En siste hilsen til Laila Ulvseth.

18 mai 2020 fikk jeg en trist beskjed, Laila Ulvseth, en flott forfatter og bokvenninne, var død. Jeg kjente ikke Laila ute i den «virkelige verden», men jeg har hatt mye kontakt med Laila de siste årene etter at jeg møtte henne på det første treffet jeg holdt i Oslo i regi av Facebookgruppa mi «Romanserier-Lev i en annen verden en stund». Laila var ikke bare forfatter, hun var en ivrig leser også. Og jeg har skrevet et intervju med henne angående bøker, her på bloggen. Dette intervjuet kan dere lese HER

Jeg hadde ikke snakket mye med Laila før det, men jeg visste hun hadde skrevet en romanserie som het Elisabeth, og jeg visste hun var ganske aktiv i gruppa mi på Facebook. Laila var en av de første forfatterne som meldte seg inn i gruppa mi da jeg startet den, og noe av det første hun skrev til meg, var at hun gjerne ville sende meg en signert bok fra Elisabeth serien hennes. Jeg ble kjempe glad for dette, og jeg kan nok takke Laila for at gløden for romanserier, vokste mer og mer. Jeg ble kjent med flere og flere forfattere og forlagsfolk, og Laila var med hele veien og heiet på gruppa mi og jeg. Dette har jeg alltid satt stor pris på. Gruppa har vokst, og jeg har fått så utrolig mange flotte nye venner og bekjente via den gruppa.

Da jeg kom på at jeg ville holde et romanserie-treff i regi av gruppa, var Laila den første som sa at dette ville hun få med seg, til tross for vonde ben, så skulle hun komme seg til Oslo, og treffe oss. Det var helt ærlig ikke mange medlemmer fra gruppa mi som dukket opp på dette treffet, hehe, men det var veldig mange forfattere som dukket opp, og jeg ble veldig overveldet og rørt over alt Bladkompaniet og NorskeSerier hadde bidratt med til dette treffet. Dette ble starten på en tradisjon der vi prøver å få til et boktreff en plass i Norge, 1 gang i året.

Da vi kom til Bladkompaniets kantine, var Laila raskt på plass, og ville sitte ved bordet jeg var på. Jeg husker jeg følte meg veldig nervøs, og jeg satt lenge og lurte på om jeg skulle tørre å spør om jeg kunne ta et bilde sammen med forfatterne. Men før jeg rakk å spør selv, sa Laila at hun måtte ha et bilde av oss 2. Jeg satte meg på siden av henne, men det var ikke nok, her skulle det klemmes, enten jeg ville eller ikke, sa Laila, for hun var en klemmer! Og bildet ble jo kjempe koselig.

Dette føler jeg viser veldig godt hvordan Laila var, hun var en kjærlig og omsorgsfull person, som visste hvordan hun skulle inkludere alle, og hun var definitivt en klemmer 💖 Etter dette treffet fikk Laila og jeg veldig god kontakt. Vi skrev veldig mye sammen på Facebook, og messenger. Vi hadde mye til felles, blant annet en kjærlighet til svarte katter. Hun hadde sin flotte, svarte katt, «Lillemann», og jeg hadde min svarte katt «Anubis», så mye katteprat ble det jo. Vi hadde også begge et veldig engasjement for musikk, med klare favoritter. Hun kunne skrive om og linke til utallige Queens videoer, mens jeg delte i vei på Hanson og Nightwish. Vi skrev mye om bøker, serier og livet generelt, og vi hadde begynt å planlegge et romanserie-treff vi skulle ha i regi av gruppa, i 2021, og det treffet skulle være i hennes hjemby, Fredrikstad.

Var det noe Laila likte, så var det å diskutere litt. Om det gjaldt alternativ medisin eller dyr, så likte hun å røre litt i gryte, og få meg målløs. Jeg tror ikke jeg har vunnet mer enn 1 vennskapelig diskusjon med Laila, og den diskusjonen handlet om høner. Der klarte jeg å målbinde Laila. Laila var utrolig smart, og flink til å målbinde. Så den ene «seieren» der, den kommer jeg aldri til å glemme 😂

Jeg visste Laila slet med helsa, men jeg var absolutt ikke forberedt på hennes bortgang. Da jeg hørte dette, ville jeg gjøre noe ekstra for Laila, så jeg skrev et innlegg i romanserie gruppa mi, og spurte om noen av de der inne, ville bli med og spleise på en bårebukett til Lailas begravelse. Responsen ble større enn jeg hadde ventet, og både lesere og forfattere i gruppa ville gjerne være med på dette. Det kom inn nok penger til bårebukett, og det ble også penger til overs. Pengene som ble til overs, kom jeg frem til at jeg ville donere til en organisasjon som Laila brant for, og det ble etter å ha satt av 1000kr til bårebukett, overført hele 1500kr til dyrebeskyttelsen avdeling Fredrikstad og omegn. 💖🐾 Jeg kontaktet Asker Blomster AS, og ba dem om en fargerik bårebukett til ca 1000kr, som kunne stå i stil til Lailas fargerike personlighet. Eieren av Asker Blomster, svarte på min forespørsel, og sa han selv var en bokelsker, og han ville oppgradere bårebuketten til en krans, uten ekstra kostnad. Noe som gjorde meg utrolig rørt og takknemlig. Så flott gjort av Asker Blomster 💖 💐 💖 Kransen han laget ble utrolig flott! En nydelig siste hilsen til Laila. Tusen takk for den flotte kransen 💖

Jeg fikk sett et bilde tatt inne i kapellet før begravelsen, og det må sies at det så ut til å være en nydelig begravelse med mange blomster og masse levende lys rundt kista. En stille, og flott stemning.

Jeg er takknemlig for de årene jeg fikk kjenne Laila, bli kjent med hennes varme og gode vesen, og er glad for alle de gode samtalene vi har hatt via Facebook. Må også si takk til de som har tatt seg av hennes kjære katt, «Lillemann» nå. 🐾

Min dypeste medfølelse går til Lailas familie og venner 💖

Takk for alle gode samtaler, og latter etter disse dumme, vennskapelig diskusjonene våre, Laila. Jeg regner med at du nå rocker sammen med Freddie Mercury 🎶

Forfatterintervju med Jeanette Semb

Denne gangen er det forfatter Jeanette Semb som har svart på noen spørsmål. 🙂 Jeanette skriver for tiden på serien Skjærgårdsliv, men denne er snart slutt nå, og  hun skriver nå på nye prosjekter, hun forteller mer om dette i intervjuet under her 😀 Tidligere har Jeanette gitt ut serien Solgård, dette var debutserien hennes. Tusen takk til Jeanette for flotte svar på spørsmålene mine, og takk for flotte bilder 🙂

 

Kan du beskrive med egne ord hva Solgård og Skjærgårdsliv handler om?

 

I Solgård er handlingen lagt til Trondheim i 1892. Hovedpersonen Helene Berg, er oppvokst på en staselig gård på Røros. Da faren hennes dør, overtar onkelen både hus og formue, fordi faren har spilt bort både gård og grunn. Helene må derfor ut og søke jobb, og havner i Trondheim, hos en rik skipsrederfamilie på herregården Solgård. Der møter hun de to tiltrekkende brødrene Lars og Andreas, og deres søster Solveig, som har mistet forstanden da ektemannen døde. En ulykke som ingen snakker om. Helene bekymrer seg for at fortiden hennes skal bli kjent, samtidig som det viser seg at Solgård har sine egne hemmeligheter.

 

Skjærgårdsliv er lagt til Drøbak, i 1909. Søstrene Josefine og Martine kommer for å bo hos tante Tulla etter å ha blitt foreldreløse. I Drøbak Strandhotell, som er naboen til tantens hus, finnes det et rom som ikke leies ut til gjester. Her ble nemlig en kvinne brutalt drept, og det blir sagt at kvinnene som går inn på rom 11, aldri kommer ut igjen … Etter hvert viser det seg at kvinnen på rom 11, står søstrene Josefine og Martine nærmere enn de skulle tro. Og at drapsmannen befinner seg i deres bekjentskapskrets.

 

 

 

Hvordan ble seriene Solgård og Skjærgådsliv til? Hva var det som startet fantasien din? Hvor lenge bar du på ideen til seriene, før de var en realitet?

Da jeg begynte å skrive på Solgård, het serien egentlig Emma kremmerdatter, og handlingen var lagt til Drøbak. Men så utlyste Schibsted en romankonkurranse, lurer på om det var i 2008? De ville ha inn manus der handlingen skulle ligge i Trondheim. Jeg bestemte meg for å delta i konkurransen, og begynte egentlig med ganske blanke ark, bortsett fra at jeg tok med meg en del scener fra Emma kremmerdatter til det nye universet Solgård. Jeg er oppvokst på Tynset, og Trondheim er nærmeste by. Jeg var der mye som barn, og det føltes fint å kunne skrive en serie derfra. Jeg endret en god del på manuset, og jeg skrev inn en skipsrederfamilie som drev Hurtigrutra. Min mormor som jeg sto veldig nær, vokste opp på et sted som het Solgård på Hamar, og det var det som inspirerte meg til navnet på serien. Jeg sendte for øvrig aldri inn manuset til Schibsteds romankonkurranse, men valgte å gi det ut på Aller Forlag i stedet 🙂

 

Med Skjærgårdsliv, så var det naturlig at jeg la handlingen til Drøbak i og med at jeg har bodd her siden 1997. Jeg gikk mye rundt i Drøbak og lot meg inspirere. Drøbak er en koselig liten by, med et hyggelig sentrum, med mye gammel og ærverdig bebyggelse. En dag som jeg gikk en tur i Badeparken, tenkte jeg at her, akkurat her skal jeg legge et hotell. Drøbak Strandhotell, skal det hete, og hotellet jeg skal skrive om, skal bære på en grusom historie. Det ble den spede begynnelse på en serie som skulle bli lengre enn jeg trodde. Men jeg hadde så mye å fortelle om, det kom så mange historier til meg som jeg bare måtte få fortalt.

 

 

Har du sendt inn mange manus og fått avslag, eller var det full klaff på første forsøk?

Det første seriemanuset Emma kremmerdatter, sendte jeg inn til en romankonkurranse i 2007, tror jeg det var. Jeg kom ikke videre. I begynnelsen av 20-årene, sendte jeg inn den ene novellen etter den andre til ukebladene, de aller fleste kom i retur, kun noen få ble kjøpt inn. Da jeg fikk den første romanen på trykk i Allers i 2007, Sommeren på Solstad, var det et gjennombrudd i drømmen om å bli forfatter. Jeg hadde hatt denne drømmen siden jeg var barn, men det har vært mange avslag, og mange nedturer. Men først da denne romanen bli innkjøpt, skjønte jeg at jeg kunne klare det. Det var en utrolig deilig følelse. For det gjelder å ikke gi seg, det å skulle bli forfatter, er hardt arbeid. Man må tåle refusjoner, de aller fleste kjente og etablerte forfattere har blitt refusert. Ikke bare en gang, men mange.

 

Hvem av dine karakterer, synes du ligner mest på deg selv?

Et vanskelig spørsmål. På en måte ligner kanskje Josefine Jørgensen i Skjærgårdsliv mest på meg. Hun kan være litt bekymret av seg, litt hønemor, og det er jeg også. Jeg bekymrer meg for mye, på vinteren sier jeg til barna før de går ut døra, at det kan være glatt ute, og at de må holde seg på beina. Og hver eneste gang jeg går ned en trapp, så er jeg veldig bevist på at jeg skal holde meg på beina, ikke snuble og falle. Mye kan skje i en trapp! 🙂 Det er litt komisk, men dette med trapper og redselen for dem, har jeg hatt siden jeg var liten og selv ramlet ned trappa da jeg var rundt fem år. Jeg måtte på sykehuset og sy, og jeg oppfattet det nok som dramatisk. At jeg holdt på å bli drept av en karusell to år senere, er en annen historie, men kanskje det allerede var da jeg var barn, at denne forsiktigheten grodde frem i meg. Jeg har alltid dette føre-var-prinsippet. Men når det er sagt, så er jeg også veldig positiv, og en veldig glad person. Positiv, glad og litt sånn småbekymret er nok en riktig karakteristikk av meg, og kanskje også av Josefine 🙂

 

 

Har du noen gang brukt personer fra ditt liv, som inspirasjon til en eller flere av karakterene dine? Familie, venner, andre forfattere eller lesere f. Eks?

Både ja og nei. Det har vært viktig for meg å skape mine egne karakterer. Men Tulla Eriksen i Skjærgårdsliv, har jeg faktisk hentet inspirasjonen til, fra en norsk kjent skuespiller. Og så må jeg innrømme at Sverre Andresen i Solgård, han er inspirert av en kjent norsk tv-profil som jeg jobbet sammen med. Han døde dessverre for noen år siden.

 

Skjærgårdsliv nærmer seg jo slutten nå, tenker du å skrive en ny romanserie? Eller tenker du å gå over til Krim?

Planen er at jeg skal skrive en miniserie for Cappelen Damm. Jeg har vist frem ideen, og deler av begynnelsen på første boken i serien. Jeg elsker å skrive serier, den sjangeren ligger så naturlig for meg, og jeg kan være kreativ og virkelig få brukt fantasien min. Og det å både skrive bøker proppfulle av romantikk og kjærlighet, men også med spenning og driv, passer meg glimrende. Men jeg kommer også til å skrive krim. Jeg har en krimbok, som skal ut på markedet i år, eller til neste år. Det er første boken i det jeg ser for meg skal bli en krimserie.

Jeanette med sin bok, «Øyenvitne». Krim fra Hvaler

 

 

Fortell gjerne om øyeblikket du fikk vite at forlaget ville snakke mer med deg da du hadde sendt inn manuset til Solgård, og forlaget kanskje ville gi ut serien din. Hvilke tanker føyk gjennom hodet ditt det øyeblikket?

Solgård sendte jeg inn til tre forlag. Jeg sendte først inn en mail fra det ene forlaget, som fortalte at nåløyet var veldig lite, men at jo, jeg kunne jo godt sende inn manuset. Bare noen dager senere, fikk jeg en mail om at forlaget gjerne ville ha et møte med meg. Og rett etter det, fikk jeg mail fra forlag nummer to, om at de var interessert i manuset mitt. Jeg var hoppende glad naturligvis, endelig, samtidig som det var utrolig kjipt å skulle si nei til to av forlagene. Det ble altså Aller Forlag som ga ut Solgård.

Jeg kan gjerne si litt kort om Skjærgårdsliv også. Jeg kontaktet etter hvert Bjørg Rygh Larsen i Cappelen Damm, og håpet at jeg ikke hadde brent noen broer der. Jeg fikk verdens hyggeligste svar tilbake, og ikke lenge etter var jeg på møte hos dem. Jeg var nervøs, og spent, men ble veldig godt tatt imot. De tente på ideen Skjærgårdsliv med det samme. Å komme til Cappelen Damm, var som å komme hjem, og jeg kan ikke få fullrost det forlaget, og serieavdelingen nok. Det er virkelig godt å være serieforfatter der.

 


Hadde du lest noen romanserier før du begynte å skrive dem selv? Isåfall: hvilke? Og har du en favoritt?

Jeg har faktisk aldri lest en hel romanserie, men jeg har lest mange enkeltstående bøker i en romanserie. Og jeg har lest veldig mange førstebøker. Det finnes så mange dyktige serieforfattere der ute, at det er vanskelig å trekke frem en. Hvis jeg skal trekke frem en serieforfatter som inspirerte meg veldig, så var det Trine Angelsen. Hun var blitt refusert 35 ganger tror jeg, og hun ga seg aldri. Jeg kontaktet henne på mail, og hun var verdens hyggeligste, det var så motiverende for meg, og betydde så mye.

Jeg har i det hele tatt lest mange bøker fra jeg var barn. Det gikk mye i Hardy-guttene, og Nancy Drew. Alle Evi Bøgenæs bøkene selvsagt, og etter hvert gikk jeg over på Agathe Christie. Nå leser jeg for det meste krim, for å få denne sjangeren under huden, men favorittbøkene mine er bøkene til Kate Morten og Lucinda Riley. Jeg håper at jeg en gang i fremtiden skal bli en så dyktig forfatter, at jeg kan skrive slike bøker.

 

Hva er ditt beste tips til noen som ønsker å bli forfatter/serieromanforfatter?

Mitt beste tips til deg som vil bli forfatter, er følgende: Ikke gi opp. Har du en drøm om å skrive, og bli forfatter, så må du jobbe for det. Det er hardt arbeid, men hvis du vil det nok, så får du det til! For det handler om vilje. Jeg hadde aldri greid å bli forfatter, om jeg ikke hadde villet det nok. Helt fra jeg gikk på barneskolen, og drømmen om å bli forfatter, ble tent, har jeg jobbet hardt for å få det til. Da jeg var 33 år, og hadde tre barn i barnehagen, og pendlet inn til jobben min i Oslo, var jeg super frustrert over at jeg fortsatt ikke hadde kommet så langt mht. denne drømmen min. Jeg var en travel småbarnsmor, og hadde vanskelig for å finne tid til skriving. Men så en dag, bestemte jeg meg for å stå opp 1 ½ time tidligere hver eneste dag for å skrive. Og det var altså slik min forfatterdrøm gikk i oppfyllelse. Hvis du setter av plass til å skrive en bokside hver eneste dag, ja så blir det jo på en måte en hel bok i løpet av et år. Ikke gi opp, avslag er som sagt normalt, men til slutt blir du antatt. Om du vil det nok! 🙂 Masse lykke til!

 

Bokanmeldelse, bok 1 i Vingeslag, skrevet av Jane Mysen.

Vingeslag, bok 1. Ny serie skrevet av Jane Mysen.

Jeg var så heldig som fikk være forhåndsleser for Jane Mysen sin nye romanserie, Vingeslag. Jeg fikk tilsendt et manus fra NorskeSerier, og fikk lest denne allerede rundt juletider i 2019. Nå har den endelig kommet ut i bokform til leserne, så nå kan jeg få poste mine tanker rundt førsteboka 🙂

Jane Mysen har tidligere gitt ut romanserien Flammedans, som snart slutter nå. Hun skriver videre på Vingeslag i stedet 🙂

Førsteboka i denne serien var veldig fin. En veldig lun og fin start, der man fikk bli kjent med Maria og familien hennes. Selv de gangene jeg ikke leste i manuset, var spesielt Maria og Helga Urtekone sammen med meg. Jeg tok meg selv i å tenke på dem flere ganger. 


Maria virker som en flittig jente, som bryr seg veldig mye om de rundt seg. Ei ærlig, nysgjerrig og spennende heltinne med ben i nesa. Jeg er spent på å få lese mer om bakgrunnen hennes. Det er mange interressante karakterer i denne serien ser det ut til. Solveig er jeg også veldig spent på, håper hun finner kjærligheten til tross for sin sykdom. 


Helga Urtekone er av det slaget som jeg bare elsker å lese om. Den mystiske damen i skogen, som folk mener kan være ond, men som til tider viser seg å være misforstått. Nå vet jeg ikke nok om Helga Urtekone enda, men jeg gleder meg vannvittig til å lese mer om henne. Jeg kunne gjerne lest en hel serie om henne tror jeg 😂


Det mest spennende i denne serien er jo såklart det store mysteriet rundt Marias mor og hennes bakgrunn. Hvem er det hun flykter fra? Hvorfor er hun så redd for at Maria skal gifte seg? Og hvorfor vil hun ikke fortelle hele sannheten, selv ikke til sin mann? Det er noen av spørsmålene jeg sitter igjen med nå. Jeg skulle gjerne hatt neste bok med en gang!
Selv etter å ha lest ferdig manuset, undrer jeg meg over hva den store hemmeligheten er, og jeg lurer på hva det er Helga Urtekone skal til å fortelle Maria. Akkurat pga disse spørsmålene jeg har, er det ikke noe fordel å være forhåndsleser, for da blir det jo enda lengre til jeg får lese fortsettelsen! 😂 Men nå får jeg i hvert fall snart lest bok 2 😁


Jeg liker serier som har litt mystikk i seg, og jeg vet at Jane er veldig flink på dette i sine serier. Hun skuffer ikke med førsteboka i Vingeslag heller. Hun skriver bra, og klarer å holde bøkene interressante. Mystikk fra første til siste side, akkurat slik jeg liker det!


Jeg gleder meg til fortsettelsen, og jeg håper virkelig at Helga Urtekone dukker opp med en ravn på skulderen!! 😁

Bokanmeldelse , bok 1 av Hav og Himmel

Foto: Inger Monica Stornes

Bladkompaniet har kommet med en ny romanserie, og denne gangen er det en debutforfatter innen sjangeren som har fått gitt ut en ny serie. Hav og Himmel er skrevet av Bente Bratlund, og dette er hennes første romanserie. Bente er kanskje ikke helt ukjent for enkelte til tross for at hun er debutant innen sjangeren, for hun har tidligere gitt ut både dikt og barnebøker.

Hav og Himmel har handling fra Os i Hordaland, og året er 1928. Vi møter 17 år gamle  Magdalena som lever sammen med sine foreldre, hun jobber hardt fra morgen til kveld, og det er ikke mye tid til overs til å være tenåring. Men litt spenning opplever hun da flotte Sander kommer, han og hans splinter-familie lander ved brygga ikke langt fra der Magdalena bor, og de får raskt et godt øye til hverandre. Men splinterne er ikke sett på med gode øyne hos resten av folket i Os. De har dårlig rykte, og jentene må i hvert fall ikke omgås disse sjarmørene som bare lokker og lurer dem. Men Magdalena klarer ikke å holde seg unna Sander, det er noe eget med ham, og hun er sikker på at han ikke er slik som ryktene tilsier.

Magdalena har en veldig streng far, med veldig kort lunte. Hun vet at hvis faren oppdager hva hun og Sander dagdrømmer om, så blir det månelyst. Faren kommer til å eksplodere, og moren kommer til å forgå av skam. Men kjærligheten gjør rare ting med folk, og Magdalena og Sander blir uforsiktige…

Hav og Himmel har en veldig fin historie, en historie som gjør meg nysgjerrig på hvordan fortsettelsen blir. Det er et interressant tema som blir tatt opp, og jeg gleder meg til å lære mer om splinterne som jeg ikke kjenner noe særlig til fra før. Bente skriver bra, men hun skriver på en litt annen måte enn jeg er vandt med å lese i en romanserie. Virker som Bente skal skrive serien i presens, og det er ikke akkurat typisk for denne sjangeren tror jeg. Det var litt uvant i starten, men  så snart jeg ble vandt med denne skrivemåten, så reagerte jeg ikke på det lenger, og det føltes like naturlig som å lese hvilken som helst annen romanserie. Historien flyter fint fremover, og førsteboka hadde ikke mye dødtid i hele tatt. Førsteboka inneholder de viktigste ingrediensene til en romanserie, og jeg tror Bente kommer til å mestre denne sjangeren veldig bra 🙂 

Dette er en serie jeg skal gi en sjanse videre, og jeg skal lese de neste bøkene også. Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med livet splinterne hadde, og jeg gleder meg til å se hva som skjer videre med Magdalena og Sander, og hvordan de skal takle utfordringene som kommer deres vei.

Forfatterintervju med Anne Marie Stamnestrø

På tide med et nytt forfatterintervju, og denne gangen har jeg sendt av gårde noen spørsmål til Anne Marie Stamnestrø, som debuterte i 2017 med romanserien Morgensol. Morgensol ble på 12 bøker.
Jeg skrev en anmeldelse av bok 1 da den kom ut, og den finner du HER om du vil lese den 🙂

Fotoet har jeg fått låne av Anne Marie. Et nydelig bilde av Anne Marie i en laiv rolle som en fin dame fra 1790-tallet.

Les mer «Forfatterintervju med Anne Marie Stamnestrø»

Forfatterintervju med Anita Andersen Strøm

Julefeiringen er over, og jeg bruker alltid 1 juledag til å koble helt av etter julestria. Jeg tenkte derfor at kanskje dere som leser bloggen min, vil slappe av litt med et koselig intervju med Anita Andersen Strøm som har gitt ut sin første romanserie, Jordmor i Nidaros.  Det har pr. i dag blitt utgitt 12 bøker i denne serien. Jordmor i Nidaros ble utgitt i mars 2018, og er debutserien til Anita. jeg var så heldig som fikk være med på lanseringen av denne serien i Trondheim, og fikk møte en forfatter med en utrolig stå-på-vilje,  og med en flott familie 🙂 var kjempekjekt å få hilse på Anita den dagen. Jeg fikk sneket meg til et bilde med Anita også.

På lansering i Trondheim. Foto : Mona Stornes

Les mer «Forfatterintervju med Anita Andersen Strøm»

Forfatterintervju med Pia Pedersen

Nok en forfatter har tatt seg tid til å svare på mine spørsmål, og denne gangen er det Pia Pedersen som er med på forfatterintervjuet mitt 🙂 Tusen takk Pia, for at du tok deg tid til å svare på spørsmålene!

Pia Pedersen gir for tiden ut sin debutserie, Skjebnestier.  Skjebnestier utgis av Cappelen Damm, og det er pr i dag utgitt 10 bøker, men serien er enda ikke ferdig, og vi vet ikke hvor lang serien blir enda. 🙂

Så, over til spørsmålene 😀

 


Les mer «Forfatterintervju med Pia Pedersen»

Bokanmeldelse, Annabella

Annabella er en ny romanserie som kommer ut nå, og jeg har lest førsteboka i dag 🙂 Denne nye serien er en miniserie på 10 bøker, og er skrevet av Christin Grilstad Prøis, som tidligere har skrevet romanseriene Cornelia og Livets Lenker. Den utgis av Cappelen Damm.

Serien har handling fra Tønsberg, og året er 1812.
Vi blir kjent med en vakker jente på 16 år, som heter Annabella. Annabella er i kjøkkentjeneste på Jarlsberg hovedgård, og drømmer om å bli grevinnens hoffpike, da en hendelse tvinger henne til å flykte. Flukten fører henne til Svelvigen, hvor hun klarer å få jobb på et vertshus. Vertshuset styres av den strenge, men omsorgsfulle Johanne.
Les mer «Bokanmeldelse, Annabella»

Serieintervju med Kristina

Jeg poster av og til noen serieintervju med lesere som er med i gruppa mi Romanserier-Lev i en annen verden stund , og denne gangen er det Kristina som har svart på spørsmål. Tusen takk for at du tok deg tid til å svare på spørsmålene 🙂

Kristina har valgt ut Soloppgang , skrevet av Jorunn Johansen, og Sønnavind  , skrevet av Frid Ingulstad, som hennes favorittserier av de pågående seriene som utgis nå, og Jordbærdamene , skrevet av Synnøve Eriksen, som favorittserie av de som er avsluttet.


Les mer «Serieintervju med Kristina»