Bente er helt rå på å formidle følelser, så det er definitivt den serien hvor jeg har grått mest. De små lysglimtene av hverdagslykke inn i mellom gjorde at jeg trakk på smilebåndet hver eneste gang. For selv om de hadde trusselen over seg fant de noe å glede seg over.

3. Hvilken karakter/hvilke karakterer fra Trollkvinne likte du best å lese om? Og hva var det du likte så godt med karakteren(e)?

Magdalena, Kirsten og Jens. Magdalena for den hun var, sterk, klok og så folk for hva de var, selv om hun hadde en vrangside av og til. Kirsten fordi hun var et morløst barn som sugde til seg oppmerksomhet og som ikke visste hva hun gjorde. Jens fordi han var en mann med stor M, litt rå, men sårbar. Komplekse karakterer som det var helt umulig å ikke bli glad i.

4. Følte du at Trollkvinne hadde nok bøker når den ble ferdig? Eller ble den for kort/for lang?

Akkurat passe hvor jeg følte at historien var over når siste side var lest.

Og til slutt :

1. Hvorfor leser du romanserier, og hvorfor vil du anbefale andre å lese romanserier?

Jeg leser for å bruke hodet mitt og for å dras inn i et annet univers. Om du ikke har begynt å lese, så nøl ikke, det er alltids et eller annet univers som vil fange deg inn. Noen bruker det som avslapping, noen for å få brukt hode det er noe der ute for enhver smak, fra det lette til det mer tyngre. De som fnyser over sjangeren kan ta seg en bolle for de har garantert aldri kommet lenger enn baksidetekst.

Serieintervju med Laila

I dag skal dere få bli litt bedre kjent med Laila Ulvseth.
Laila er 55 år, og har lest bøker siden hun var 5 år, før det leste mamma hennes for henne. Dette sier Laila at mamman skal ha evig takk for 🙂

Laila har valgt Clara Wahl og Fire Søsken som favoritter hun vil skrive litt om 🙂

Jeg har sendt noen spørsmål til Laila, og hun har svart veldig utfyllende og flott. Så kos deg med lesingen 😀

Leser du mange romanserier som pågår nå? Hvor mange?

Akkurat nå leser jeg tre serier – Fotballfruer av Hege Nordmann, Clara Wahl av Natalie Norman og Nattergalen av Ida Skjelbakken.

Vet du hvor mange komplette romanserier du har lest totalt?

Ooooh vanskelig … Isfolket, Amerika!, Arvesynd, Bergfoss, Brenning, De svarte ridderne, Fire søsken, Havets datter, Heksemesteren (aldri lest ferdig), Jordmoren, Journalisten, Kiaras saga, Kystfolket, Kystens datter, Livets døtre, Mørketid, Nattmannens datter (aldri lest ferdig), Nordlys, Novemberbarn, Opprør, Raija, Rimfrost, Sagaen om Eyvind Bolt, Sara vakker, Stemmer fra fortiden, Storgårdsfolk, Syvende sans, Trollruner, Trollvann, Ulveøyne, Vaterlandsjenta, Villa Morgenstjerne, Østenfor sol og Østenfor vest. (Måtte få litt hjelp av Min Bokverden)!

34 stykker fordelt på nærmere førti år. Det var flere enn jeg hadde trodd, men jeg ser at mange av disse er temmelig gamle og kanskje tildels ukjente for mange nyere lesere.

Siden du selv er forfatter og har gitt ut serien Elisabeth, føler du at du er ekstra kritisk til romanseriene du leser?

Oh yeah … kanskje i kristiskeste laget. Jeg får mange førstebøker i postkassa, men det er ikke mange jeg fortsetter å lese for å si det sånn. Språket betyr enormt for meg, det må være godt og falle naturlig for den perioden boka handler om, og det må falle godt i munnen når man leser høyt – ha en viss rytme. Et ord som baby brukt i en serie fra 1600-tallet kan være nok til at jeg kasserer hele serien, selv om handlingen ellers er spennende. Dessuten er jeg litt lei silkefrynser og krystallkroner, og en slags påpyntet versjon av fattigmannsliv på sent 1800-tall. Det fattigmannslivet har jeg fått høre rimelig mye om av bestemor. En verden der juling var helt alminnelig, en verden så annerledes enn nåtiden at det er nesten umulig å forestille seg det.

Litt om pågående serier

Hvilken pågående romanserie er din favoritt nå? Nevn 1 😉

Da må jeg nok si Clara Wahl.

Hva er grunnen til at Clara Wahl er din favoritt? Hva er det du liker med den?

Den er med nåtidens kvinner som mal riktig nok, selv om handlingen er hundre år gammel. Lite hjertesmertekliss, men derimot en god del humor.

Hvilke følelser har du hatt mens du leser Clara Wahl? Hva slags følelser lokker serien frem?

Den har fått meg til å flire en god del ganger, av situasjoner som jeg ikke kan si her uten å spoile – ganske mye frustrasjon (jamen så SIIII det da for søren!) og det at hovedpersonen er tøffere enn toget, samtidig som hun har sine svakheter. Dessuten er det helt tydelig drevet intensiv research.

Litt om komplette serier

Hvilken komplett serie er din favoritt? Nevn bare 1 her også;)

Hvis jeg strandet på en øde øy og bare fikk ta med meg én serie for resten av livet, så ville jeg velge Fire søsken.

Hva er det som gjør at Fire Søsken er din favoritt?

En av årsakene er at hovedpersonene skifter – at fortellingen drives fram gjennom flere forskjellige personers øyne. Det gjør det mer naturlig å komme tettere inn på flere forskjellige emner, som var vesentlige for tidsepoken. En enkelt person ville neppe greid det uten å være elastisk som en strikk. Dessuten inneholder den en av serieverdenens mest bad-asse kvinner evver – MariaLisa delGado Scudsey. Herrefredens for ei dame!

Følte du Fire Søsken var passelig lang/kort?

For min del kunne den godt vært lenger. Den hadde fått nøstet opp alle tråder, men noen av trådene kunne vært bedre festet. Men handlingen hadde fått en naturlig avslutning i bok 41. Og til alle der ute som har lyst til å skrive en serie – les bok 42. Det er den rene håndbok i hvordan skrive en serie.

Så til slutt

Hva er det med romanserier som får deg til å ville lese dem? Hvorfor liker du å lese bøker i denne sjangeren?

For meg er det med romanserier som med alle andre slags bøker, jeg skiller ikke mellom Natalie og Willy og Jo og Yrsa, for å si det sånn. En bok må gi meg noe helt fra første setning. Så jeg er kanskje håpløst kresen. Men det er lettlest feelgood-litteratur, og det har sin store misjon. Nå er Fotballfruer slutt og jeg har kapasitet til å abonnere på en annen serie. Hvilken vet jeg ennå ikke.

For moro skyld har jeg lyst til å gi noen eksempler på hva slags innledning på en bok eller fortelling jeg liker. Mon tro om noen kjenner igjen forfatteren. Ingen av disse innledningene er fra noen serie, men to av forfatterne har skrevet minst en serie.

For meg var mor en duft.

2. Elvis kjørte Blazer. Han satt oppe på kanten av takluka og styrte med tærne.

3. Elva skummet brølende og stri i fossen. På brua over fossen stod en høy, nesten mager mann kledd i jeans, hettegenser og en solid kamuflasjefarget parkas. Han stod helt stille og hvilte albuene på gelenderet, og så ned i det virvlende vannet. Brølet fra vannet overdøvet tankene hans. Det var derfor han stod der – for å rense sinn og sjel. Han stod der minst en halvtime. Iblant kunne man se en liten rød glo fra sigaretten hans, men så knipset han stumpen ned i fossen. I et sekund syntes den lille røde gloens bue, men da den var vekk var også mannen vekk.

Serieintervju med Laila

I dag skal dere få bli litt bedre kjent med Laila Ulvseth.

Laila er 55 år, og har lest bøker siden hun var 5 år, før det leste mamma hennes for henne. Dette sier Laila at mamman skal ha evig takk for 🙂

Laila er med på dette serieintervjuet siden hun leser romanserier, men hun er ikke bare leser, hun er også forfatter. Laila skrev serien Elisabeth mellom 2006-2008, serien ble utgitt av Schibsted forlag. Serien hennes ble på 16 bøker. Laila har vært med i min facebookgruppe Romanserier-Lev i en annen verden en stund siden 22. oktober 2014, så hun har vært med i gruppa lenge nå 😀

Laila har valgt Clara Wahl og Fire Søsken som favoritter hun vil skrive litt om 🙂

Jeg har sendt noen spørsmål til Laila, og hun har svart veldig utfyllende og flott. Så kos deg med lesingen 😀

Leser du mange romanserier som pågår nå? Hvor mange?

Akkurat nå leser jeg tre serier – Fotballfruer av Hege Nordmann, Clara Wahl av Natalie Norman og Nattergalen av Ida Skjelbakken.

Vet du hvor mange komplette romanserier du har lest totalt?

Ooooh vanskelig Isfolket, Amerika!, Arvesynd, Bergfoss, Brenning, De svarte ridderne, Fire søsken, Havets datter, Heksemesteren (aldri lest ferdig), Jordmoren, Journalisten, Kiaras saga, Kystfolket, Kystens datter, Livets døtre, Mørketid, Nattmannens datter (aldri lest ferdig), Nordlys, Novemberbarn, Opprør, Raija, Rimfrost, Sagaen om Eyvind Bolt, Sara vakker, Stemmer fra fortiden, Storgårdsfolk, Syvende sans, Trollruner, Trollvann, Ulveøyne, Vaterlandsjenta, Villa Morgenstjerne, Østenfor sol og Østenfor vest. (Måtte få litt hjelp av Min Bokverden)!

34 stykker fordelt på nærmere førti år. Det var flere enn jeg hadde trodd, men jeg ser at mange av disse er temmelig gamle og kanskje tildels ukjente for mange nyere lesere.

Siden du selv er forfatter og har gitt ut serien Elisabeth, føler du at du er ekstra kritisk til romanseriene du leser?

Oh yeah kanskje i kristiskeste laget. Jeg får mange førstebøker i postkassa, men det er ikke mange jeg fortsetter å lese for å si det sånn. Språket betyr enormt for meg, det må være godt og falle naturlig for den perioden boka handler om, og det må falle godt i munnen når man leser høyt – ha en viss rytme. Et ord som baby brukt i en serie fra 1600-tallet kan være nok til at jeg kasserer hele serien, selv om handlingen ellers er spennende. Dessuten er jeg litt lei silkefrynser og krystallkroner, og en slags påpyntet versjon av fattigmannsliv på sent 1800-tall. Det fattigmannslivet har jeg fått høre rimelig mye om av bestemor. En verden der juling var helt alminnelig, en verden så annerledes enn nåtiden at det er nesten umulig å forestille seg det.

Litt om pågående serier

Hvilken pågående romanserie er din favoritt nå? Nevn 1 😉

Da må jeg nok si Clara Wahl.

Hva er grunnen til at Clara Wahl er din favoritt? Hva er det du liker med den?

Den er med nåtidens kvinner som mal riktig nok, selv om handlingen er hundre år gammel. Lite hjertesmertekliss, men derimot en god del humor.

Hvilke følelser har du hatt mens du leser Clara Wahl? Hva slags følelser lokker serien frem?

Litt om komplette serier

Hvilken komplett serie er din favoritt? Nevn bare 1 her også;)

Hvis jeg strandet på en øde øy og bare fikk ta med meg én serie for resten av livet, så ville jeg velge Fire søsken.

Hva er det som gjør at Fire Søsken er din favoritt?

Følte du Fire Søsken var passelig lang/kort?

Så til slutt

Hva er det med romanserier som får deg til å ville lese dem? Hvorfor liker du å lese bøker i denne sjangeren?

For meg var mor en duft.

2. Elvis kjørte Blazer. Han satt oppe på kanten av takluka og styrte med tærne.

Lesertanker rundt Nattergalen

Ville lage et lite innlegg om Ida Sunniva Sandaas Skjelbakken sin nye serie Nattergalen 😁 jeg har nettopp lest bok 2, og har blitt veldig glad i den serien allerede.

For noen år siden husker jeg at jeg skrev et spørsmål inne i Facebook gruppa mi Romanserier – Lev I En Annen Verden En Stund, jeg spurte hva de som var der inne i gruppa, ønsket å lese om i seriene, hva de savnet å lese om.

Jeg skrev selv at jeg savnet en serie der man fulgte de litt mer uheldigstilte menneskene. Jeg ønsket å lese om livet de prostituerte hadde før i tiden f. Eks, og jeg ønsket å lese om deres liv, hvorfor de valgte som de gjorde, hvorfor de ble prostituerte. Ønsket å lese mer om de mørke krokene i storbyene, hvordan de fattigste virkelig bodde, og hvordan de klarte seg. Jeg husker godt at flere svarte meg da at det hørtes ut som en interressant serie, men at det nok ikke kom til å bli skrevet en slik serie, siden forlagene hadde en streng mal, og at det ikke passet inn i deres mal å skrive om de mørke krokene på den måten jeg ønsket. Men jeg ga meg ikke så lett, og sa at jeg allikevel ønsket å lese om det, for jeg er interressert i menneskers skjebner. Ønsket å lese om hva som fikk folkene til å ty til prostitusjon, drap, vold og ran.

Det tok noen år, og noen mente at jeg kunne jo prøve å skrive om det selv.. Vel, det trenger jeg ikke, og jeg hadde nokheller ikke fått det til. Men heldigvis, akkurat nå, noen år senere, kom endelig denne serien jeg ønsket å lese! 😁 Jeg fikk viljen min på en måte, hehe, og det er jeg SÅ glad for!! 😁 Denne serien har jo alt det jeg skrev for noen år siden at jeg ønsket å lese om! Det er jo helt fantastisk! Dette må jo bli seriefavoritt nr 1 etterhvert. Jeg venter i spenning på bok nr 3.

I nattergalen har man sympati og forståelse med både prostituerte, ranere og en drapsmann. Man får vite hva som driver disse karakterene til å leve dette livet. Ida skriver så tydelig at ikke alle i disse rollene bare er slemme, fæle og fortjener å havne i fengsel. Men man leser også om ei ganske normal jente som ender opp med å bevege seg inn i disse forskjellige livene, hun blir kjent med folk som har fæle rykter, men hun respekterer dem, og til og med beundrer dem.

I mine øyne har Ida truffet 100% blink på denne serien, dette er akkurat det jeg i noen år ønsket å lese om, og aldri sluttet å håpe jeg skulle få lese om, selv om jeg ganske tydelig fikk beskjed om at jeg nok aldri kom til å få lese en slik serie. Tidene forandrer seg, og det er herlig å se at noen serier er litt utenfor malen nå 😁

Tusen takk Ida, for at du skriver akkurat denne serien. 💖