Forfatterintervju med Anita Andersen Strøm

Julefeiringen er over, og jeg bruker alltid 1 juledag til å koble helt av etter julestria. Jeg tenkte derfor at kanskje dere som leser bloggen min, vil slappe av litt med et koselig intervju med Anita Andersen Strøm som har gitt ut sin første romanserie, Jordmor i Nidaros.  Det har pr. i dag blitt utgitt 12 bøker i denne serien. Jordmor i Nidaros ble utgitt i mars 2018, og er debutserien til Anita. jeg var så heldig som fikk være med på lanseringen av denne serien i Trondheim, og fikk møte en forfatter med en utrolig stå-på-vilje,  og med en flott familie 🙂 var kjempekjekt å få hilse på Anita den dagen. Jeg fikk sneket meg til et bilde med Anita også.

På lansering i Trondheim. Foto : Mona Stornes

Les mer «Forfatterintervju med Anita Andersen Strøm»

Forfatterintervju med Pia Pedersen

Nok en forfatter har tatt seg tid til å svare på mine spørsmål, og denne gangen er det Pia Pedersen som er med på forfatterintervjuet mitt 🙂 Tusen takk Pia, for at du tok deg tid til å svare på spørsmålene!

Pia Pedersen gir for tiden ut sin debutserie, Skjebnestier.  Skjebnestier utgis av Cappelen Damm, og det er pr i dag utgitt 10 bøker, men serien er enda ikke ferdig, og vi vet ikke hvor lang serien blir enda. 🙂

Så, over til spørsmålene 😀

 


Les mer «Forfatterintervju med Pia Pedersen»

Bokanmeldelse, Annabella

Annabella er en ny romanserie som kommer ut nå, og jeg har lest førsteboka i dag 🙂 Denne nye serien er en miniserie på 10 bøker, og er skrevet av Christin Grilstad Prøis, som tidligere har skrevet romanseriene Cornelia og Livets Lenker. Den utgis av Cappelen Damm.

Serien har handling fra Tønsberg, og året er 1812.
Vi blir kjent med en vakker jente på 16 år, som heter Annabella. Annabella er i kjøkkentjeneste på Jarlsberg hovedgård, og drømmer om å bli grevinnens hoffpike, da en hendelse tvinger henne til å flykte. Flukten fører henne til Svelvigen, hvor hun klarer å få jobb på et vertshus. Vertshuset styres av den strenge, men omsorgsfulle Johanne.
Les mer «Bokanmeldelse, Annabella»

Serieintervju med Kristina

Jeg poster av og til noen serieintervju med lesere som er med i gruppa mi Romanserier-Lev i en annen verden stund , og denne gangen er det Kristina som har svart på spørsmål. Tusen takk for at du tok deg tid til å svare på spørsmålene 🙂

Kristina har valgt ut Soloppgang , skrevet av Jorunn Johansen, og Sønnavind  , skrevet av Frid Ingulstad, som hennes favorittserier av de pågående seriene som utgis nå, og Jordbærdamene , skrevet av Synnøve Eriksen, som favorittserie av de som er avsluttet.


Les mer «Serieintervju med Kristina»

Forfatterintervju med Kaja Nylund

Kaja Nylund debuterte med romanserien Rebekka i 2013. Allerede i 2015 ga Kaja ut enda en romanserie, serien heter Perlemor, og hun skrev dermed på 2 serier samtidig. Perlemor blir avsluttet snart, og blir på 32 bøker. Rebekka fortsetter litt til.

I 2017 ville jeg arrangere et lite boktreff i regi av FB gruppa mi Romanserier-Lev i en annen verden en stund ,og det ble litt større enn jeg hadde forventet siden begge forlagene bidro med så mye. Her fikk jeg og noen til i gruppa mi, møte flere av forfatterne fra begge forlag, og vi møtte forlagsfolk. Det var en stor dag for meg, og jeg er evig takknemlig for alle som dukket opp på det treffet. Det var første gang et slik boktreff ble arrangert for romanserielesere, og det har siden blitt en årlig tradisjon for de som er medlem i gruppa mi 🙂 Siden Oslo-treffet, har vi vært i både Bergen og Flekkefjord.
Da vi var i Oslo fikk jeg bl.a møte flotte Kaja Nylund. Jeg må nok innrømme at det at så mange bidro til å få denne dagen så perfekt, og at så mange forfattere dukket opp (det ble flere forfattere enn lesere på det treffet, hehe) gjorde meg litt starstruck, og jeg turte ikke snakke så mye med noen, hehe. 😉 Men for en flott helg det var!! Jeg fikk også møte Nina fra MinBokverden og Tone Loeng som kan så godt som alt det er å vite om romanserier 🙂 Fantastisk kveld!!

Fra boktreffet i Oslo. Kaja, Nina, meg og Tone. Foto : Mona Stornes

Les mer «Forfatterintervju med Kaja Nylund»

Forfatterintervju med Annikki Øvergård

Annikki Øvergård et er pseudonym for Annikki Torgersen og Jan Erik Øvergård. De har sammen utgitt romanserien Rosemalt, som nå er en komplett serie på 25 bøker, og for tiden utgir de nå romanserien Anna Fra Røros , som vi enda ikke vet hvor lang blir. Annikki Øvergård var så greie og svarte på noen spørsmål som jeg har sendt dem 🙂 Tusen takk for at dere tok dere tid til å svare på mine spørsmål 😉 setter stor pris på det.

Grunnen til at jeg stiller spørsmål til forfattere, er for at medlemmene i facebook gruppa mi Romanserier-Lev i en annen verden en stund , skal få bli litt bedre kjent med romanserienes forfattere og hverdagen deres 🙂

I dag var det altså Annikki Øvergård som tok seg tid til å svare på mine spørsmål.

 

Foto : Liv Grådal, Galleri Galåen

  1. Kan dere fortelle med egne ord fortelle hva Rosemalt og Anna fra Røros handler om?

Den første serien vår, Rosemalt, handler om Rebekka som er foreldreløs og har vokst opp sammen med bestemoren. Hennes store ønske er å bli malerinne, og hun møter en ny og vanskelig virkelighet da hun må begynne som tjenestepike på en storgård i Østerdalen i stedet. Vi røper vel ikke for mye, om vi sier at hun i løpet av serien får oppleve å oppfylle drømmen sin om å gå malerskole, og at hun vokser seg til å bli en sterk ung kvinne. Kjærligheten opplever hun i møtet med husmannssønnen Ulf, som bor på uhyggelige Gaupli. Serien utspiller seg i slutten av 1880-årene.

 

Anna er vokst opp i tradisjonen blant de mange sterke kvinnene på Røros, som går hjemme og tar ansvar for hus og hjem, med barn, fjøs og husdyr, mens mennene arbeider i gruva eller smeltehytta. Anna må tidlig ta ansvar på småbruket, der moren sykner hen i sorgen over tapet av Annas far. Selv møter Anna kjærligheten i den unge og litt troskyldige journalisten Johan, som kommer fra Kristiania for å arbeide på Røros. Men det er også en annen mann som får hjertet hennes til å banke litt ekstra, og det får store konsekvenser. Samtidig har hun en drøm å bli en dyktig smed. Denne serien er fra tiden rundt første verdenskrig.

 

  1. Har dere noen planer om å skrive romanserier alene, eller blir det Annikki Øvergård videre også hvis det kommer mer?

Vi føler nok at vi har fått til et samarbeid som fungerer så bra oss imellom, at vi foreløpig ikke har noen planer om å skrive noe hver for oss.

 

  1. Hvordan jobber dere når dere begge to skriver på samme serie? Fortell gjerne litt om hvordan en vanlig arbeidsdag hos dere er

Vi utvikler seriene sammen, diskuterer mye hvordan livene til personene vi skriver om skal utspille seg. Så er det Jan Erik som skriver det første utkastet til nye kapitler, før vi igjen diskuterer om det som er skrevet fungerer. Og da er arbeidet knapt påbegynt. Annikki går igjennom hvert utkast til en ny bok flere ganger, før det går til en konsulent eller redaktør for gjennomlesing og kommentarer. Når vi får manuset tilbake, er det Annikki som tar hovedansvaret for å rette opp og forbedre manuset, før det igjen går til forlaget. Men hele veien diskuterer vi og samarbeider, slik at vi begge skal kunne stå for det ferdige resultatet.

 

  1. Hva er deres største inspirasjon når dere skriver? Hva får ideene til å flomme, og fingrene til å fyke over tastaturet?

Å, det er nesten vanskelig å si. Det kan være så mye. En god bok vi har lest, med en spennende handling. En serie vi har fulgt med i på fjernsynet. Ting vi selv opplever, eller minner fra noe vi har opplevd før da vi var yngre. Men det viktigste er nok at vi begge er utstyrt med ganske livlig fantasi.

 

  1. Med så mye research dere gjør for disse romanseriene, er det noen historier dere husker veldig godt å ha lest om, som dere kan dele med oss?

 

Kanskje ikke noen spesiell historie som vi kommer på sånn i farten, men noe av det vi har lært og fått mange bevis på, er at opp gjennom historien så har det vært mange sterke, kloke og flittige kvinner, som kanskje ikke har fått fullt ut den ære og berømmelse de hadde fortjent.

 

  1. Hvorfor valgte dere å skrive en romanserie, og ikke en enkeltstående roman?

Du kan nok si at dette var litt tilfeldig. Da vi ble kjent med hverandre så viste deg seg ganske fort at vi begge hadde interesse for denne litteratursjangeren, og siden vi begge var glade både i å lese og å skrive, så fant vi ut at vi ville forsøke å skrive en serie sammen. Resultatet ble Rosemalt, et tema som passet fordi Annikki jo selv har malerutdanning, mens Jan Erik er vokst opp på en gård i Østerdalen.

 

  1. Etter å ha skrevet i hvert fall èn komplett serie, pluss èn som pågår nå, så må dere ha fått mange tilbakemeldinger i både aviser og av lesere, er det noen av disse som dere har følt har skilt seg litt ekstra ut?

Først og fremst er vi glade for alle de positive tilbakemeldingene fra veldig mange lesere. Ikke noe gleder oss mer enn å få høre at leserne har hatt gode opplevelser av å lese bøkene våre. Blant de litt pussige tilbakemeldingene, er det når vi får høre fra en av leserne våre at hun er mektig irritert fordi vi har tatt livet av en av bifigurene. Det viser jo hvor sterkt mange lesere engasjerer seg.

 

  1. Har dere noen gang brukt personer fra deres liv, som inspirasjon til en eller flere av karakterene deres? Familie, venner, andre forfattere, lesere?

Vi har nok brukt flere faktiske personer som rollemodeller, men tilpasset så de passer inn i historien. Jan Eriks oldefar var smed og spilte fele, så han er en modell for Annas bestefar, selv om det er ulikheter der også.

 

  1. Har dere en karakter hver, som dere føler minner veldig om dere selv?

Visse likheter finnes nok. Jan Erik begynte som ung journalist på Røros, i samme avishuset som vi har plassert Annas Johan i. Annikki har bidratt med mye av de samme drømmene om å male, som Rebekka i Rosemalt har. Men noen blåkopi av oss selv er ikke disse personene.

 

  1. Har dere alltid full fokus på den serien dere skriver på nå, eller sniker det seg inn litt inspirasjon til enda en romanserie av og til?

Vi har jo alltid noen nye ideer som vi snakker om, men hva det konkret blir til, er ikke alltid så godt å vite.

 

  1. Fortell gjerne litt om den tiden hvor dere fikk beskjed om at dere skulle få gi ut deres første romanserie, hvordan føltes det å få beskjeden?

Da telefonen kom om at forlaget ønsket å diskutere ideen til Rosemalt nærmere, for å gi oss en såkalt intensjonsavtale, var det jo som en drøm som gikk i oppfyllelse. Noe vi ikke helt hadde våget å håpe på, fordi det faktisk er så få som kommer gjennom dette trange nåløyet. I dag er vi glade for at vi den gangen ikke visste hvor mye hardt arbeide som lå foran oss.

 

  1. Har prosessen rundt det å få gitt ut en romanserie, vært slik dere forventet? Eller har det vært vanskeligere/lettere enn dere forestilte dere?

Først og fremst er det nok mye mer arbeide enn de fleste kan forstille seg. Alle manus skal gås igjennom, endres og forbedre, så mange ganger, og man må venne seg til å få tilbakemeldinger som ikke bare er positive. Vi er heldige som kan være to om dette arbeidet, som for de fleste forfattere er ganske ensomt og veldig krevende.

 

  1. Jeg vet Jan Erik har skrevet litt noveller under pseudonym før han ga ut romanserier, kan du fortelle litt om hva du har gitt ut før? Har Annikki skrevet/gitt ut noe før også?

Jan Erik hadde en del noveller på trykk i bladet Western tidlig på 1970-tallet. Dette var mens seriehelten Morgan Kane var som mest populær. Novellene ble skrevet før Jan Erik begynte som journalist, for da ble det ikke lenger så mye tid til å skrive annet enn avisartikler. Annikki har skrevet hele livet, og har også skrevet en hovedoppgave på universitetet, men ikke gitt ut noe før nå.

 

  1. Hva liker dere å gjøre for å koble av mellom skriveøktene?

Vi forsøker å komme oss ut, og nå som vi har fått leilighet på Røros, har vi skiløyper utenfor stuedøra som vi forsøker å benytte oss av gjennom hele vinteren. Ellers har vi stor glede av å lese, og å følge med på spennende serier på TV. God mat og et glass vin hører også med.

 

  1. Også til slutt. Det nærmer seg jul, og jeg lurer på om dere har en juleoppskrift dere vil dele med oss?

Vi har jo en oppskrift på tradisjonsmat i hver bok av Anna fra Røros, og alle oppskriftene ligger på nettsidene www.ingeborganna.no. Skal vi plukke ut en oppskrift som er enkel og rask å lage og som kan passe i disse førjulstider, så må det bli julekake:

 

Du trenger (til 2 kaker):

125 g smør

5 dl helmelk

1 pakke gjær

125 g sukker

1 ts malt kardemomme

1 kg hvetemel

150 g rosiner

1 egg til pensling

 

Slik gjør du:

Smelt smøret og bland i melken, varmes til cirka 35 grader. Rør gjæren ut i den lunkne blandingen. Bruker du tørrgjær blandes den i melet. Elt melet med sukker og kardemomme, tilsett væsken. Deigen skal være blank og smidig, og den skal slippe bollen.

Hev i bollen til deigen er dobbelt så stor, ca. 40 minutter.

Sett stekeovnen på 175 °C. Finn fram en stekeplate dekket med bakepapir, alternativt to godt smurte brødformer som rommer hver seg ca. 2 liter. Vi bruker silikonform, da slipper du å smøre.

Legg deigen på bordet og del i to. Fordel rosinene, rull sammen og elt til en stor rund kake, eller til et avlangt brød som passer i formen. Husk at brødet skal ha plass til å heve i formen. Sett brødene til heving i 30-40 minutter.

Visp sammen egget og pensle kakene. Stek nederst i ovnen til de er gjennomstekte, et godt tips her er å sjekke kjernetemperaturen med termometer, den skal være ca. 95 grader. Hvor lang tid dette tar er avhengig av stekeovnen, vi lot baksten stå i 60 min.

Avkjøl på rist. Julekake smaker ekstra godt med smør og brunost på.

 

Dette bildet er tatt i Sleggveien på Røros, en av de meste fotograferte gatene, men her sett fra en litt uvanlig vinkel.
Foto : Liv Grådal, Galleri Galåen

Tusen takk for flotte svar, og takk for en flott oppskrift! Den må testes ut!

Bokanmeldelse, Storgårdsfruen

 

Tenkte å dele litt tanker rundt den nye romanserien, Storgårdsfruen. Serien er skrevet av Sigrid Lunde, som er et pseudonym for Sverre Årnes, og serien utgis av Bladkompaniet.

Sigrid Lunde har lagt handlingen til Surnadal/Sæterdalen, og året er 1901. De som har lest Lokketoner, Hjertets Røst og Jordmoren av samme forfatter, vil nok kanskje dra kjensel på noen av karakterene som blir nevnt i denne serien, men om man ikke har lest de seriene, så gjør det ingenting, serien står like fint alene 🙂

Allerede i første kapittel var jeg sugd inn i denne handlingen. Jeg hadde så vondt av lille Iselin på 4-5 år, som måtte traske rundt i dyp snø, i tynnslitte klær og altfor store tresko, sammen med broren. To fattige barn som måtte ut i kulda og snøen for å finne noe de kunne stjele og selge, så de kunne overleve vinteren. Ting går ikke helt som planlagt når Iselin har kommet seg inn i et hus for å stjele. Jenta blir oppdaget av huseierne, og livet blir ikke det samme for henne etter den hendelsen.

Vi beveger oss videre til Iselin som 21 åring, hun jobber på prestegården, og det hun drømmer om nå, er å komme seg ut i verden, vekk fra prestegården. Men det er ikke lett å slippe unna presten og prestekona. Hun får beskjed om at Asbjørn (en slektning av presten) vil ha henne til å vaske og gjøre i stand et flott hus som han har kjøpt, og som han skal flytte inn i når han kommer hjem fra en vellykket tur til Amerika. Iselin blir sendt avsted til den forlatte gården, og prestekona sier hun må bo der en ukes tid, alene, for å gjøre i stand alt i huset til Asbjørn kommer hjem fra Amerika. Iselin liker absolutt ikke at Asbjørn har spurt spesielt etter hennes hjelp… Men hun kan ikke motsi prestefrua, og må derfor bare gjøre seg klar til å flytte inn i dette forlatte og nedslitte huset, hvor det noen år tidligere har blitt begått mord.. Det sies at det spøker i huset, at man kan høre en mann som går rundt og sleper en øks etter seg. Hvordan kan prestefruen la henne bo der alene? Allerede første natt alene i huset, hører Iselin at noen som ikke har ærlige hensikter, kommer inn i huset, og der er hun, helt alene, uten noe å forsvare seg med…

Denne førsteboka var virkelig spennende, og ble lest ut samme kveld som jeg begynte på den. Jeg ble sugd inn i historien med en gang, og jeg syntes synd på lille Iselin. Som mor river det godt i hjertet mitt når jeg ser for meg lille Iselin som må stjele og tigge for å overleve, selv om hun ikke vil stjele har hun ikke noe valg. Moren hennes har født 9 barn, og hun er alene med ungene. Ikke alle barna har overlevd det harde livet de er født inn i… De har ikke noe annet valg enn å stjele og tigge.

Det eneste med denne førsteboka, som ble litt uvant når man leser en romanseriebok, er at man hopper en del i tid, både frem og tilbake, man begynner å lese om Iselin som 4-5 åring, og så leser man om Iselin som 21 åring, og deretter tilbake til Iselin som 16-17 åring, også 21 åring igjen. Men selv om det er uvant med så mye hopping frem og tilbake i livet til en person, i en og samme bok , så funker det. Man får en fin sammenheng, og man forstår mer og mer av hva som har trigget Iselin sine innerste frykter og hvordan hun ender opp der hun er når hun er 21 år.

Når det kommer til språket, se er det litt dialekt i boka, men dette er ikke noe problem i hele tatt. Det passer liksom inn der det kommer dialekt. Men for det meste er det skrevet med vanlig bokmål. Dialekten som dukker opp innimellom, gir litt ekstra liv til boka, synes jeg. Det er også tydelig at forfatteren har mange serien bak seg nå, både som Sverre og Sigrid 😉 Han vet hvordan han skal holde spenningen i seriene oppe, og han vet hva de fleste leserne ønsker å lese om. Han er også veldig god på «cliffhangers» 😉

Jeg har allerede startet et abonnement på Storgårdsfruen, og jeg gleder meg til å følge med videre. Jeg er ekstra nysgjerrig på historien i huset hvor Iselin flytter inn for å rydde og vaske, hva som skjedde der, og det kjenner jeg at jeg gleder meg til å finne ut mer om 🙂

Lanseringen av Kjære Lilly

Et veldig forsinket blogginnlegg dette, men bedre sent enn aldri.

5 september var jeg på nok en Oslotur. Denne gangen skulle jeg kose meg på lanseringen for den nye romanserien, Kjære Lilly, skrevet av Marte Csandl-Eriksen.

Min mor og jeg gjorde oss klare og skulle på tur. Det første som skjer når vi har funnet oss en parkeringsplass ved Kjevik lufthavn, er jo at den lille trillekofferten til min mor, viser seg å være ødelagt. Håndtaket løsnet da hun skulle begynne å trille den med seg.. En flott start dette.. 😝 men, vi var allikevel klare for Oslotur, og kom oss på flyet, og avgårde.

Vi tok flytoget fra Gardermoen til Oslo S, og der møtte vi Hanne. Hanne har vært medlem i gruppa mi «Romanserier-Lev i en annen verden en stund» en god stund nå, og vi har møttes tidligere da jeg holdt treff i Flekkefjord. Vi endte med å få tak i en drosje som kunne frakte oss til hotellet, for en trillekoffert som ikke kan trilles, det er litt for irriterende å drasse på opp hele Karl Johan. 😂

Vel fremme på hotellet fikk vi skiftet litt klær og skravlet litt med Hanne. Vi hadde ikke så veldig mye tid til overs, så vi begynte å lete frem Narvesen kiosken som lanseringen skulle begynne hos.

En liten stund spaserte vi rundt, og det at min mor og Hanne valgte meg som kartleser på mobilen, ja det var jo veeeeldig lurt. 😂 Endte såklart med en god omvei, men noe annet kunne de strengt tatt ikke ha ventet seg av meg. Men vi fant frem til Narvesen til slutt, og ikke lenge etter begynte det å dukke opp kjentfolk.

Da vi kom inn var det stilt opp banner med Kjære Lilly reklame på, og et bord med nystekte kanelboller stod klar 🙂

Så var det bare å vente på flere folk, for vi var jo såklart tidlig ute, og blant de første som dukket opp…

Lokalet begynte å fylle seg opp, og etterhvert kom forfatter Marte også. Fikk en kort, hyggelig prat med Marte, før bladkompaniets markedssjef, Astrid, begynte å snakke litt.

Nina fra MinBokverden, og hennes mann hadde også dukket opp på lanseringen. Koselig å se Nina igjen også 🙂

Vi koste oss litt med kanelboller og mingling, før vi skulle ut på tur. Vi skulle på tur i en veteranbuss. En liten sightseeing i Oslo, men det gjaldt å følge med, for den bussen bråket så, at den måtte stoppe før guiden kunne snakke og forklare hva vi så 😂 så det ble litt «jo, det hjørnet vi kjørte forbi for noen minutter siden, der var det…» osv. Men for en morsom tur det var! Folk hoppet bokstavelig talt ut i veien foran bussen da den stod stille, for å få tatt bilde av bussen.

Vi satt en stund i denne bussen, og all ære til sjåføren som klarte å «rigle» seg ut fra feil gate, en gate som var så smal at bussen måtte snu i god gammeldags «Austin Powers» stil.

Men det gikk heldigvis veldig bra, og vi kom oss løs!

Underveis fikk vi masse fin info om Oslo og historien til plassene vi hadde kjørt forbi. Jeg fikk filmet en del live i gruppa mi fra den turen, og vi fikk sett flere plasser som er nevnt i serien Kjære Lilly.

Etter bussturen var det tid for mat og bokbad i kantina hos Bladkompaniet. Her var det mange lesere, forfattere og forlagsfolk som fikk pratet og kost seg med gode smørbrød og god kake.

Etter lanseringen møttes vi en liten gjeng, og vi koste oss i baren på hotellet vårt. Fikk også treffe igjen flotte Silje, som jeg ikke har sett på flere år. En kjempefin dag og kveld.

Neste morgen møtte vi igjen Hanne, og vi koste oss stort med shopping og spising langs Karl Johan 🙂 Det ble en dag med masse «lått og løye», og var en herlig avslappende avslutning på denne turen.

Tusen takk til Bladkompaniet for en fantastisk flott lansering. Det ble en minnerik kveld 🙂

Og takk til den herlige gjengen som samlet seg etter lanseringen. Det ble en perfekt avslutning på lanseringsdagen 💖 jeg håper ikke det blir lenge til neste lansering hvor vi kan møtes igjen!

Og forresten, kofferten fikk min mor fikset før vi reiste hjem igjen. 😂 Så det gikk jo veldig fint.

Bokanmeldelse, Kjære Lilly

Jeg var så heldig som fikk tilsendt den nye romanserie som kommer i hyllene 30 august, serien heter «Kjære Lilly» . Serien er skrevet av debutforfatter Marte Csandl-Eriksen.

Marte har valgt å skrive en romanserie med handling fra Kristiania, i begynnelsen av 1900 tallet. Men i følge Marte skal vi etterhvert bevege oss litt ut av landet også. Mange nordmenn reiste til Amerika på denne tiden, og jeg tror nok at vi skal få følge Lilly, eller noen andre i serien, til Amerika 🙂

Prologen i serien starter i Christiania i 1882, men selve handlingen i serien begynner i Kristiania i 1903. Her møter vi Lilly som lever et ganske så ubekymret liv i hovedstaden. Lilly er vandt med et liv der hun har det hun trenger. Hun liker godt å gå på ball, og serien starter med at hun og bestevenninnen, Emilie, gjør seg klar til å gå på ball. Lilly dagdrømmer om den kjekke og flotte Niels, mens Emilie bare har øyne for Einar. De drømmer begge om forlovelse og ekteskap med disse karene. Niels er sønn av en bankier, han er den eneste sønnen, og han har derfor en god fremtid foran seg, siden han skal ta over etter faren. Einar er musikkstudent, og pianist. Han skal studere i Tyskland, noe Emilie ikke ser frem til i hele tatt, siden han da reiser så langt vekk fra henne, og blir vekke en stund. Emilie og Einar vil derfor forlove seg, men kommer Emilies far, som er byråsjef, og hans kone, til å godta et ekteskap mellom deres datter og en pianist? Lilly sin far og hennes stemor, vil mer enn gjerne se Lilly gift med Niels, men er Niels så fantastisk som han virker? Eller er han for god til å være sann?

Lillys far har fortalt henne at hennes mor, Jenny, bare forlot datteren sin etter hun ble født. Lilly har aldri klart å tilgi sin mor for at hun forlot henne, men hennes far vil ikke fortelle henne noe mer om hennes mor, eller fortiden deres. Lilly klarer ikke helt å forstå hvordan en mor bare kan forlate sin datter.. Hennes far gir henne heller ingen opplysninger om hvor moren er nå, eller hva som egentlig skjedde den gangen moren forlot dem.

På ballet dukker det opp en ung enkefrue, og hun kommer bort til Lilly og sier Lilly er utrolig lik sin mor. De blir avbrutt i samtalen, og Lilly blir stående igjen med mange ubesvarte spørsmål. Kjente denne damen hennes mor? Vet hun hvor hun er? Lilly vil så gjerne vite dette og mer til, men hennes far nekter henne å snakke med enkefruen, han sier hun er en person som elsker å lage drama og splitte folk. Hvem skal Lilly tro på? Hvem kan gi henne svarene hun lurer på?

Førsteboka i denne serien må jeg si var veldig spennende. Jeg var litt redd for at det skulle bli en serie med en veldig søt, pliktoppfyllende jente som liker å stelle seg og gå på ball, men det så jeg jo raskt at det ikke kom til å bli. I denne serien er det tydelig at jeg kommer til å få lese om en jente med ben i nesa, som kommer til å kjempe for at kvinner og menn skal ha like rettigheter, hun kommer til å trosse sin far og sin stemor, og hun kommer til å gjøre det hun kan for å få svar på hvor moren er, og hvem moren er. Hun er nok litt splittet i følelsene sine, hun vil nok veldig gjerne være den perfekte datteren som gjør faren stolt, men hun er nysgjerrig og vil nok trosse sin far for å få svarene hun leter etter. Jeg tror det kan bli mange spennende konflikter og hendelser i denne serien.

Noe jeg likte veldig godt med denne førsteboka, var at jeg fikk et så klart inntrykk av hvem jeg likte og ikke likte i starten av boka, men plutselig ble noen av de jeg likte veldig godt i starten, til noen jeg ikke likte i slutten av boka, og omvendt. Det ble en ekstra flott leseropplevelse siden den oppfatningen jeg hadde av noen av karakterene i starten, ble så forandret mot slutten av boka. Jeg ble i grunnen lurt av disse personene, akkurat som karakterene dette gikk ut over. 🤷‍♀️ En morsom vri at personene i boka så tidlig i en serie, skaper forvirrelse.

Skrivemåten til Marte likte jeg. Hun har en veldig tydelig måte å forklare omgivelser på, skildringene gir mening, og jeg følte at språket ikke var så forfinet. Hun bruker dagligdagse setninger som jeg selv bruker, og det gjør at det for min del, blir veldig lett og greit å lese. Et eksempel er at hun f eks skrev «Jeg kom bare til å tenke på noe vittig, » det at hun bruker ordet «vittig» i stedet for «morsomt», var nok til at jeg smilte litt ekstra, og følte derfor at personen som sa dette, ble mer ekte. Det er jo noe jeg selv sier. 🙂

Marte har klart å skape en verden som gjør meg nysgjerrig, en verden jeg vil bli bedre kjent med. Jeg tror denne serien kommer til å bli en serie med mye spenning, kjærlighet, drama og frustrasjon. Og er det ikke nettopp det som er oppskriften på en god romanserie? Er det ikke derfor vi liker å lese romanserier? 🤷‍♀️😁 Jeg gleder meg til å lese videre, gleder meg til å bli bedre kjent med Lilly, Emilie og familiene deres. Jeg tror også denne tapetseringskaren kan bli et flott bekjentskap etterhvert 😉 Jeg skal i hvert fall kjøpe neste bok, og jeg gleder meg VELDIG til lanseringsfesten for denne serien i Oslo i september.

Hvis du vil lese litt mer om serien, så kan du gå HIT for å lese mer, og eventuelt bestille et abonnement

Har du lyst til å snakke med, og møte andre leseglade? Snakke litt med forfattere, forlagsfolk og illustratører som har en tilknytning til romanserier? Da er du hjertelig velkommen til facebookgruppa mi, Romanserier-Lev i en annen verden en stund. 🙂

Bokanmeldelse, Frostrose

Denne ganger er det Elisabeth Hammer sin nye serie, Frostrose, jeg vil skrive om.

Elisabeth Hammer har skrevet en av mine favoritter, nemlig Skumringstid. Så når Skumringstid var slutt, var jeg glad det skulle komme en ny serie fra Elisabeth rett etterpå 🙂 Det var ikke tvil om at jeg skulle begynne å lese Frostrose, for Elisabeth Hammer skriver så utrolig bra!

Frostrose har handling fra Vestfold, året er 1877. Adeline bor på barnehjem. Hun får for lite mat, har filler til klær og blir slått eller spyttet på for den minste ting. Like før Adeline kan dra derfra for godt, skjer det noe utenkelig, og Adeline må ta et umulig valg.

– Du var ulydig, Adeline, og jeg må straffe deg. Det er ikke fordi jeg liker å gjøre det, sa han, men smilet tydet på at han ikke mente det. – Gjør jeg ikke det, vil de andre pikene tro at de kan slippe unna med hva som helst. Du forstår det?

I denne serien møter man mange barn med forskjellig bakgrunn, det de har til felles er at de er foreldreløse. Man blir kjent med barn på 8 år, og ungdommer på 18 år. Man møter en skikkelig ufordragelig dame som styrer barnehjemmet, og en fæl mann som er til stede når barna skal veve og arbeide. Adeline får dessverre litt for mye oppmerksomhet av disse to, og det gjør ikke livet hennes lett i hele tatt. Nedtellingen til hun blir 18 år er i gang, men det virker som disse to personene ikke vil Adeline skal få reise riktig enda, og små feller Adeline skal falle i, blir satt ut. Klarer Adeline å styre unna fellene, eller blir hennes store mareritt gjennomført, og hun må bli igjen lenger på barnehjemmet, kanskje helt til hun blir 21 år??

Denne førsteboka har en hjerteskjærende historie, men samtidig er det så mange små gleder som lyser igjennom, at man blir varm i hjertet. Måten barna klarer å finne trøst i hverandre, hjelper hverandre og bryr seg om hverandre er enestående. Her har Elisabeth virkelig klart å balansere det vonde og såre med det gode og rørende. Jeg trodde serien kom til å ha en veldig tragisk og trist stemning, men det er ikke den følelsen jeg sitter igjen med etter å ha lukket boka. Jeg følte serien hadde en kjærlig stemning som viser hvor knyttet barna var til hverandre, hvor glade de var i hverandre, og hvor mye de betydde for hverandre.

Jeg ble også veldig glad i de to minste barna på barnehjemmet, den ene jenta som er hjulbent, har fregner og rødt hår, og den andre som har litt for store ører som stikker ut. De får det ikke lett på barnehjemmet pga dette, og jeg får jo bare lyst til å slå armene rundt disse barna og passe på dem. Mennesker kan være så fæle med hverandre….

En serie som dette tror jeg blir en serie hvor man virkelig blir kjent med livet som et barn på barnehjem på slutten av 1800 tallet, på godt og vondt. Jeg gleder meg til å lese videre om Adeline og de andre barna.