Lesertanker om Seterliv.

En flott romanserie er nå slutt. Seterliv som er skrevet av Dorthe Erichsen, ble på 28 bøker. Jeg har fulgt serien via abonnement fra første bok, og har storkost meg med hver eneste bok. Så nå når denne er ferdig, vil jeg skrive litt om mine tanker rundt serien.

Serien starter i 1905, og vi følger søstrene Ingebjørg og Ragnhild som bor på en husmannsplass sammen med sin far, vi leser om livene deres der de møter den store kjærligheten, de leter etter informasjon om deres mor, som de føler de kanskje ikke kjente så godt som de trodde, moren har holdt flere ting skjult for dem, man følger også jentene igjennom tragedie, sjalusi og glede, og jentene leter også etter en skatt de har kommet på sporet av. I tillegg følger vi livet til Birgit, en rikmannsjente som roter seg bort i litt av hvert, hun bor en stund med sin tante, som er veldig aktiv i kampen for å gi kvinner stemmerett, og vil lære dem å være mindre avhengig av sine menn, man kan ikke si Birgit er fullt så engasjert som sin tante, som er en herlig, fargerik og morsom karakter i denne boka. Men hun blir allikevel involvert i flere av tantens kamper. Birgit vikler seg inn i litt kjærlighetsdrama, og må kjenne på sorg og skuffelse, men hun møter flere interessante menn på sin reise.

Bok nr 1 kom ut 10 august 2015, og jeg husker jeg syntes den så veldig fin ut, rett og slett pga navnet Seterliv. Det hørtes så idyllisk ut. Forfatteren, Dorthe Erichsen, hadde jeg ikke lest noe av før, selv om hun tidligere har gitt ut Losbarna. Jeg skrev aldri et blogginnlegg om bare førsteboka i Seterliv, jeg har bare skrevet noen lesertanker etter 4 bøker, men jeg kan jo si nå at bok 1 var fengende god. Bok 1 begynner med et brak, med en dramatisk start som suger deg inn i fortellingen. Det var umulig å legge fra seg boka når man først hadde åpnet den for første gang. Så mange spørsmål som dukket opp med en gang, og en litt trist start, som holder deg på pinebenken pga man vil finne ut hva som skjedde. Denne spenningen fortsetter i nesten hver eneste bok. 🙂

Det jeg liker aller best med denne serien, er at selv om det er spennende og mye som skjer hele veien, så er det en veldig god feel-good serie. Det skjer ikke mye ondskap eller vold, selv om det ikke er mye av det, så er det mye annet som skjer. Serien har en flott driv, der den veksler mellom idylliske dager, triste dager og spennende dager. Man lærer mye om livet som seterjente, og forfatteren selv har «lekt» seterjente som en del av researchen, og derfor har hun veldig god peiling på redskaper som ble brukt, og livet på seteren.

I romanserier kan det ofte bli litt vel mye drama, ting som er litt ulogisk at faktisk kan ha skjedd i løpet av noen få år, finnes grenser hvor mange ganger helten rekker å redde kjæresten sin fra drapsforsøk, voldtekt og andre ting, liksom. Det blir litt ulogisk til tider, og da ramler jeg litt av serien. Men i Seterliv, så er det ikke slik. Jeg føler Seterliv forteller en historie som faktisk kunne ha skjedd, med så klart litt ekstra spenning og dramatikk innimellom, men ikke slik at det blir for mye. Det er en perfekt balanse av slik jeg tror det virkelige livet var i 1905, og forfatterens krydder som holder serien spennende og interressant. Nå har jeg lest en del romanserier, både pågående og komplette, og Seterliv er nok på min topp 3 av favorittserier 🙂

Hvis du ønsker å lese en litt annerledes romanserie, en feel-food romanserie, så er dette den første serien jeg vil anbefale for deg. Denne serien må man bare like mener jeg 🙂 Dorthe har brukt en oppskrift som passer til de fleste leserne, og alle jeg har anbefalt denne til, har elsket serien.

Lesertanker om Seterliv

Foto: Mimsdal

Så var romanserien Seterliv avsluttet. En serie som er skrevet av Dorthe Erichsen, den ble utgitt av Bladkompaniet, og ble på 28 bøker totalt.

Jeg ville skrive litt om hvilke tanker jeg sitter igjen med etter å ha lest denne serien, og vil dele litt tanker her på bloggen 🙂

Les mer «Lesertanker om Seterliv»

Lesertanker om Skumringstid

Jeg vil dele noen ord rundt romanserien Skumringstid, som er skrevet av Elisabeth Hammer og utgitt i forlaget NorskeSerier.

Serien har nå kommet med 17 bøker, og den avsluttes med 18 bøker.

Skumringstid er en serie jeg virkelig har blitt glad i, den blir lest samme dag som den kommer i postkassen, jeg klarer rett og slett ikke å legge den til sides.

Skumringstid er også den serien jeg mener har de flotteste fremsidene. Det er mange flotte serier, og mange flotte forsider, men Skumringstid har noe eget, og hver eneste forside ser nesten litt magisk ut. Det er illustratør Eline Myklebust Madsen som har laget disse flotte forsidene.

Skumringstid er en serie som handler om Rakel som bor på en flott gård, her bor hun sammen med sine foreldre, og er deres eneste barn. Hos dem bor også den biske og ufordragelige farmoren hennes. Farmoren er alltid slem med Rakel, kaller henne taterunge og sier Rakel ikke fortjener å bo på en slik flott gård som hun gjør nå. Man skjønner raskt at noe ikke er helt som det skal med denne familien. Det er noen hemmeligheter som blir skjult for Rakel.

Rakel har noen skjulte krefter, hun kan plutselig få voldsomme krefter når hun er redd eller sint. Hun får også varme, helende hender når hun må hjelpe noen.

Rakel møter en mann som heter Ask, i ei skjenkestue. Rakel og Ask sine veier krysses ofte, men Ask er en mann som bl.a er med på ulovlige slosskamper, og Rakel synes ikke noe om dette. En dag kommer det en ny lensmann til bygda, og det viser seg å være ingen ringere enn Ask. Ask er en mann med dårlig rykte, og Rakel skjønner ikke hvordan en slik mann kan bli lensmann. Ask viser litt vel stor interesse for Rakel, han dukker opp over alt, og det kan virke som han følger med på henne. En dag tar han henne inn til et avhør i kjelleren sin. Han er slem, truer og sier fæle ting. Man kan jo lure på hvorfor han er så slem med Rakel, er det for å få henne til å avsløre sine krefter? For å få dømme henne som en heks?

En tragisk ulykke skjer på gården hvor Rakel bor, og Rakel er i ferd med å miste gården pga noe hennes farmor gjør. Farmoren har flere ben å stå på, hun vil bare ha Rakel ut av gården, og det kan se ut til at hun skal lykkes med det.

Det er flere som ønsker å ødelegge for Rakel, og utrolig nok, så er det Ask som blir den som får henne ut av flere av knipene hun havner i.

I Skumringstid skjer det alltid mye, det er aldri kjedelige sider i den serien. 🙂

Har du lyst til å lese en serie som ikke blir så lang, som har utrolig godt språk, mye spenning, drama, kjærlighet og overnaturlige elementer, flotte karakterer og supert innhold, ja da vil jeg anbefale deg å få tak i Skumringstid.

Elisabeth Hammer skal gi ut en ny serie nå når Skumringstid tar slutt, i Mai. Den nye serien heter Frostrose. Jeg har allerede bestemt meg for at jeg skal lese den serien også, for Elisabeth Hammer skriver så bra at jeg ikke er redd for å begynne et abonnement uten å ha lest første bok i serien 😉

Jeg skal skrive et utfyllende innlegg om hele Skumringstid når siste bok i serien er lest, og da skal jeg poste det inne på MinBokverden sin side 🙂 så følg med der inne også. Mange flotte lesertanker, nyheter og info om romanserier der inne.

Lesertanker rundt serien Eikegården

 

I dag tenkte jeg at jeg ville skrive litt om en annen serie jeg liker veldig godt. Sist skrev jeg om Seterliv, men denne gangen vil jeg skrive litt om Eikegården, som er skrevet av Stine Langtangen.  Eikegården er en historie om kjærlighet og flukt, sannhet og fortielser, og om å aldri gi opp.

Som vanlig smetter jeg inn en liten spoileralert, for jeg nevner litt av handlingen i serien. 🙂

 

Serien har handling fra Kongsberg-området på 1600tallet. Eikegården trodde jeg kom til å bli en veldig typisk storgårds-roman, men der tok jeg jaggu feil. Det hele starter med at vi blir kjent med Selja og hennes familie, de bor på en liten husmannsplass, og Selja skal hjelpe til som en tjenestepike på en storgård kalt Olsrud. Selja er vakker, og odelsgutten Mads på Olsrudsgården faller for Selja. Dette er jo nesten for en skandale å regne, men han frir til Selja, og Selja får et vanskelig valg. Skal hun velge trygghet eller kjærlighet?

Selja sliter veldig med å velge mellom en tryggheten for seg selv og familien sin, og om å satse på kjærligheten hun kjenner til stallgutten på Olsrud, Olai. Det skal også vise seg at Mads er en ganske så fæl mann, og Selja finner ut at hun må gjøre det hun kan for å slippe unna ham. Mads tåler ikke å bli avvist, og  når Mads skjønner at Selja har følelser for stallgutten,  beskylder  faren hans og Mads, Selja for å være en heks som forhekset Mads til å bli kjær i henne. Hun havner i fangehullet, og hun må kjempe en ny, mer alvorlig kamp enn kampen for kjærligheten, nå gjelder det livet, og Selja forbereder seg på et liv på flukt.

Eikegården hadde en førstebok som jeg aldri glemmer. Det skjedde så mye, og det var så bra skrevet, at boka gjorde skikkelig inntrykk på meg. Allerede prologen i første bok var intens, og man kan ikke unngå å bli dratt rett inn i serien. Stine skriver også veldig bra, språket hun bruker er så beskrivende og levende, at man kan kjenne duften av våte høstblader og solfriske sommerenger mens man leser. Det har vært veldig spennende å lese om Olais kamp for å få tilbake barndomshjemmet sitt, og også veldig spennende å lese om hvordan Selja og Olais veier til stadig møtes, men også hvordan det alltid skjer ting som holder dem fra hverandre.

Serien har de tingene jeg elsker å lese om, f.eks overtro, mystikk og et utrolig levende historisk bakteppe som gjør at hele serien hever seg til nye høyder om man kan si det slik. Det dukker opp noen kjente historiske personer, og man kan til tider få små glimt av det som er  «fremtiden» for Norge. En morsom vri det, at karakterer liksom tilfeldig nevner ting og tang de skulle ønske kan skje en gang, som på tiden handlingen er fra virker uvirkelig, men som for oss i dag er helt normalt 🙂 Seljas veier krysser også noen karakterer man finner i en annen serie, skrevet av en annen forfatter 🙂 Det syntes jeg var veldig kjekt, for jeg likte veldig godt serien som de karakterene hørte til i 😉 Kjempe moro at Stine og den andre forfatteren ble enige om at karakterene deres kunne møtes i Eikegården 🙂

Det har igjennom 27 bøker vært en fantastisk leseropplevelse å følge Eikegården og alle karakterene i serien som jeg har blitt så glad i, og jeg gleder meg veldig til fortsettelsen! Dette er en serie jeg har trodd flere ganger at nærmer seg en slutt, pga ting har sett ut til å ordne seg for alle karakterene i serien, men så kommer Stine med en ny twist, og noe nytt, uventet og spennende skjer igjen. Det er da jeg bare smiler stort, leser videre  og gleder meg over at det nok kommer enda flere bøker i denne serien! 🙂

Eikegården er en serie jeg vil anbefale til de som liker å lese om folk som reiser litt rundt i Norge, som liker litt mystikk, og som liker å lese om Norge på 1600 tallet, for Stine er utrolig flink til å holde serien historisk korrekt for tiden handlingen er fra.

Lesertanker rundt Nattergalen

Ville lage et lite innlegg om  Ida Sunniva Sandaas Skjelbakken sin nye serie Nattergalen 😁  jeg har nettopp lest bok 2, og har blitt veldig glad i den serien allerede.

For noen år siden husker jeg at jeg skrev et spørsmål inne i Facebook gruppa mi Romanserier – Lev I En Annen Verden En Stund, jeg spurte hva de som var der inne i gruppa, ønsket å lese om i seriene, hva de savnet å lese om.

Jeg skrev selv at jeg savnet en serie der man fulgte de litt mer uheldigstilte menneskene. Jeg ønsket å lese om livet de prostituerte hadde før i tiden f. Eks, og jeg ønsket å lese om deres liv, hvorfor de valgte som de gjorde, hvorfor de ble prostituerte. Ønsket å lese mer om de mørke krokene i storbyene, hvordan de fattigste virkelig bodde, og hvordan de klarte seg. Jeg husker godt at flere svarte meg da at det hørtes ut som en interressant serie, men at det nok ikke kom til å bli skrevet en slik serie, siden forlagene hadde en streng mal, og at det ikke passet inn i deres mal å skrive om de mørke krokene på den måten jeg ønsket. Men jeg ga meg ikke så lett, og sa at jeg allikevel ønsket å lese om det, for jeg er interressert i menneskers skjebner. Ønsket å lese om hva som fikk folkene til å ty til prostitusjon, drap, vold og ran.

Det tok noen år, og noen mente at jeg kunne jo prøve å skrive om det selv.. Vel, det trenger jeg ikke, og jeg hadde nokheller ikke fått det til. Men heldigvis, akkurat nå, noen år senere, kom endelig denne serien jeg ønsket å lese! 😁 Jeg fikk viljen min på en måte, hehe, og det er jeg SÅ glad for!! 😁 Denne serien har jo alt det jeg skrev for noen år siden at jeg ønsket å lese om! Det er jo helt fantastisk! Dette må jo bli seriefavoritt nr 1 etterhvert. Jeg venter i spenning på bok nr 3.

I nattergalen har man sympati og forståelse med både prostituerte, ranere og en drapsmann. Man får vite hva som driver disse karakterene til å leve dette livet. Ida skriver så tydelig at ikke alle i disse rollene bare er slemme, fæle og fortjener å havne i fengsel. Men man leser også om ei ganske normal jente som ender opp med å bevege seg inn i disse forskjellige livene, hun blir kjent med folk som har fæle rykter, men hun respekterer dem, og til og med beundrer dem.

I mine øyne har Ida truffet 100% blink på denne serien, dette er akkurat det jeg i noen år ønsket å lese om, og aldri sluttet å håpe jeg skulle få lese om, selv om jeg ganske tydelig fikk beskjed om at jeg nok aldri kom til å få lese en slik serie. Tidene forandrer seg, og det er herlig å se at noen serier er litt utenfor malen nå 😁

Tusen takk Ida, for at du skriver akkurat denne serien. 💖