En blogg som er knyttet sammen med facebookgruppa mi som heter "Romanserier-Lev i en annen verden en stund". Her er det helst romanserier som blir anmeldt.
I dag fikk jeg lest Dorthe Erichsen sin nye romanserie, Sommerland, som utgis av Bladkompaniet, første bok heter «kom sol, kom regn» . Dette er en serie med handling fra 1960 tallet. En tidsepoke jeg normalt ikke liker så godt å lese om, siden jeg liker best serier med handling fra eldre perioder, men jeg er veldig glad i Dorthe Erichsen som forfatter, og tenkte da at jeg må gi denne en sjans. 😊
60-tallet er ikke en epoke jeg har noe forhold til personlig, men jeg har alltid digget 50- og 60-tallets friske moter, interiør og stil generelt. Hadde jeg vært litt mer modig, så skulle jeg gladelig kledd meg i 50-60 talls klær året rundt 😂 men da må det en del kilo av først, og jeg må få en litt mer «bryr meg ikke om hva andre sier» – holdning. Hehe. 😂 Men mens jeg venter på en slik åpenbaring, så får jeg kose meg med å heller lese litt om Unni, Liv og Bibbi som lever sine liv på 60 tallet, i Dorthe sin verden 😉
Vi blir i denne førsteboka kjent med Liv, Bibbi og Unni som er 21 år, og som lever sommerlivet på Tjøme i 1963. Unni og Liv er gode venninner, mens Bibbi er ei sommervenninne som besøker sine besteforeldre i sommerhuset de har, og treffer Unni og Liv når hun er på ferie der. Unni er gifteklar, og planlegger bryllupet sitt med hennes Jarle, Bibbi er nyforlovet med Christian, mens Liv har et litt mer komplisert kjærlighetsliv, kan man jo si.. 😉 Men, når et tilfeldig møte plutselig treffer, kan planer og drømmer for fremtiden fort bli snudd på hodet for noen av jentene, som om det var et skjebnemøte som hadde rammet dem.
Selv om jeg normalt sier jeg ikke liker serier fra nyere tid, så er jeg veldig glad for at jeg leste denne boka. Som nevnt er jeg veldig glad i serier som Dorthe har skrevet før, og derfor valgte jeg å gi denne en sjanse også. Det er en frisk og morsom forandring fra de seriene jeg leser. Handlingen i førsteboka viser at denne serien kommer til å by på humor, musikk, kjærlighet, sjalusi og vennskap. En herlig mix av ingredienser for en god romanserie, og jeg har allerede bestilt bok nr 2 😁 det er mulig det er denne serien som kan få meg til å lese en hel serie fra nyere tid, og derfor har jeg valgt et abonnement på denne for å se om den fortsetter i samme stil som bok 1,for da tror jeg denne serien kan være den serien som omvender meg 😂 De flotte kvinnene, og de sjarmerende mannfolkene i denne førsteboka, gjør meg veldig nysgjerrig på fortsettelsen! Her må jeg finne ut hva som skjer videre..
Dorthe har et veldig livlig språk, hun er flink til å beskrive ting, steder og handling på en måte som gjør at man blir dradd med inn i hennes verden, og jeg kan virkelig se for meg at de som levde på 60 tallet, fint kan kjenne igjen mye av det Dorthe beskriver. Jeg gleder meg i hvert fall til å bli bedre kjent med de 3 venninnene og 60-tallet 😊
En flott romanserie er nå slutt. Seterliv som er skrevet av Dorthe Erichsen, ble på 28 bøker. Jeg har fulgt serien via abonnement fra første bok, og har storkost meg med hver eneste bok. Så nå når denne er ferdig, vil jeg skrive litt om mine tanker rundt serien.
Serien starter i 1905, og vi følger søstrene Ingebjørg og Ragnhild som bor på en husmannsplass sammen med sin far, vi leser om livene deres der de møter den store kjærligheten, de leter etter informasjon om deres mor, som de føler de kanskje ikke kjente så godt som de trodde, moren har holdt flere ting skjult for dem, man følger også jentene igjennom tragedie, sjalusi og glede, og jentene leter også etter en skatt de har kommet på sporet av. I tillegg følger vi livet til Birgit, en rikmannsjente som roter seg bort i litt av hvert, hun bor en stund med sin tante, som er veldig aktiv i kampen for å gi kvinner stemmerett, og vil lære dem å være mindre avhengig av sine menn, man kan ikke si Birgit er fullt så engasjert som sin tante, som er en herlig, fargerik og morsom karakter i denne boka. Men hun blir allikevel involvert i flere av tantens kamper. Birgit vikler seg inn i litt kjærlighetsdrama, og må kjenne på sorg og skuffelse, men hun møter flere interessante menn på sin reise.
Bok nr 1 kom ut 10 august 2015, og jeg husker jeg syntes den så veldig fin ut, rett og slett pga navnet Seterliv. Det hørtes så idyllisk ut. Forfatteren, Dorthe Erichsen, hadde jeg ikke lest noe av før, selv om hun tidligere har gitt ut Losbarna. Jeg skrev aldri et blogginnlegg om bare førsteboka i Seterliv, jeg har bare skrevet noen lesertanker etter 4 bøker, men jeg kan jo si nå at bok 1 var fengende god. Bok 1 begynner med et brak, med en dramatisk start som suger deg inn i fortellingen. Det var umulig å legge fra seg boka når man først hadde åpnet den for første gang. Så mange spørsmål som dukket opp med en gang, og en litt trist start, som holder deg på pinebenken pga man vil finne ut hva som skjedde. Denne spenningen fortsetter i nesten hver eneste bok. 🙂
Det jeg liker aller best med denne serien, er at selv om det er spennende og mye som skjer hele veien, så er det en veldig god feel-good serie. Det skjer ikke mye ondskap eller vold, selv om det ikke er mye av det, så er det mye annet som skjer. Serien har en flott driv, der den veksler mellom idylliske dager, triste dager og spennende dager. Man lærer mye om livet som seterjente, og forfatteren selv har «lekt» seterjente som en del av researchen, og derfor har hun veldig god peiling på redskaper som ble brukt, og livet på seteren.
I romanserier kan det ofte bli litt vel mye drama, ting som er litt ulogisk at faktisk kan ha skjedd i løpet av noen få år, finnes grenser hvor mange ganger helten rekker å redde kjæresten sin fra drapsforsøk, voldtekt og andre ting, liksom. Det blir litt ulogisk til tider, og da ramler jeg litt av serien. Men i Seterliv, så er det ikke slik. Jeg føler Seterliv forteller en historie som faktisk kunne ha skjedd, med så klart litt ekstra spenning og dramatikk innimellom, men ikke slik at det blir for mye. Det er en perfekt balanse av slik jeg tror det virkelige livet var i 1905, og forfatterens krydder som holder serien spennende og interressant. Nå har jeg lest en del romanserier, både pågående og komplette, og Seterliv er nok på min topp 3 av favorittserier 🙂
Hvis du ønsker å lese en litt annerledes romanserie, en feel-food romanserie, så er dette den første serien jeg vil anbefale for deg. Denne serien må man bare like mener jeg 🙂 Dorthe har brukt en oppskrift som passer til de fleste leserne, og alle jeg har anbefalt denne til, har elsket serien.
Jeg har sendt noen spørsmål til forfatter og oversetter, Dorthe Erichsen 🙂 Dorthe har skrevet 2 romanserier nå, Losbarna og Seterliv. Losbarna ble utgitt mellom 2011-2013, og ble på 20 bøker. Seterliv ble utgitt mellom 2015-2020, og ble på 28 bøker. Seterliv har blitt en av mine absolutte favorittserier, siden det er en skikkelig «feel-good» serie, som er spennende og flott, og jeg har innrykk av at den er veldig korrekt i forhold til tiden den har handling fra. Losbarna har jeg ikke fått lest enda 😉 Men den skal leses!
1. Kan du fortelle med egne ord hva Losbarna og Seterliv handler om?
Losbarna og Seterliv er to ulike serier, men begge handler om små samfunn som befinner seg i en brytningstid mellom gammel og moderne tid. Begge steder bidrar en økt strøm med tilreisende til nye impulser og små og store konflikter.
Losbarna foregår i tiden under og etter første verdenskrig, og miljøet og naturen er inspirert av Tjøme-traktene. Skjærgården i Vestfold er vakker, men lunefull. Vi følger Jon og Julie, som begge har mistet sine losfedre på havet, og som begge er ambisiøse og vil opp og fram. Jon reiser til sjøs, til tross for at verdenskrigen fortsatt raser ute i Europa, mens Julie tar seg arbeid på det nye, moderne hotellet som blir bygd på den andre siden av sundet fra der hun bor. Med andre ord begynner de begge voksenlivet i spennende miljøer der de møter mange fascinerende mennesker og spennende situasjoner, og resten får dere nesten lese selv …
Seterliv foregår i nedre Hallingdal i tida rundt Unionsoppløsningen. Vi følger Ingebjørg, som bor på et småbruk sammen med søsteren Ragnhild og faren. Moren omkommer i en tragisk ulykke, og på dødsleiet antyder hun at de ikke kjente henne så godt som de trodde. Morens siste ord skaper uro hos døtrene, og de forsøker å finne ut hva hun egentlig mente med det hun sa. Samtidig er det kommet mange sjarmerende jernbanearbeidere til bygda, og dette fører til sjalusi, slagsmål og kanskje det som verre er. Og den mest sjarmerende av dem alle, er den mørke, men mystiske Elias …
2. Seterliv er jo nettopp avsluttet (og har blitt en av mine favoritter), skriver du på noe nytt nå?
Jeg skriver alltid på noe, hva det blir til vil tiden vise.
3. Du jobber jo også som oversetter, hvordan får du tid til både skriving og oversetting?
Det er oversetter jeg egentlig er, sier jeg alltid. Men etter 48 bøker, må jeg kanskje begynne å tenke på meg selv som forfatter, selv om jeg synes det er litt skummelt! Som frilanser er jeg glad for at jeg har flere ben å stå på, men til tider kan det være veldig hektisk med to jobber som begge har stramme tidsfrister. Det betyr at jeg ofte jobber både 10 og 12 timer i døgnet, og helgefri er ingen selvfølge. Det å jobbe med tekst -enten det er egen eller andres – er en livsstil man må trives med.
4. Har du noen gang fått inspirasjon fra en av bøkene du har oversatt, til dine egne skriveprosjekt? Tror du jobben som oversetter, har en positiv effekt på eget skriveprosjekt?
Jeg tror alt arbeid med språk og tekst har en positiv innvirkning på eget skriveprosjekt. Og ikke minst er det viktig å lese mye – enten det er romaner, aviser eller ukeblader. Men hos meg kommer alltid personene først, det betyr at jeg må ha noen av menneskene på plass før jeg spinner selve fortellingen. Alt vi forfattere skriver, er inspirert av noe, men det er som regel fragmenter av mange ting som vi fletter sammen til vår historie.
5. Hvordan får man egentlig jobb som oversetter? Hva slags utdanning må man f. eks ha? Fortell gjerne litt om hvordan du ble oversetter. 🙂
Jeg har studert historie, engelsk og massekommunikasjon, og begynte å jobbe i forlag da jeg var 23 år. Var forlagsredaktør i sju år, før jeg begynte å jobbe frilans som oversetter. Til sammen har jeg arbeidet i bokbransjen i 36 år nå! Bokoversettere har svært ulik bakgrunn, men mange har studert språk eller litteratur. Det vanlige er å henvende seg til et forlag, og er man heldig, får man kanskje en prøveoversettelse, som danner grunnlag for nye oppdrag. Men det er et trangt nåløye!
6. Du er en dame med mange jern i ilden ser det ut til, du ble valgt inn i styret hos «Forfatterforbundet» i 2018. Fortell gjerne litt om dette.
Jeg sitter i styret i Forfatterforbundet, som jeg var med å stifte i 2018, og som allerede har ca 400 medlemmer. Årsaken til at Forfatterforbundet ble stiftet, var at vi var mange forfattere som så behovet for en moderne fagorganisasjon, der vi jobber for alle forfattere, uansett sjanger og såkalt litterær verdi. I februar ble vi tatt opp i LO, med de fordeler det gir for medlemmene. Det er en stor anerkjennelse av ikke minst serieforfatterne at vi nå har fått rett til å være med på å forvalte en del av de offentlige midlene som blant annet deles ut som stipend til skjønnlitterære forfattere.
7. Så over til seriene dine igjen 😉 Jeg husker du tok deg en tur på ei seter for noen år siden, for å virkelig kjenne på livet som seterjente, vil veldig gjerne høre litt om hvordan du hadde det der, og hva du lærte. Var det noe som ga deg en skikkelig «aha-opplevelse» da du var til seters? 🙂
Jeg deltok på Den norske Turistforenings budeiekurs på Iungsdalshytta ovenfor Ål i Hallingdal i 2016. Det var rett og slett kjempegøy. Selv om jeg er vokst opp på bygda, midt blant bondegårder, så er jeg ikke fra gård selv. Jeg hadde f eks aldri melka før, og vi lærte å kinne smør og yste ost. Og så var det veldig morsomt å bli kjent med ulike personlighetene til kuene. Den største aha-opplevelsen var egentlig at kuer minner om bikkjer, de er bare noen hundre kilo tyngre …
Dorthe som melker 🙂
8. Losbarna var jo den første serien du ga ut, og den ble utgitt i 2011, vil veldig gjerne høre litt om inspirasjonen til denne serien. Jeg har lest at historien til Losbarna var lenge en del av deg før du begynte å skrive den. Når dukket handlingen for denne serien opp hos deg? Og når begynte du å skrive den?
Farfar bygde hytte på Tjøme i 1928, og denne hytta forble i familien i 80 år. Jeg visste at der vår hytte lå, hadde det bodd to loser med familie. Og det spesielle var at de to losene ble tatt av havet samme natt. Min historie handler ikke om disse to familiene, men det var deres tragiske skjebne som inspirerte meg til å skrive Losbarna. Men noen egentlig fart på skrivingen ble det ikke før etter at vi solgte hytta i 2008. Så serien var kanskje også en hyllest til det landskapet der jeg hadde feriert hver eneste sommer siden jeg ble født.
9. Fortell gjerne om da du fikk beskjed fra forlaget at de ville ha et samarbeid med deg, og kanskje utgi serien din, hva tenkte/følte du da? Hvem måtte du fortelle det til først? 🙂
En dag høsten 2009 tenkte jeg at nå skal jeg se om ideen min er noe verdt. Jeg hadde skrevet tre kapitler som jeg sendte på e-post til redaksjonen. Jeg var nok heldig med tidspunktet på dagen, for bare en halvtime etter ringte redaksjonssjefen og sa at jeg skulle skrive på! Akkurat den følelsen glemmer jeg aldri, men etter å ha jobbet i bransjen siden 1984, er jeg så vant til å holde munn, at jeg ikke sa det til en levende sjel før intensjonsavtalen var underskrevet. Og selv da var det bare de aller, aller nærmeste som visste det.
10. Hadde du sendt inn noen manus til forlag før, eller var du så heldig at de likte ditt manus første gang du sendte inn?
Jeg var så heldig at de likte det med en gang, men derfra til en ferdig serie, er det mye arbeid. Førsteutkastet er bare et utkast, og det jobbes intenst redaksjonelt med våre manus, slik at de skal bli best mulig.
11. Vil veldig gjerne høre litt om hvordan er vanlig arbeidsdag for deg er, har du noen faste rutiner? Satt opp egne skrivetimer i løpet av dagen, eller skriver du med en gang en tanke dukker opp?
Jeg er veldig kjedelig når det kommer til arbeidsrutiner. Står opp og spiser frokost ganske tidlig om morgenen, og så begynner jeg å jobbe. Som serieforfatter må du være strukturert, og prøve å skrive selv om du har den berømmelige skrivesperren. Vi har stramme tidsfrister og lite tid å somle bort. Noen ganger jobber jeg utover kvelden, men nattejobbing har jeg slutta med. Ellers bruker jeg mobilen flittig til å notere tanker som dukker opp, og det er ofte greit å la de tankene få hvile noen timer. For det er ikke alltid de er så geniale som jeg tror der og da.
12. Har du noen gode tips til de som prøver å skrive en romanserie selv nå, i håp om å få sendt inn et manus til et forlag? Hva føler du de bør vente seg i denne bransjen?
Les, les og les enda mer. Ikke nødvendigvis romanserier, men alt mulig fra fagbøker og historie, til ukeblader og blogger på nettet. For jo mer du leser, desto lettere blir det å fortelle historien din skriftlig. Og jo bedre du skriver, desto større sjanse er det for å bli antatt.
Er de så heldige å bli en av dem forlaget vil jobbe videre med, så kan de forvente seg masse hardt arbeid, men samtidig vil de også oppleve mye moro. Og så tror jeg vi serieforfattere er ekstra heldige ved at vi har så nær kontakt med leserne våre. Det er jo den aller triveligste biten ved jobben, for det er jo leserne vi skriver for.
Et tips fra Dorthe er å lese faktabøker 🙂
13. Research er jo en veldig stor og viktig del når man ønsker å skrive en romanserie, og for å få inspirasjon, hvilke midler er det du bruker mest i din research? Har du noen gode tips til hvor spirende forfattere bør lete etter inspirasjon?
Å gå en tur på historiske tomter er alltid nyttig. Enten det er museum eller et parkanlegg ved en gammel lystgård eller noe helt annet. Ellers er det mange fine bilder på digitalt museum, og jeg anbefaler alle å ta kontakt med historielaget i området du skriver fra. Her finnes det mange hjelpsomme og kunnskapsrike folk. Nasjonalbiblioteket har en nettside der man finner mye stoff, og i tillegg finnes det masse spennende litteratur på biblioteket.
Dorthe foran Gulskogen Gård i Drammen.
Gulskogen gård er en gammel lystgård.
14. Hadde du lest noen romanserier før du begynte å skrive dem selv? Isåfall: hvilke? Og har du en favoritt?
Jeg hadde bare lest en og annen enkeltbok, så jeg har ingen favoritter, men jeg hadde lest utallige ukebladromaner. Til mitt store hell vokste jeg opp med en mor som oversatte romaner for Bladkompaniet og var romankonsulent for ukebladet Hjemmet. Dermed hadde jeg fra tidlig alder av tilgang på enorme mengder av utenlandske ukeblader og romaner, noe som var perfekt for en lesehest som meg.
15. Hvis noen vil på en liten vandring i Losbarna og/eller Seterliv sin verden, hvor vil du anbefale at de begynner, og hva anbefaler du at de får sett? Er det noen vesentlige plasser eller bygg du føler de burde se da? 🙂
Losbarna: Ta en tur ut på Verdens ende og still deg ved siden av statuen av sjømannshustruen og se ut over sjøen. Gjerne en dag med blåst og regn. Da får du et inntrykk av hvordan livet må ha artet seg for dem som levde den gangen. Og kjør gjerne nedom Havna hotell og se om noe virker kjent.
Sjømannshustruen ved verdens ende.. (Bildet er fra no.tripadvisor.com)
Seterliv: Om sommeren har Nes historielag noen flotte vandringer på Nesbyen, der man blir kjent med Gamle Nes. Her blir man tatt med til blant annet sorenskrivergården og en del andre steder som historien er blitt inspirert av. En tur til museet på Nesbyen kan også anbefales.
Fra Hallingdal Museum, Nesbyen. (Bildet er fra visitnorway.no)
16. Som vanlig avslutter jeg disse intervjuene med å spør om du har en oppskrift du vil dele med oss? 🙂
I begge seriene inntas det en del formkaker. Det tror jeg skyldes at forfatteren har særdeles gode barndomsminner når det gjelder slike kaker. Yndlingsoppskriften har jeg delt en gang før, men den er så god at jeg deler den igjen.Siden den stammer fra min oldemor, som var bondekone med stor ungeflokk, er det rause mål.
Oldemors aprikoskake
Til 3 formkakeformer
375 g tørkede aprikoser
375 g smør
7,5 dl sukker
3 toppede ts vaniljesukker
6 store egg
3 dl helmelk eller matfløte
12 dl hvetemel
3 toppede ts bakepulver
-Sett stekovnen på 165oC og smør 3 formkakeformer godt.
-Småhakk aprikosene.
-Rør smør, sukker og vaniljesukker hvitt.
-Rør inn egg og melk, og sikt i hvetemel og bakepulver.
-Rør til alt er glatt, og vend inn aprikosene.
-Fordel røren i formene, og stek kakene på nederste rille.
-Etter at kakene har stått i ovnen 1 time og 15 minutter, skrur du av varmen, og lar formene stå i ovnen i 10–15 minutter til. De ferdigstekten kakene hvelves ut av formene og avkjøles på rist. Holder seg lenge hvis de oppbevares i plast på et kjølig sted. Kan også fryses.
Tusen takk for at du tok deg tid til å svare på spørsmålene mine, Dorthe 😀 Helt til slutt legger jeg ved et bilde av Dorthe og jeg, da vi møttes på treffet jeg hadde i Oslo, i regi av facebookgruppa mi Romanserier- Lev i en annen verden en stund
Mimsdal - Min Verden 