Bokanmeldelse bok 1 «Forglem meg ei»

 

Navn på serie : Forglem meg ei

Navn på første bok : Skarvungen

Forfatter : Stine S. Samuelsen

Forlag : Cappelen Damm

Forglem meg ei er en miniserie som blir på 8 bøker. Forfatteren er ny innen serieverdenen, og heter Stine S. Samuelsen.

Nye serier er jo alltid moro, og jeg måtte jo selvfølgelig lese denne også. 🙂

Forglem meg ei handle om et ungt par som bor i ei vik, med bare en eldre herre som nabo. Mannen i huset , Anders, jobber som steinhugger, og er borte 1-2 uker om gangen av og til. Hans kone, Laura, venter deres første barn, og hun må være alene hjemme mens Anders jobber. I Orrviken hvor de bor, nærmer jula seg, og Laura styrer og steller for å få alt klart til deres første jul sammen i eget hus, og i denne førsteboka ser man tydelig hvordan folk kunne glede seg over de små tingene i livet. Her får man et innblikk i hvordan ting var i ferd med å forandre seg i Norge/Sverige. Noe så kjent for oss som en appelsin, var på Anders og Laura sin tid en helt ukjent frukt, de måtte få forklart hvordan man skreller en appelsin og spiser den, og forfatteren får veldig godt frem følelsene de må ha sittet med når slike små ting ble oppdaget og testet ut.

Livet for ei kvinne som må gå hjemme alene på en ganske øde plass, i en tid man ikke kunne gjøre så mye annet enn å rydde, vaske, strikke og gå turer, var ikke bare lett. Det kan dukke opp skumle vandrere i natten, og utfordringer i hverdagen måtte de takle alene. Men dette var livet til mange. Det var ikke alle forunt å ha en mann som jobbet i nærheten og kunne komme hjem hver dag. Denne boka synes jeg var veldig informativ rundt livet til disse kvinnene.

Dette kan bli en serie som man ikke klarer legge fra seg, for denne boka var umulig å legge fra seg når man først hadde begynt. Det er en serie som varmer hjertet når man leser. Vakker fortelling så langt, og en ulidelig spennende avslutning som gjør at jeg må kjøpe bok 2 også, uten tvil. Hele stemningen i boka er flott, man føler man sitter i den lille stua deres når vi leser om Laura og Anders.

Her er det forlaget selv skriver om serien :

Iddefjorden, på svenskesiden, 1880.

Laura og Anders er nygift, og bor i ei lita stue i Orrviken ? den vakreste plassen på jord. Laura venter barn, men som stenhogger i fjellet er Anders mye borte. Eneste nabo er gamle Ville med trebenet.

Utover høsten blir Laura grepet av en uforklarlig redsel for at noe farlig skal skje mens hun går der alene. Vintermørket senker seg. Laura plages av fryktelige mareritt, og en natt våkner hun av skremmende lyder utenfor ?

 

Pusten stanset, men hjertet hamret. Det sto en skikkelse rett ved uthuset! Det var ikke tvil. Noen sto og så på henne.

Alle historiene om omstreifere og rømlinger rant gjennom hodet. Kunne Ville høre henne hvis hun skrek alt hun maktet?

En flott lanseringsfest for «Morgensol»

I september var jeg så heldig å få delta på en lanseringsfest for en ny romanserie. Serien er skrevet av debutforfatter Anne Marie Stamnestrø.

Jeg fikk med meg min mor også til denne lanseringsfesten, og det var kjempe kjekt at hun ville bli med 🙂

Vi tok toget til Oslo, og fant frem til hotellet. Vi var litt tidlig ute,så da fikk vi møte ei herlig dame som heter Monica, som jeg har kjent ett par år nå via gruppa mi «Romanserier – Lev i en annen verden en stund», på facebook. Det er pga denne gruppa at jeg nå har fått sjansen til å reise rundt og treffe forfattere og lesere 🙂 Det var jo ganske så nervepirrende å stå og vente på Monica som jeg skulle få treffe for første gang ansikt til ansikt, men samtidig følte jeg  jo at jeg kjente henne ganske godt. Ei blid og hyggelig dame skremte vettet av meg utenfor hotellet da hun plutselig kom bak meg og sier : «Hallooooo…»

– Det var Monica, ja. Latter og klem åpnet det møtet vårt, og skravla begynte å gå med en gang. Min mor , Monica og jeg tok oss en tur på restaurant i nærheten av der lanseringsfesten for Morgensol skulle være. Takk for at du var guide, Monica 😀

Meg og Monica 🙂

 

Da klokken plutselig hadde løpt avsted, og vi skulle på lanseringsfesten, fant vi veien til Ibsen museet. Det var der lanseringsfesten skulle være. Vi ble møtt av den alltid så blide og herlige Astrid, som er markedssjefen i Bladkompaniet. Litt bobler i glasset fikk vi, og jeg kunne med store øyne se på noen flotte damer og herrer som hadde kledd seg i tidsriktige klær, som samstemte med romanserien Morgensol. En gentleman med pudret parykk bukket dypt da vi kom inn, og stemningen var på topp.

Deretter ble vi presentert for forfatteren av Morgensol, Anne Marie Stamnestrø. Ei søt dame med et stort smil og glade øyne. Hun var kledd i en flott, stor kjole, og så riktig så vakker ut.

Forfatter Anne Marie Stamnestrø 

Anne Marie og jeg 🙂

 

Da vi hadde fått minglet litt, gikk vi inn i en sal hvor det skulle være konsert og bokbad. Den flotte gentlemannen som møtte oss da vi kom, stod nå på scenen og sang den vakreste opraen jeg har hørt på lenge. Gåsehuden kom raskt, og jeg ble rett og slett litt våt i øyekroken 😉 Var nydelig å høre på.

Etter operaen, var det tid for bokbad. Der fikk  vi mye fin og morsom informasjon fra Anne Marie, som bl.a fortalte om et hemmelig «språk» jentene hadde med viftene sine for å flørte eller avvise bordkavaleren. 🙂 Anne Marie kan utrolig mye fra tiden hun skriver om, og det er veldig bra, for dette blir brukt i serien, og det er veldig interessant å lese hvordan kvinner og menn levde før, og hvordan de klarte seg i hverdagen.

 

Anne Marie blir bokbadet. 

 

 

Etter konsert og bokbad var det tid for litt smørbrød og kake. Jeg fikk også litt tid til å snakke med to damer som vant en konkurranse i gruppa mi, de vant plass på denne boklanseringen. Koselig å få hilse på flere av medlemmene i gruppa mi 🙂 Hun ene måtte dessverre reise hjem igjen ganske raskt, men fikk bli godt kjent med Elisabeth, som var den andre som vant. 🙂 Elisabeth møtte jeg også i full fart da vi var på treffet i Oslo tidligere i år, men da måtte hun avbryte tidlig. Men nå fikk hun være med hele kvelden, og det var så var kjekt å få snakket mer med henne. 🙂

Forfattere fra Bladkompaniet dukket som vanlig opp på en av lanseringsfestene for forlaget sitt. Er det noe jeg føler er veldig typisk for bladkompaniets forfattere, så er det at forfatterne er veldig flinke til å støtte hverandre. Så i kveld dukket Dorthe Erichsen, Øystein Antonsen, Salmund Kyvik og Natalie Normann også opp  på boklanseringen til Anne Marie. Koselig å få hilse på dem igjen også 🙂

f.v Øystein Antonsen, Salmund Kyvik, Dorthe Erichsen og Natalie Normann. 

 

Denne buketten med forfattere har et humør uten like. Helt umulig å ikke bli glad når man er i nærheten av dem 🙂 Også så fint å se dem støtte debutforfatteren 🙂  Kjekt å få hilse på dem igjen. Møtte Øystein og Salmund for første gang i Arendal, da Øystein debuterte med serien sin, «Rederiet». Salmund som da skrev på en serie fra andre verdenskrig, som heter Mørketid, var i Arendal for å støtte Øystein på hans lanseringsfest. Dorthe og Natalie møtte jeg for første gang i Oslo i sommer, da vi hadde et treff for gruppa mi. 🙂

 

Marsipankake må de jo ha 🙂 God var den også.

 

Utover kvelden ble det tid til mye skravling, god kake, litt bobler og mye latter. En uforglemmelig kveld, og jeg håper jeg får være med på MANGE flere lanseringsfester 😀 Det er så moro å møte andre med samme interesse for bøker, og det blir aldri noen pinlige pauser, for vi har alltid noe å snakke om 😀 Veldig moro å få hilst på noen av dem som jobber i forlagene også, og vi pleier jo være så heldige at det blir en goodiebag stappa med bøker og ting når vi tar kvelden. 😉 Det setter vi jo stor pris på.

f.v Mamma Mona, Monica, meg og Øystein. SKÅL!

 

Tusen takk til alle som var på denne lanseringsfesten, takk for en flott kveld 🙂 Jeg håper det ikke blir lenge til neste gang 🙂

Lykke til med debutserien, Anne Marie. Det er en flott serie så langt, og jeg har begynt å abonnere, og gleder meg til neste bok!

 

 

 

Hvis noen har lyst til å lese min bokanmeldelse av Morgensol 1 , så kan dere finne den her : http://mimsdal.blogg.no/1506378139_bokanmeldelse_morgensol_bok_1.html

 

Gruppa mi på facebook er her : 

http://www.facebook.com/groups/1513740978847904/

 

Hvis du vil lese om serien på Bladkompaniets sider, så finner du info om serien og abonnement her : 

http://www.norskeserier.no/_skjonnlitteratur/romanserier/maren-og-iselin-anne-marie-stamnestrø-9788233401153

Bokanmeldelse Morgensol, bok 1

Navn : Morgensol 1 – Maren og Iselin

Forfatter : Anne Marie Stamnestrø

Forlag : Bladkompaniet

Ny serie på markedet betyr jo nytt blogginnlegg 🙂

Morgensol er en debutserie, skrevet av Anne Marie Stamnestrø. Serien har handling fra slutten av 1700 tallet, og forteller om to ganske så forskjellige jenter, Maren og Iselin. Selv om det ikke står noe direkte om det i denne boka, så er det vel ganske så sikkert at de jentene har en tilknytning til hverandre, selv om vi ikke helt vet hva slags tilknytning det er enda. 🙂

Maren er ei 16 år gammel jente som lever et godt liv på Nøstetangen glassverk med foreldrene sine. Men en brann ødelegger idyllen, og Maren blir tvunget ut i verden, alene. Maren er forfulgt av uhell og ulykker, ingenting går slik hun tenker. Hun må gjentatte ganger reiser videre, og hun får problemer med loven.

Iselin er 18 år, og er enearving til en storgård som ligger i Thrane på Ås i Akershus. Hun er ei arbeidsom og kvikk jente. Hun er flink til å drive gården, og elsker å jobbe på gården. Foreldrene vil gjerne få henne godt gift, men Iselin er ikke helt klar for det. Det hjelper jo heller ikke at hun faller for en bøkkersønn. En bøkkersønn er ikke et godt gifte for henne, men Iselin er sta, og kommer nok ikke til å gi opp kjærligheten uten å kjempe hardt for den først.

Jeg begynte å lese denne serien pga jeg var så heldig å bli invitert til boklansering av denne serien, i Oslo. Dit skal jeg om ett par dager, og jeg gleder meg veldig. Derfor måtte jo denne boka leses ganske kjapt 🙂

Jeg er veldig glad for at jeg begynte å lese denne serien. Morgensol har to spennende og forskjellige hovedkarakterer, og det er veldig moro å lese om deres så forskjellige liv. Allerede i prologen ble jeg sittende med store øyner og tenke : «Hva i all verden skjer nå??» jeg ble nysgjerrig, og boka var plutselig lest ut… Boka inneholder spenning, kjærlighet og drama på nesten hver eneste side, og da jeg trodde boka var på sitt beste kom det en avslutning som nesten ga meg bakoversveis. «Hva skjedde nå? hvor kom det fra?» 😂 en fantastisk start, hovedhandling og avslutning i første bok, og jeg kunne kjenne hjerte banke litt ekstra. Dette kommer nok til å bli en skikkelig fin serie, som jeg bare MÅ lese videre i, så fort som mulig ❣️

Språket i boka er bra, den er skrevet slik jeg liker å lese – Med litt humor, spenning og overraskende vendinger. Boka er av den typen som jeg leser ut ganske så raskt, så for meg flyter da språket lett, og den klarer å holde på oppmerksomheten min igjennom hele boka. Veldig bra!!

Bokanmeldelse, bok 1 av Morild.

Tittel : Morild – Fridas Drøm

Forfatter : Torill Karina Børnes

Forlag : NorskeSerier, Cappelen

Året handlingen er fra : 1913 i prologen og 1920 i første kapittel.

Anbefaler jeg den til andre? : absolutt!

Morild er en ny serie skrevet av Torill Karina Børnes. Torill har tidligere gitt ut en serie som het Spinnesteinens Løfte, som jeg har anmeldt tidligere. Nå har hun kommet med en ny serie, og den måtte jeg såklart lese 🙂

Denne serien som heter Morild, har en sterk, vakker og sta hovedkarakter som heter Frida. Frida er 18 år, og bor sammen med familien sin på ei øy som heter Mydla. Dette er ei øy som kun finnes i Torill sin fantasi, og i leserens fantasi såklart, og skal ligge mellom Sotra og Fana. Familielivet til Frida er langt fra idyllisk, med en ond halvbror, en drukkenbolt av en far, og ei ganske så forsakt og svak Mor, er ikke livet lett for Frida. Frida holder ut ved å tenke på småsøskene sine, som kommer til å bli rammet av halvbrorens vrede om Frida ikke lenger er der.

Frida jobber som ganejente i saltebua, en hard og kald jobb som varer fra morgen til kveld, og innebærer å stå i vannkanten med vann til knærne midt på vinteren bl.a…

Frida liker å skrive, og hun skriver i ei bok som hun gjemmer for familien, en slags dagbok. I prologen er boka hun har fått med det røde skinnet på, ganske så vesentlig.

Karakterene i denne serien virker veldig ekte, de skiller seg ut som å være ganske normale, det liker jeg. Ingen blir beskrevet som blendende vakre eller som ei jente som alle mennene på øya er forelsket i. Hovedkarakteren Frida, blir beskrevet som en normal, vakker jente, men hun har et mot og en styrke som er like imponerende som det røde, vakre håret hennes.

Første bok vekker mange følelser mens man leser, man ler litt av noen rappe kommentarer og pinlige hendelser, man kjenner sinnet som Frida må kjenne til tider, og man kjenner hjerte dunke litt hardere når noe fælt er i ferd med å skje.

Prologen er en veldig fin start, og man skjønner at Frida og Engel kommer til å møtes igjen, og det kommer nok til å bli ganske mange følelser som blir satt i sving når Frida kjenner igjen Engel, og husker hva han gjorde da hun nettopp hadde fått den flotte, røde boka.

Språket i Morild er lettere enn det var i Spinnesteinens Løfte, og det gjør at jeg følte det var lettere å følge med, og det holdt interessen oppe igjennom hele serien. I spinnesteinens løfte var det mange kompliserte navn, og jeg følte jeg ramlet av litt. Men Morild har en herlig flyt, som gjør det lett å ville lese boka fra start til slutt uten opphold. Den har alt det en romanserie bør ha, og jeg gleder meg til å lese neste bok!

Alt i alt sitter jeg igjen med en god følelse etter å ha lest første bok, jeg klarer f. Eks ikke bestemme meg for hvem jeg synes Frida bør ende opp med til slutt, og det er bra. 😂 det er nå 3 kandidater som jeg etterhvert som jeg ble presentert for dem, tenkte kom til å ende opp med Frida til slutt 😂 så her er ingenting bestemt, og man kan lure videre på hva som skal skje fremover. Det blir spennende å følge Frida videre. Mulig det må bli et abonnement på denne 🤗

Bokanmeldelse av bok 1 i romanserien Skumringstid

Forfatter : Elisabeth Hammer
Tittel : Skumringstid
Navn på første bok : Drømmetegn
Utgis av : Cappelen Damm / NorskeSerier
Anbefales? : Uten tvil ❣️

Mine tanker etter å ha lest bok 1 i den nye romanserien «Skumringstid», skrevet av Elisabeth Hammer.

Det er ikke lenge siden nyheten om at Elisabeth Hammer skulle gi ut en ny serie, ble sluppet. Jeg ble som vanlig veldig spent, og gledet meg til å lese et lite utdrag. Etter å ha lest utdraget, tenkte jeg at dette var en serie jeg kunne like. Virket som serien inneholdt det jeg virkelig elsker å lese om, nemlig en hovedkarakter med litt magiske evner. Jeg begynte med en gang å glede meg til jeg skulle få lese den.

Endelig kom boka, jeg så at noen postet et bilde i romanseriegruppa mi «Romanserier-Lev i en annen verden en stund » på Facebook, at de hadde fått boka i posten. Jeg hadde glemt å hente posten, og da var det bare én ting å gjøre, og det var å hoppe i bilen og kjøre til postkassa, selv om klokka var 21 🙂 Kan jo si det slik at jeg ble veldig glad når jeg så boka i postkassa, og når jeg var hjemme igjen, så var det bare å gå rett inn i sofaen og sette seg, og der ble jeg sittende å lese. Jeg reiste meg ikke fra sofaen igjen før boka var lest ut den kvelden.

I denne serien møter vi Rakel. Rakel blir funnet i en gammel pram som dupper nedover en elv. Hun er 6 år, og hun har mistet foreldrene sine. De som finner henne i pramen, tar jenta til seg, de har ikke egne barn, og Rakel blir som en datter for dem, og blir den rettmessige arvingen til en stor, flott gård. Hun lever et godt liv, men det er ikke alle som vil henne godt. Noe hun raskt opplever. Hun har noen evner som hun ikke helt har skjønt selv, og noen begynner å kalle henne heks. Hun har varme hender, og hvis hun blir redd eller sint, så kan disse hendene bli så varme, at de som hun rører ved, hyler av smerte.

Selve handlingen begynner 12 år etter at Rakel blir funnet. Handlingen er fra Carljohansværn, og året er 1855. Rakel har blitt ei vakker og viljesterk dame med sterke meninger, og med sterk omsorg for både mennesker og dyr.

En ny lensmann kommer til sognet, og jeg kan ikke bli enig med meg selv, er han en av de snille eller slemme i serien? 😂 Jeg trodde først han kom til å bli den Rakel ville bli forelsket i, men så gjør han plutselig veldig onde ting, og jeg regner han som en av de slemme. Men så glimter han til med en litt sjarmerende humor, og noen gode kommentarer som får meg til å smile stort. Selv om han muligens er en av de slemme, så klarer Elisabeth å beskrive han slik at jeg ser han så tydelig for meg, og jeg liker det jeg ser 😂 Kan nesten kjenne noen gode ilninger som går helt ned i tærne mine når jeg leser det Elisabeth skriver om han. Jeg vil så gjerne lese mer om han. Men så plutselig gjør han noe helt sykt igjen, og jeg rister på hodet, og tenker jeg missliker han sterkt. Elisabeth har gjort en fantastisk jobb med denne karakteren.

Ellers kan det jo nevnes at Rakel har ei skikkelig ufordragelig farmor, som jo ikke er hennes farmor i blodet, og hun er garantert av det slemme slaget 😂. Hun godtar ikke Rakel som en av sine,og kaller Rakel for taterpakk pga hennes mørke farger.

Jeg kjenner at jeg gleder meg veldig til å bli bedre kjent med Rakel, Ask, Lars, Jenny, Eilert og alle de andre flotte karakterene Elisabeth skriver om i denne serien.

Språket i serien flyter fint. Elisabeth er ikke en fersk romanserie-forfatter, og det ser man tydelig. Hun er god til å beskrive omgivelser, og hun er fantastisk flink til å skape karakterer som virkelig trigger nysgjerrigheten min, og gir meg litt hodebry 😉

Serien oser av hemmeligheter, og mange mørke, spennende tråder som nok skal nøstes opp igjennom serien, samtidig som kjærlighet og drama lyser tydelig igjennom. Jeg gleder meg veldig til å følge denne serien videre, denne blir garantert en av de seriene som jeg bare MÅ lese med en gang jeg får tak i neste bok.

Bokanmeldelse av bok 1 i «Den Sorte Skonnert»

Jeg var så heldig at Aller forlag sendte meg et lesereksemplar av den første boka i trilogien «Den Sorte Skonnert», skrevet av Ketil Johan Zahl og Tor Johnsen. Første bok heter «Sjamankulen».

Først litt om boka :

Dette er en serie om russefinnen Thea Bjørkman og hennes reise langs kysten fra Vardø til Kristiania på slutten av 1800-tallet. Moren er død, og hun håper å finne et nytt fotfeste ved Vardø. Men ikke alle ønsker henne velkommen. Mange mener russefinnene har kontakt med underverdenen, noe som ikke er særlig populært.. Thea har også arvet et smykke etter moren, med uante krefter, som har vært hos sjamaner i flere generasjoner. Mange vil ha tak i dette smykket, og bruke dens makt selv.
I denne serien får leserne spenning, kjærlighet, historie og overtro.

Denne trilogien har et tema jeg synes er veldig spennende, russefinner og sjamaner er noe jeg ikke har lært eller lest så mye om. Derfor gledet jeg meg veldig til å lese denne boka.

Jeg begynte å lese boka en kveld, og hadde bare tenkt å lese litt, for å se om den virket bra. Jeg tenkte å lese et par kapitler, men endte opp med å lese ca 200 sider, og klokka hadde plutselig blitt 3 på natta. Jeg ble så oppslukt av det jeg leste, at jeg glemte tid og sted, og plutselig var det midt på natta, og boka var nesten lest ut.. Zahl og Johnsen skriver veldig bra, man ser tydelig for seg hvordan Vardø kan ha sett ut på 1800 tallet, hvordan butikker så ut, og hvordan hus og skur så ut, og jeg krøllet tærne i ren fryd til tider, siden historien er så bra skrevet.
Smykket til Thea, er veldig fascinerende, jeg gleder meg til å lese videre, og finne ut mer om det smykket, og hva det kan gjøre 🙂

Alt i alt kan jeg oppsummere med at denne bokdebuten til disse herrene, er utrolig bra. Det lyser igjennom at de vet hva de skriver om, og de må ha gjort mye research. Språket flyter fint, og man merker nesten ikke at man blar i boka. Om man ikke liker mystikk og magi, så er nok ikke denne trilogien den første jeg vil anbefale, men har man litt interesse for det, så er det nok et «must» at man må lese denne. Hvis de to siste bøkene er like bra som den første, så er det mulig denne seiler opp på min topp 5 liste over leste serier, selv om det bare er en trilogi 🙂

Hvis du ønsker å vinne en signert bok fra denne serien, så kan du bli med i min giveaway inne i romanseriegruppa mi på Facebook. Jeg deler ut 3 signerte bøker der.
Gruppa heter
Romanserier-Lev i en annen verden en stund

Bokanmeldelse av Kristin S. Ålovsrud sin «Sagmesterens Barn»

Kristin S.  Ålovsrud har begynt å skrive på serie nummer 2 🙂 Hun skriver derfor på både serien «Fredsår» og denne nye serien som heter «Sagmesterens Barn» ,  samtidig 🙂 Det at man klarer å holde styr på to så forskjellige univers samtidig, viser jo hvor flink og ivrig hun er 🙂 Hun er nå den andre som gir ut to serier samtidig, Kaja Nylund skriver også på to stk, hun skriver på «Rebekka» og «Perlemor»

Kristin sin nye serie, «Sagmesterens Barn»  har kommet med én bok, boka heter Anna, og den har jeg fått lest 🙂 som tittelen avslører, så handler denne serien om en familie der faren jobber som Sagmester. Serien har handling fra år 1852, og det er en veldig spennende tid å lese om. Jeg fikk veldig lyst til å lese denne serien med en gang jeg så tittelen, rett og slett fordi det er et yrke jeg kan lite om, og jeg vil gjerne lære mer om det 🙂 norske romanserier er fantastisk lesestoff når man vil lære litt om norges historie, forfatterne gjør så god research, og man lærer veldig mye.

Sagmesterens Barn inneholdt mye av det jeg håper å lese om, det er drama, spenning, kjærlighet og også ondskap. Sagmesteren i denne serien er en mann som er altfor glad i alkohol, og for at familien ikke skal miste huset og jobben, tar den ene sønnens hans på 22 år, Peder, på seg ansvaret med å styre driften. Peder er en ansvarsfull kar, og han passer på familien så godt som han kan mens faren er borte i dagesvis. Moren Adele, ligger for døden, og Anna på 19 år har stelt med moren så godt hun kan, men hun må også jobbe for å få inn litt penger. De kveldene hun jobber er det lille Karen på 6 år som må ta seg av den syke moren. Det skjærer i hjerterota mi når jeg tenker på ei så lita jente må styre og stelle i hus og med en syk mor, men det var ofte slik det var før i tiden. Alle måtte ta i et tak. De har også en bror, Sigurd. Han er 21 år, og hans store drøm er å  komme seg til Amerika.

Når jeg leste denne boka, kunne jeg kjenne magen knytte seg i frustrasjon over far i huset, og også Sigurd. Sigurd er veldig lik faren, og han finner på mye dumt.

En serie hvor man kjenner hjertet blør, at magen knytter seg i frustrasjon og sinne, og man smiler sammen med karakternene, det er en serie det er verd å lese videre på! Det er ikke tvil om at denne serien vil jeg fortsette å lese 🙂

Tusen takk til Kristin for at du orker å skrive på to serier samtidig, og takk for denne nye verdenen jeg kan leve meg inn i 🙂 du skriver levende og ekte. Det er lett å leve seg inn i denne verdenen 🙂

Jeg har tatt et bilde av boka oppå noen planker som vi har laget med vårt eget sagbruk 🙂 skrinet var det nærmeste jeg kom et gammelt treskrin som i serien blir brukt til å samle penger i 😉

Hvis du liker romanserier, og har lyst til å bli med i en gruppe på facebook der du kan treffe andre lesere, og også snakke med de flotte forfatterne av seriene, så ta en tur innom Romanserier-Lev i en annen verden en stund

Bokanmeldelse av Hvite Hjerter, skrevet av Ann-Christin Gjersøe

Ann-Christin Gjersøe har tidligere skrevet en serie som heter Livsarven. En serie som ble veldig populær når den ble utgitt, og som fortsatt er en poulær serie som snakkes om den dag i dag 🙂

Nå har Gjersøe kommet med en ny serie, og bok 1 har ikke vært lenge i hyllene. Selv leste jeg den for ikke lenge siden, og jeg kommer til å fortsette å lese denne serien.

Serien har handling fra Nøtterø, og året er 1911. Vi møter unge Amelia som nettopp har blitt sykepleierskeelev, hun er én av to heldige som har blitt valgt til å ta skoletiden ved Ekely Hospital. Det er ikke bare bare å være sykepleier i 1911. Var man sykepleier kunne man ikke ha kjæreste, eller gifte seg. Man ofret alt for å tjene i barmhjertighetsfaget, sykepleier. Dette blir såklart en utfordring en ung jente som har et stort hjerte, og hun begynner å tvile på om hun har valgt riktig. Hjelper ikke noe særlig når en kjekk kar begynner å sende lange blikk etter henne heller 🙂

Ekely er et hus med en tragisk historie, et barn har druknet i en dam i hagen, og noen av barna på sykehjemmet sier de har møtt gjengangeren til dette barnet. Merkelige ting skjer rundt Amelia. Burde hun flykte så fort som mulig? Søke tilbake til det rolige livet ved fyret, sammen med faren?

I det jeg åpnet boka og leste prologen, så rant det en tåre ned kinnet mitt. Boka begynner med et brak kan man si, og man havner rett inn i en grusom skjebne. Hjertet dunket hardt,  og jeg kjente det var hardt å lese. I løpet av noen sekunder ble jeg ført inn i verdenen Ann-Christin Gjersøe hadde skapt i denne boka, og jeg ville ikke forlate den verden før boka var lest ut. Så sagt, så gjort. Boka ble lest ut på noen timer, og jeg kjente det kriblet i hele meg etter å lese bok 2. Jeg gleder meg veldig til den! Ann-Christin skriver så levende, og så fengende, at boka er umulig å legge fra seg. Jeg kan nesten kjenne lukta av desinfeksjonsmidler, røyk, saltvann og blomster.  Rett og slett en stor leseopplevelse.

Jeg har ikke lest Livsarven av samme forfatter, men det er ikke tvil om at den skal leses hvis den er like god som første boka i Hvite Hjerter 😉

Takk for en flott førstebok, Ann-Christin Gjersøe!

P.s Hvis noen er interessert i å bli med i ei koselig gruppe hvor vi prater om romanserier, og har hyggelige samtaler med andre lesere og forfatterne, så håper jeg dere vil bli med i gruppa mi: Romanserier – Lev i en annen verden en stund

Bokanmeldelse av Clara Wahl, skrevet av Natalie Normann

Enda en ny serie har blitt gitt ut 🙂 Denne gangen av den flinke forfatteren Natalie Normann.

Natalie Normann har tidligere gitt ut en serie som heter «Ildfuglen», da under pseudonymet Hanna Sandvik, så ga hun ut sin første romanserie under eget navn, den serien heter «Skjebnesøstre» 🙂 Hun har også gitt ut barnebøker og krimromaner 🙂 hvis du vil se hennes Bibliografi, så kan du lese om henne på Wikipedia

Men nå er det Clara Wahl som er i fokus.

Clara Wahl har handling fra Haugesund, tidlig 1900 tall. Clara Wahl kommer til Haugesund og skal begynne å jobbe på sykehuset i byen, ikke som sykesøster, men som doktor. En kvinnelig doktor var ikke akkurat dagligdags på den tiden, og det i seg selv kan være roten til mye sladder og rynking på nesen hos byfolkene.

Clara kommer til Haugesund for å jobbe på sykehuset, men det er ikke bare det som opptar henne. Hun vil også finne svar på noen spørsmål hun har hatt rundt moren og morens familie. Siden Clara nå er alene, og ikke har nær familie, så kan hun ikke få spurt moren heller. Det eneste sporet hun har å jobbe med, er et 30 år gammelt brev som moren har skrevet til ei venninne, der hun skriver at hun må flykte fra Haugesund nå som faren hennes er død. Hennes mor og bror er igjen i Haugesund, uten å ane hvorfor hun dro.

Clara Wahl er ei dame med ben i nesa, hun har jobbet i Frankrike som feltlege under krigen,  og det har satt sine spor. Nå vil hun ta opp igjen doktor-jobben, og når en jobb som sykehuslege byr seg i Haugesund, byen hvor hennes mor kom fra, reiser hun. I havna møter hun en kar som gjør Clara usikker, hun har ikke kommet over sorgen etter sin kjære David,  men etter å ha møtt denne karen fra Haugesund, blir ikke ting så mye lettere akkurat…

Clara Wahl serien ser ut til å kunne bli veldig populær. Jeg liker at Natalie Normann skriver om en uvanlig kvinne i et uvanlig yrke.

Bok 1:  En ny dag, er litt utenom det vanlige innen romanserier, det hele starter med en dame som allerede har valgt et uvanlig yrke, vanligvis må man kanskje lese om en reise en kvinne må igjennom for å nå målet om et uvanlig yrke 🙂

Boka vekker leselysten min allerede i forfatterens hilsen til leserne helt i starten av boka. Jeg ble med en gang nysgjerrig på hvordan livet som en kvinnelig lege ville vært i år 1919. Det er noe jeg ikke har hørt noe særlig om, og fantasien min begynner med en gang å spinne rundt alt som kan skje på et sykehus. 🙂 Det perfekt bakteppe til en god historie.

Jeg ble så glad i Clara Wahl, og nysgjerrig på livet som kvinnelig lege allerede i første kapittel, at jeg ikke klarte legge fra meg boka. Den ble lest ut samme kveld som jeg begynte på boka, og det var den samme dagen som jeg fikk boka i posten 😉 En bok er virkelig bra når man ikke vil legge den fra seg, og denne boka ble kun lagt ned når jeg MÅTTE legge den ned 😉

En flott førstebok i Clara Wahl serien med andre ord 🙂 Serien har ei unik dame som hovedkarakter, mystikk rundt familiehemmeligheter, herlig humor, og interresant tema.  Jeg kommer garantert til å følge serien videre 🙂

P.s Hvis du er interessert i å bli med i ei koselig gruppe hvor vi prater om romanserier, og har hyggelige samtaler med andre lesere og forfatterne, så håper jeg du vil bli med i gruppa mi: Romanserier – Lev i en annen verden en stund

Bokomtale Barbro – Den siste heksen.

Jeg var så heldig at jeg fikk et lesereksemplar fra Rita Hals Gentekos som har skrevet Barbro – Den siste heksen. Noe jeg ble veldig glad for. 😘

Rita har skrevet en gripende og ganske så tøff bok om Barbro. Barbro er en person som levde i nærheten av her jeg bor, på slutten av 1600 tallet. Hun bodde på Tosås som lå i tidligere Herad kommune, som nå er en del av Farsund kommune. 🙂 Som nevnt er Barbro en kvinne som ble dømt til å brenne på bålet for hekseri. Hun var dømt for å kaste forbannelser på mennesker og dyr, og at hun hadde fått kuer til å melke blod. Det står litt om henne her på Wikipedia 🙂

Når jeg leste Barbro boka, så gikk det mye følelser igjennom meg. Sinne, frustrasjon,  oppgitthet,  tristhet og også latter.

Rita har brukt Barbro sin historie, men hun har gitt Barbro litt mer liv via hennes bok. Hun har fantasert frem hvordan livet til Barbro kan ha vært, men allikevel fulgt det som er fakta rundt Barbro. Når man leser denne boka,merker man tydelig at Rita har jobbet hardt og lenge. Både med research og med skrivingen.  Hun har et lett språk, som gjør at man lett leser seg inn i historien, og det er såklart litt morro å lese noen setninger med dialekt jeg kjenner til 😉 men hun har mye dype tanker selv tror jeg. For hun nevner ganske mange dype tanker rundt ting og tang som får meg til å tenke…

I boka så følger man Barbro fra tiden hun levde som en hjelpende hånd for sin far, som reiste rundt og hjalp folk med sine urter. Det er dette Barbro ønsker å jobbe med selv, og hun er ganske sikker på at det er den retningen liver hennes tar. Men sladder, sjalusi og mørke tanker tvinger Barbro inn på en sti hun ikke har valgt å gå selv i hvert fall. Barbro er en person med mye følelser, og hun er ikke redd for å vise sinne, eller å si hva hun mener. Noe som ikke er særlig populært i en liten bygd. Det blir også et dømmende bevis for hennes skjebne…

Jeg følte det var veldig lærerikt å lese denne boka, og det var ekstra spesielt å lese om plasser som jeg faktisk kan bare ta en liten kjøretur for å se selv. Jeg føler meg veldig knyttet til Barbro på et vis,hun og jeg er igrunnen ganske like på mange måter 😉 og jeg er stygt redd for at jeg hadde fått samme skjebne om jeg levde det livet jeg har nå, på hennes tid.

Ikke nok med at Rita har gitt ut denne fine boka,men hun har også gitt ut en oppfølger til boka, som heter "Natten er Mørk" 🙂 her får du vite mer om Barbro sin mann, og hennes sønn 😉 pluss at man blir litt mer kjent med Barbro også.

Bøkene kan man ikke få tak i på alle butikkene som selger bøker. Den enkleste måten er nok å gå inn på Rita sin forfatterside,  der kan du spør forfatteren selv om hun har Barbro boka og oppfølgeren, også sender hun bøkene til deg, signert 😉

Selv er jeg veldig klar for oppfølgeren nå!! Jeg likte godt Barbro boka, og jeg satt med tårer i øynene flere ganger i boka, og vil gjerne bli enda bedre kjent med denne familien via oppfølgeren 🙂